Andreas Wahl Blomkvist

Alder: 30
  RSS

Om Andreas Wahl

Følgere

Publisert rundt 1 år siden

@Tor Albersten: Svenske medisinsk-etiske råd har ikke – i sin rapport – funnet noe som tyder på en slags kulturmoralsk utglidning etter 16 år med legalisering. hvordan vet du at en negativ og grufull skråplaneffekt tiltrer først om flere ti-år? Denne profetifortellingen må sannsynliggjøres og vises, ikke hypotetiseres. Sant, man kan alltid si «bedre føre-var enn etter-snar», men med den holdningen, så er vi handlingslammet. For hvis alle valg med potensielle negative effekter skal forkastes, så inkluderer det å velge status quo.

@Eirik A. Steenhoff: Takk for kommentar. Det er en fantasifull innvending å si at jeg anvender nøye utvalgte kilder når jeg viser bl.a. til en systematisk metastudie publisert i et anerkjent tidsskrift. Vet Steenhoff hva dette vil si? Skal hans egenvalgte anekdote trumfe en systematisk gjennomgang av litteraturen foretatt av forskere i feltet? I så fall må vi tenke nytt om epistemologi og vitenskapsteori. 

Gå til kommentaren

Ikke Gud, Tore.

Publisert rundt 1 år siden
Tore Olsen – gå til den siterte teksten.
Så du mener Gud er korttenkt?

Nei, jeg spør hva du tenker. Jeg er fortsatt interessert i svarene. Hvordan vet du at mening finnes «bare» gjennom åpenbaring? Var det også gjennom åpenbaring? Hvorfor er det så mange som finner mening uten din tro, uansett om de er ateister, polyteister, monoteister (av annen sort enn du er)? 

Gå til kommentaren

Svaret er ikke enkelt

Publisert rundt 1 år siden
Tore Olsen – gå til den siterte teksten.
Jo svaret er enkelt - og, det er BARE gjennom direkte åpenbaring svaret kan bli gitt.  Fornuften har hittil ikke i seg selv maktet å gi et svar, da hadde du hatt det nå.

Dette virker korttenkt. Hvordan vet du at mening finnes «bare» gjennom åpenbaring? Var det også gjennom åpenbaring? Hvorfor er det så mange som finner mening uten din tro, uansett om de er ateister, polyteister, monoteister (av annen sort enn du er)? 

Gå til kommentaren

RE: Bjørn, Hallvard og Elinor

Publisert rundt 2 år siden

@Bjørn David Bratlie: Enig at premisset kan omfatte andre fostre (slik som enda verre trisomier: 13 og 18), men det sentrale er ikke byrde for samfunnet da det er en relativ sjelden tilstand. Det sentrale er  foreningen mellom mors ønsker med sin selvbestemmelsesrett og barnet/familiens kommende livskvalitet. Jeg deler dine tanker om "slippery-slop" til en genomisk seleksjon basert på ønskede egenskaper, men mener altså at kromosomfeil er nokså annerledes enn 10 ekstra IQ poeng eller 1.80 vs 1.70m i høyde. Det handler ikke om "ønskelig" menneskelig genom, det handler om alvorlige tilstander med betydelige fysisk og psykiske begrensninger. Hvis man skal innvende på denne måten, så faller du også i fellen for å påstå at vi "selekterer" når vi fjerner sykdom eller syndromer. Her er det ikke mulig å få i pose og sekk.

Til din andre kommentar: Downs syndrom er ikke arvbart. Hva som er "sykdom" kan diskuteres, men det er mange sykdommer som ikke er "dødelig", men likevel er sykdommer. Det er dog en kromosomfeil med potensielt tidlig dødelig utfall. Fenotypen til genotypen er det som inngår under "syndrom" betegnelsen.

@Hallvard Jørgensen: Takk for en informativ, saklig og hyggelig kommentar. Du er innom viktige spørsmål, og jeg vil for lesernes skyld nevne Humes sammenheng mellom moral og fornuft: reason is a slave for the passions. Jeg følger ikke Hume helt ut, men det er ikke til å legge under teppet at han hadde et fundamentalt poeng i hvordan vi når våre moralske konklusjoner. Det ligger i vår natur og empiri (i vid betydning) at vi bruker fornuften til å sette et koherent moralsk rammeverk som reflekterer i bunn grunn våre iboende preferanser (men jeg ville også sagt at våre preferanser kan guides av fornuften). Jeg anerkjenner at andre har brukt sin fornuft og kommet til andre koherent moralteoretiske systemer enn meg, og at det ikke er mulig å avgjøre per dags dato hvilke som er “empirisk best” (kanskje vi aldri vil). Overordnet ser jeg den etiske debatt som en prosess der hvert system låner og tar fra hverandre, og flertallet trår varsomt, om enn ikke den kan trå voldsomt feil (her er referanser til WWII legitime). Dagens abortlov er, som du sier, på mange måter et kompromiss. 

@Elinor: Takk for kommentar. Jeg mener faktisk "bevissthet", og ikke også evnen til å tolke. Dette fordi vi kan empirisk si mer om evnen til å føle noe enn evnen til å tolke noe hos en skapning som ikke har språk. Artikkelen jeg refererer til oppsummerer hva vi vet om hjernen til fostre ved ulike stadier, og man kan med god begrunnelse i nevrovitenskapelig forskning si at innen uke 23, så er det ingen "sansning" fra et foster. Nevromuskulære reflekser er tilstede før dette, men at et foster kan suge på tommelen sin i uke 12 er meg ukjent: dette mener jeg er først nærmere uke 20 (hovedsakelig fordi den beveger seg ikke og "når ikke til" munnen med sin "tommel" i uke 12)

Gå til kommentaren

RE: Bjerga

Publisert rundt 2 år siden
Joanna Bjerga – gå til den siterte teksten.
Og hvis man tror på sjeler, hva da? Tror du virkelig at ingen opplever lidelse så fremt det gjøres tidlig nok?

Hvis man tror på sjeler, så forstår jeg godt at abort kan oppleves som galt, uansett tidspunkt.

Ja, det tror jeg. Referansen Lee SJ, 2005 viser til en kunnskapsoppsummering av hva vi vet om fosteret sin hjerne og kapasitet til å føle lidelse; den er ikke tilstedet før tidligst uke 23. Før dette skjer det ingenting med hjernen til et foster som tilsier at det er noe som føles. Det er rett og slett for tidlig i utviklingen.

Tror du et foster opplever noe fra første dag? Hvis ikke, når da? 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere