Annette Thunold Svae

Alder: 52
  RSS

Om Annette Thunold

Følgere

Et mål med regjeringens rusreform er å bekjempe sosial utstøting, men KrFUs nestleder er uenig i at marginalisert ungdom havner i utenforskap når rusbruken er kriminalisert.

I debatt med meg i Nettavisen svarer nestleder i KrFU Hadle Rasmus Bjuland med at tvungne ruskontrakter ikke fører til marginalisering. KoRus etterspør forskning, men kartleggingen deres av kontraktene viser at marginalisert ungdom faller oftest tilbake i straffesporet. De har blitt møtt med få tilleggstiltak utenom kontrolltiltak.


Med rusreformen vil Regjeringen minske stigma, marginalisering og utstøting. Rusreformutvalget understreker at stigma er en tilsiktet effekt påført via straff. Bjuland ofrer ikke stigma oppmerksomhet. Han legitimerer KrFUs ønske om å opprettholde sanksjoner med reduktiv skremsel om psykosefare, forskeren Wayne Hall påviser cannabis å ha for noen få disponerte individer, ved utstrakt bruk. Bjuland overser forskerens resultat; at cannabis medisinsk sett: “har færre og generelt mer moderate uheldige helseeffekter enn alkohol”.


Den legale statusen skulle tilsi at alkohol er mindre risikofylt enn de forskjelligartede rusmidlene mange misvisende ser under ett; som narkotika. Men alkohol rangerer som det mest skadelige rusmiddelet. En innsikt som ikke betyr at man underkjenner at andre rusmidler medfører potensiell skade. Foreningen for human narkotikapolitikk mener, som KrFU, at lavest mulig rusbruk er et folkehelsemål, men vi vil ha slutt på unødig, splittende og stigmatiserende forskjellsbehandling.


Å avkriminalisere bruk og innehav til eget bruk er et første skritt til likeverdighet. Men rusreformen avhjelper ikke folkehelseproblemet at de ulovlige rusmidlene produseres og omsettes illegalt og tilbys uten verken aldersgrenser, kvalitetssikring eller varedeklarasjoner som kan informere dosering. Når lovlige alkohol drypper på mindreårige tross aldersgrensene, vet de tross alt at varen ikke er metanol og får livsviktig informasjon om styrkeforskjeller mellom øl og brennevin. Det er en ansvarsfraskrivelse når politikere unndrar seg tilsvarende reguleringsansvar for andre rusmidler. I stedet styrer flesteparten ut fra en utopisk tro på at politiet makter å bekjempe tilgangen på det voldsutsatte milliardmarkedet, mens de kun tar fire prosent.


Forebygging blir desto viktigere, men urinprøvetesting setter ungdom i risiko og senker satsing på mindre krenkende metoder. Naturlig cannabis kan spores lenge, men forbindes ikke med dødsfare. Noen unge eksperimenterer i stedet med livsfarlige erstatninger som ikke gir utslag på testene. En dansk studie (Pedersen m.fl.) viser at innsats-intensive metoder med fokus på bakenforliggende årsaker heller enn på kontroll av rusbruken og belønning ved samtykkebaserte målsettinger, gir best resultat. På Island forebygger de med pårørendesamarbeid, større bevilgninger til fritidstilbud, påbudte innetider for unge under 16 år og fritidskort.


Bjuland mener tvungne kontrakter presser ungdom til avrusing, men ungdom har ikke et alvorlig rusproblem bare fordi de har prøvd cannabis på en fest. KrFU må ta høyde for at hjelpetrengende ungdom som ikke bryter et narkotikaforbud oversees eller faller bakover i køen, når kriminalisering medfører at knappe tilbud belastes med ungdom som ikke nødvendigvis trenger hjelp.


Av Annette Thunold Svae

Foreningen for human narkotikapolitikk



Gå til innlegget

Hjelpetrengende ungdom som ikke bryter et narkotikaforbud, risikerer å oversees eller å falle bakover i køer til hjelp når kriminalisering medfører at ressurssterk ungdom opptar knappe hjelpetilbud.

Aktører som Senterpartiet, Kristelig folkeparti og politiet ønsker å opprettholde en straffemulighet overfor ungdom når regjeringen gjennomfører Rusreform – fra straff til hjelp. Men ifølge reformutvalget er det ingen enkel sammenheng mellom kriminalisering og bruksnivå og det mangler evidens for at straffetrussel virker forebyggende.


Politiet avdekker i dag bruk og innehav til eget bruk ved hjelp av stopp og sjekk, tegn- og symptomtester og hund. Pågrepne unge stilles overfor et valg mellom to onder; bot og prikk på rullebladet eller påtaleunnlatelse med vilkår, det vil si ruskontrakt med tvungne urinprøver.


Utekontakter iverksetter kontraktene, men ifølge KoRus Oslo er det flere kommuner som ikke gjennomfører tiltaket. KoRus påpeker at ruskontrakter som alternativ til straff er en faglig omstridt metode med svakt kunnskapsgrunnlag. Den kontrollbaserte metoden utøves dessuten noen ganger av for dårlig kvalifisert personale, i uegnede lokaler. Utekontakt i Oslo og kriminolog Mariell Berg Huse mener tilliten fra ungdomsmiljøene undergraves når utekontakter tillegges roller som kontrollør og straffegjennomfører. Manglende frivillighet kan føre til varig mistillit overfor involverte foreldre, myndighetene og hjelpeapparatet.


Det spørs om frykt for opphausede – men tvilsomme – signaler, avkriminalisering eventuelt skulle sende, er verd prisen. Med henvisning til internasjonal forskning skriver reformutvalget at: “de fleste unge mennesker som eksperimenterer med narkotika avslutter bruken på egen hånd”. Mens en fersk tvillingstudie (Motz m.fl.) påviser at kontakt med rettssystemet i ung alder fremmer utviklingen av en kriminell løpebane.


Politiet hadde en storstilt aksjon på videregående skoler i Bergen i 2014. Førti ungdommer valgte ruskontrakt. På Forebygging.no skriver Huse: “Majoriteten…, var ikke ungdom i marginen, slik målgruppen til oppsøkende tjenester tradisjonelt har vært. ...Mange av disse har allerede store nettverk og ressurssterke familier som kan mobiliseres av andre.” Hun frykter utekontakter blir institusjonalisert som oppfølgertjenester for bestillingsoppgaver og at målforskyvningen går ut over ordinært oppsøkende arbeid utekontakter foretar på skoler og risikoarenaer.


Med lovbrudd som verktøy for å avgjøre hjelpebehov overbelastes knappe hjelpetilbud med ressurssterk ungdom som en sjelden gang eksperimenterer med illegale rusmidler. På bekostning av reelt marginaliserte eller unge i ferd med å utvikle alkoholrelaterte eller andre problemer.


Ruskontrakter er ikke frivillige når kontraktsbrudd møtes med en straffereaksjon. Tvangslovutvalget sier det må det forevises ekstra tilbakeholdenhet med å bruke tvang siden unge kan komme i en mer underlegen stilling overfor tiltaksutøverne, enn voksne. Reformutvalget påpeker at urinprøvetesting er både krenkende, inngripende og lite forholdsmessig, overtredelsen tatt i betraktning. Rustesting er dessuten risikabelt. Cannabis kan spores lenge, men forbindes ikke med dødsrisiko. Noen unge eksperimenterer i stedet med livsfarlige stoffer som kan spores kun noen dager eller ikke gir utslag på testene.


Sanksjonsbaserte løsninger framstår som sparetiltak; ja, en lite kunnskapsbasert sovepute. En dansk studie (Pedersen m.fl.) viser at innsatsintensive metoder med fokus på bakenforliggende årsaksforhold heller enn på selve rusbruken, gir lavest tilbakefall. Reformutvalget viser til positive effekter når ungdom får belønning for å oppnå samtykkebaserte målsettinger. På Island forebygger de med økt pårørendesamarbeid, større bevilgninger til fritidstilbud, påbudte innetider for unge under 16 år og fritidskort. 


Alle unge er ikke endringsvillige og de må akseptere begrenset autonomi. Men straff medfører stigma og rammer sosialt skjevt. Foreningen for human narkotikapolitikk støtter derfor reformutvalget når de mener: “at det gjennom helse- og sosialfaglige intervensjoner vil være mulig å motivere den unge til å reflektere over sin rusmiddelbruk, og til å redusere eller avslutte denne, selv uten en straffetrussel.”


Gå til innlegget

Helseskadelig cannabisforbud

Publisert rundt 2 måneder siden

Cannabisbrukere opplever helse- og kontrollskader som kunne vært unngått, om staten tok sitt reguleringsansvar for cannabisprodukter på alvor.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet lanserer Helsedirektoratet en informasjonskampanje for å forebygge cannabisbruk i april (utsatt grunnet pandemien). Kampanjen vil fokusere på nøytral, oppdatert kunnskap om stoffets helsemessige skadepotensiale, men vil neppe ta opp tilleggsskader forårsaket av at stoffet produseres, transporteres og omsettes illegalt, eller at brukerne opplever såkalte kontrollskader. Den slags kunnskap har ikke vært etterspurt under forbudspolitikken.


I motsetning til en million månedlige alkoholforbrukere, opplever hundre tusen nordmenn som bruker cannabis at staten fraskriver seg ansvar for regulering, utover å sette politiet til å hindre bruk og salg. Men politiet tar kun fire prosent og det øvrige markedet er i praksis helt uregulert.


Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika EMCDDA fremhever i en rapport at nye og mer potente cannabisprodukter må informere reguleringsdebatten. Ulike aktører peker på økt potens som et argument for et fortsatt forbud. Men det er en ansvarsfraskrivelse når staten kunne krevd at produsenter fremskaffer varedeklarasjoner som oppgir styrken på virkestoffene, men i stedet insisterer på en politibekjempelse som ikke fungerer.


Uten varedeklarasjoner er det vanskelig å dosere forsvarlig. Når mattilsynet i tillegg ikke utøver kvalitetskontroll utsettes forbrukere for smitte- og annen helsefare. De færreste utvikler problembruk, men ansvarsfraskrivelsen rammer også de som bruker sporadisk.


En studie (Ghosh m.fl.) kartlegger folkehelseutfordringer Colorado står overfor, etter å ha legalisert cannabis for rekreasjonsbruk i 2014. De viser til at illegale cannabisprodukter har vært forurenset av bakterier, tungmetaller, ulovlige sprøytemidler, mugg og helseskadelige blandematerialer. En annen studie (Pérez-Moreno m.fl.) påviste at hele 88 prosent av undersøkt gatehasj i Madrid inneholdt Aspergillus og/eller E-coli bakterier. E-coli-smitten har sannsynligvis oppstått gjennom smugling i kroppen.


Å forby cannabis innebærer altså potensielt alvorlig helsefare. At brukerne risikerer verre helse når de likevel bruker stoffet, er en konsekvens av forbudspolitikken som må stilles opp mot de gode hensikter. Kostnadene ved bøter, fengsel, tap av førerrett og arbeidsmuligheter kommer på toppen av skader den enkelte kan få av selve cannabisbruken. Det oppleves traumatisk når politiet ransaker kropp, hjem eller avlytter telefoner. Kontrollen slår usosialt ned og det oppstår nedbrytende mistillit i relasjoner mellom brukere, pårørende og hjelpeapparatet. Forbudet forener dessuten brukerne i et stigmatisert, helseskadelig utenforskap med tendenser til mer risikofylte bruksmønstre, mens ungdom som rekrutteres har kort vei til en kriminell løpebane gjennom ulovlig cannabisomsetning.


I sin rapport skriver Høies rusreformutvalg: “byrdene ved bruk av straff må stå i rimelig forhold til straffens utilsiktede virkninger” og det må: “kunne sies å hefte en sterk tvil ved påstanden om at straffebud mot narkotika…, har en påviselig preventiv virkning.” Det foreligger ikke empirisk belegg for å hevde at verken den foreslåtte avkriminaliseringen eller ytterligere legalisering av cannabis nødvendigvis fører til økt bruk.


Forbudspolitikken påfører altså skade til ingen nytte. Det på høy tid å revurdere et samfunnsmessig kostbart forbud som har negative helsemessige ringvirkninger, og heller undersøke hvordan å kunne forebygge helseskader gjennom gode reguleringsmodeller på et lovlig marked innover i fremtiden.


Annette Thunold Svae

Foreningen for human narkotikapolitikk Vestland

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2742 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1210 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere