Anne Kristin Bruns

Alder: 54
  RSS

Om Anne Kristin

Følgere

Språklig forsøpling

Publisert 7 dager siden - 236 visninger

Plakatene som er satt opp langs barns skolevei over hele Rogaland i regi av Helsedirektoratet med «Bruk kondom din P**K» og «Bruk kondom di F***E» reagerer KrF Kvinner på. 

Negativ virkning. 

Når mine barn på 13, 10 og 7 år spør meg: «Hvorfor står det bruk kondom din pikk?», «Hvem har hengt det opp på busskuret?», «Det er ikke fint å kalle folk pikk», skal jeg da svare barna mine at «Det er helt greit så lenge det er en vittighet, et språklig virkemiddel eller tjener en god sak»? 

På barneskolene er det en trend at elever betegner hverandre med svært krenkende ord av seksualisert art. Dette har svært negativ virkning på klassemiljøet og er vanskelig for lærerne å få bukt med. Seksuell trakassering er et hett tema i dagens mediebilde. Ofte blir både pikk og fitte brukt mer som skjellsord enn å karakterisere et kjønnsorgan. 

Ungrapport viser at seksuelle krenkelser ikke har blitt et mindre problem de senere årene. Nesten hver tredje 18–19-årige jente har en eller annen gang i livet opplevd en kroppslig, seksuell krenkelse. – Et stort samfunnsproblem, sier forskere. 

Vi stiller oss totalt uforstående til at Helsedirektoratet legger seg på samme linje, og dermed legitimerer en destruktiv språktrend. Det er en skam at en offentlig etat driver med språklig forsøpling i etterkant av metoo. 

Pornospråk. 

I informasjon rundt kampanjen står det at Helsedirektoratet ønsker å nå 18–30 åringer som er i faresonen for kjønnssykdommen gonoré. Vi er enig med mobbeombudet i Rogaland som er skeptisk til om det når frem, og er usikker på om ungdomsgruppen bruker slike betegnelser på kjønnsorgan. Hun sier at dette er pornospråk. KrF kvinner kunne ikke vært med enig. 

Vi ber om at plakatene fjernes umiddelbart og at Helsedirektoratet i fremtiden benytter seg av siviliserte uttrykksformer for sine kampanjer.

Trykket i Vårt land 12. juni 2018

Gå til innlegget

Eg trur dei vil høyre om Gud

Publisert 4 måneder siden - 156 visninger

Eg trur dei vil høyre om Gud

 

Ein vanleg ettermiddag tek eg med meg kaffikoppen og set meg på trappa til naboen min. Far hennar har nyleg døydd og det er naturleg å snakke om livet, døden, det å vere mor og korleis det går med borna. Samtalen kjem også innom temaet tru. Eg deler nokre av mine erfaringar og vi er opne og ærlege. Ei stund uti samtalen seier ho med eit sukk : ” Det er så få stader der eg kan snakke om tru  i samfunnet vårt”. Vidare seie ho: ” Eg kan kontakte ein prest, men det er eit stort steg, så det gjer eg ikkje”. Ho seier at grunnen til at vi sit her og snakkar nettopp om tru, er at ho veit kvar ho har meg. Det er naturleg å stille spørsmål.

For ei tid tilbake vart eg utfordra av ei som sa at ho hadde snudd sin måte å tenke på.

Ho hadde tenkt at andre ikkje vil høyre om det ho har erfart, lese og sett i livet med Gud. Kvifor ikkje? No hadde ho byrja å tenke annleis.

- Eg trur at dei eg møter har lyst å høyre om mitt liv med Gud!

Ho hadde då fått ei heilt annleis haldning til både synet på si eiga tru og til dei rundt henne.

Hennar historie utfordra meg og eg bestemte meg for at slik vil eg også tenke og leve. Etter dette har mi haldning til menneske eg møter på bussen, på butikken, på jobben og i nabolaget endra seg stort når det gjeld å snakke om tru. Eg har fått mange fleire samtalar om tru dei siste åra enn eg har hatt i heile mitt  liv.

 

Kvar kan vi snakke om tru?

I etterkant av samtalen med naboen min har eg tenkt mykje på dette. Kva arenaer har vi for å snakke om tru utanom kyrkjer og bedehus? Korleis kan vi legge til rette for slike samtalar? Kvardagssamtalar, om livet, om det å vere mor og om døden.

Trua er svært viktig for meg som kvinne, kone, mor, kollega, syster, ven og politikar. Eg vil ikkje dele livet mitt opp i områder som familieliv, kristenliv, arbeidsliv eller fritid og plassere trua i enkelte av disse. Eg ønske å vere den same, uansett. Kanskje må trua få ei litt anna uttrykksform, men eg vil at alle skal kjenne meg igjen. Eg har eitt liv!

Eg ønske å dele dei gode opplevingane eg har erfart og tekstane eg har lese. Eg vil dele livet med andre slik at dei forstår og får tak i det eg har møtt og sett, lært og hatt nytte av i livet.

Som sosialarbeidar har eg møtt menneske i ekstremt sårbare livssituasjonar. I samtalar med klientar, har trua på noko større, noko som kan hjelpe og trøyste vore viktige. Mange har uttrykt eit sakn over å ikkje kunne snakke om lengsel og håp i forhold til ei tru særleg når livet røyne på. Då er det godt at dei veit at der er nokre som dele same trua.

 

Men kva med trua i det offentlege rom?

Kvifor er det så mykje meir naturleg å seie ”God bless you” til ein amerikanar enn å seie «Gud velsigne deg» til en nordmann?

Eg undre meg over kvifor eg synest det er så vanskeleg å snakke om tru i eit land som bygge på dei kristne og humanistiske verdiane. I eit land som har hatt ei statskyrkje i fleire hundre år, og der ein ser kyrkjer og bedehus i alle bygder og byar. Kva har skjedd? Har vi som trur marginalisert oss sjølve og trua vår og gjort det unaturleg å snakke om tru? Noko av svaret er ja. Eg har trekt meg tilbake og ønske ikkje å bli sett i ein bås, og eg trur ikkje eg er åleine. 

Frå 2011 har eg vore engasjert i politikken. Her er trua ein viktig motivasjon. Det held meg oppe og gjev styrke, men eg har også erfart å bli karikert både av politikarkollegaer og pressa med eit snev av forakt. Dei som kommentere mine innlegg kan bruke bibelsitat på ironisk vis og påstå at eg har fariseiske eller moralistiske haldningar. Nyleg var det en redaktør som skreiv at det var ein «eim av møllkuler og gammelmannskonservatisme» over mitt forslag om at alle born i kommuna skulle få tilbod om julegudsteneste. Er det rart ein blir varsam med å sleppe forslag om tru fram i det offentlege rom? Korleis skal ein reagere? Med same mynt eller heller overraske med godleik? Eg har gjort begge deler, og har nok mest tru på det siste.

Samstundes har eg opplevd at mi tru har blitt respektert og anerkjent. 

Det som er utfordrande er at eg kan trekke meg  frå diskusjonar om tru, særleg i debattspalter og i media. Eg trur det er fordi meiningsutvekslingane ofte er på eit teoretisk og akademisk plan. Det handle meir om å meine det rette enn å leve rett.

Likevel trasse eg min eige motstand og hive meg inn i debatten, fordi eg meiner at denne saka er så viktig. Eg meine at tru må vere ein viktig og naturleg del av liva våre, samfunnet vårt, og dei verdiane vi byggjer landet vårt på. Eg vil framsnakke tru i det offentlege rom på same måten som i heimen og i nabolaget.

Kva seier dette meg?

Det starte med meg sjølv, med mitt liv og korleis eg tenkjer. Det starte også med at eg har ei tru på at Guds Ande er med meg og kan leie meg til menneske som vil høyre om mi tru. Då må eg tenke at menneska rundt meg også har eit ønske om å snakke om Gud, Jesus og trua. Det kan starte med kaffikoppen på nabotrappa....

 

 

 

 

Anne Kristin Bruns

Anne.kristin.bruns@stavanger.kommune.no

+4797976136

https://www.facebook.com/annekristinkrf/

https://www.facebook.com/annekvbruns

instagram: annekbruns

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 9 timer siden / 81 visninger
0 kommentarer
Endetid skrevet av Derek Prince.
av
Knut Rasmussen
rundt 12 timer siden / 92 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 635 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 16 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 17 timer siden / 169 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 17 timer siden / 837 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1293 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1293 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1293 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1293 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 7 timer siden / 87 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1293 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Karl Yri kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1293 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1293 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1293 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Les flere