Andreas Wahl Blomkvist

Alder: 28
  RSS

Om Andreas Wahl

Følgere

En irrelevant konklusjon

Publisert 11 dager siden - 1899 visninger

Menneskeverdet­ blir ikke noe mer virkelig av de ­forankringene og begrunnelsene­ som hittil er ­foreslått. Uten ankerfeste.

Aksel Braanen Sterri har forsvart sorteringssamfunnet og abortlovens paragraf 2c, som tillater abort utover 12. uke ved alvorlig sykdom hos fosteret. Morten Magelssen kritiserte Sterri ved å påberope et skille mellom menneskeverd og livskvalitet, hvorpå førstnevnte er iboende og gir alle en identisk rett til liv – uavhengig av livskvalitet.

I mitt innlegg i saken hadde jeg to poeng: 1) At menneskeverd er en fiksjon, i betydningen en menneskelig konstruksjon; og 2) at dette kan implisere en vektlegging av livskvalitet i abortspørsmål ved alvorlig funksjonsnedsettelse og sykdom. Jeg hevder, på linje med Sterri, at kvinner som velger abort ved påvist Downs syndrom (hvilket 90 prosent gjør) kan ha god grunn til dette.

Vekket oppsikt. Dette vekket oppsikt og et mangfold av kritikk, i bemerkelsesverdig bredde. Til påstanden om menneskeverd er en fiksjon, er Odin Lysaker og Erik Lunde uenige; Sturla Stålsett er dels uenig og hevder at menneskeverdet er et «selvinnlysende mysterium».­ Kjetil Fretheim er enig, men foreslår i stedet ordet «visjon»; Bernt T. Oftestad er enig, gitt min «virkelighetsoppfatning»; Henrik Syse er enig, men engster seg for konsekvensene; og Anne Marie Røsting Strand med Siri Fuglem Berg hevder at et skille mellom «verdi» og «verd» gjør den nødvendige ontologiske jobben for dem.

For ordens skyld bør to vrang­lesinger ryddes unna. Først, KrFs Erik Lunde hevdet jeg ville «rydde unna menneskeliv med ’dårlig’ kvalitet», hvilket er en ubegripelig l­esing av mitt innlegg, siden 
det gjorde­ et eksplisitt skille mellom menneskeliv og tidlig foster. For det andre hevdes det at jeg vil ­«avskaffe» (Lunde) ­eller «overse» (Syse) menneskeverdet og at samfunn har det bedre uten. Det stemmer heller ikke – jeg hevder simpelthen at et urokkelig «menneskeverd» i noen tilfeller vil kunne lede til unødvendig lidelse, slik abortlovens paragraf 2c tar høyde for, eller komme i konflikt med vår autonomi.

Ikke virkelig av den grunn. Menneskeverd og -rettigheter er viktige prinsipper som tjener vårt samfunn godt, og dets moralske nytteverdi og viktighet kan begrunnes (slik flere av mine kritikere gjør). Allikevel gjør ikke dette menneskeverdet noe mer virkelig, og hva som blir de moralske konsekvensene er irrelevant for påstandens sannhet. Det er som jeg skulle sagt at en sykkel har to hjul, og Lunde repliserer «nei, for da risikerer vi å falle av». Det er en ignoratio elenchi: en irrelevant konklusjon.

Oftestad og andre hevder at sammenligning til pengeverdi­ ikke stemmer fordi penger kan omsettes til «mat, eien­dom, ting, og så videre», og dermed er også menneskeverd noe virkelig. Her må vi spørre oss hvorfor vi kan omsette penger til ikke-fiktive goder? Dette er fordi salgsmannen vet han kan bruke pengene han får på samme måte. Hva tror Oftestad vi får for en hundrelapp i en kultur som ikke benytter seg av penger? Ingenting, og det er poenget. Selve verdien oppstår i kraft av vår kollektive tro på den.

Forankring. Når kritikerne forsøker å argumentere for menneskeverdets virkelighet ved å «forankre» den i noe ikke-fiktivt, slik som hjernekapasitet, bevisst­het og kroppslige sårbarhet, så er de implisitt i gang med å forsterke mitt ­poeng. For å hente frem Lundes sykkel igjen: det er unødvendig å «forankre» sykkelens eksi­stens i noe annet for å vise at den eksisterer. I en kultur som verken har konsept om sykkel eller menneskeverd, ville det være enkelt å vise at den førstnevnte eksisterer, men vanskeligere å vise «eksistensen» av den andre.

Når det er sagt, bør vi bruke menneskeverdet som en sentral rettesnor for moralske vurderinger. Men vi må også tørre å tenke forbi det imaginære og se på de reelle konsekvensene i form av lidelse og velvære som følger våre valg.

Dessuten vil en nærmere titt på de foreslåtte «ankre» til menneskeverd – kognitiv kapa­sitet, bevissthet, kreative evner – avsløre at ingen av disse­
kan appliseres til et embryo ­eller tidlig foster. Så hvis kritikerne mener menneskeverdet skal ha relevans i sorterings­debatten, slik Magelssen påstår, så bør de «finne på» noe annet.

Andreas Wahl 
Blomkvist

Medisinstudent, 
forsker, 
Aalborg Universitet

Gå til innlegget

Menneskeverd er en fiksjon

Publisert 26 dager siden - 5074 visninger

En fiktiv tro på retten til liv bør ikke stå i veien for at samfunnet tilrettelegger og muliggjør valg om det kommende livets livskvalitet.

(Teksten ble første gang publisert på religioner.no)


DET BLE MYE oppstyr da Aksel Braanen Sterri, i et intervju i Minerva, forsvarte sorteringssamfunnet og tok til orde for at kvinner «skal kunne sortere på Downs syndrom». Torbjørn Røe Isaksen reagerte med «vantro» og statssekretær i kommunal­departementet, Bjørn Laabak (FrP), kalte Sterri en T4-sympatisør.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede gikk et steg lenger og politianmeldte Sterri for hatefulle­ ytringer. Det var påstanden om at «de som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv», som var hovedårsaken til det emosjonelle opprøret på sosiale medier.­ Det er delvis forståelig, siden ­begrepet er tvetydig og kan 
tolkes anner­ledes enn «noe i nærheten av livskvalitet»,­ 
hvilket var det Sterri siktet til.

Likevel, det var avslørende at ingen av kritikerne ble blidgjort av selvkritikken og oppklaringen til Sterri, og at Laabak og andre tilsynelatende ikke ser en forskjell på (1) utryddelse av personer med Downs og (2) arbeide for at færre liv skal bli født med alvorlig funksjonsnedsettelse.

Satt på spissen er det første nazisme, og det andre en bit av moderne medisin. For hva er det vi egentlig driver med, når vi optimaliserer svangerskapet og helbreder sykdommer som angriper fosteret? Vi arbeider for at det kommende liv skal få det bedre – i betydningen av en livskvalitet med færrest mulig begrensninger.

Iboende menneskeverd? En av de mer seriøse kritikerne til Sterri var Morten Magelssen, forsker ved Senter for medisinsk etikk og forfatter av boken Menneskeverd i klinikk og politikk: Bioetikk i lys av kristen tro. Han tolket ikke Sterris uttalelse med en primitiv amygdala-refleks og forstod at Sterris intensjon nok var å snakke om livskvalitet.

Magelssen gjør skillet mellom menneskeverd og livskvalitet eks­plisitt: «Menneskeverdet er iboende, like stort hos alle mennesker, og uavhengig av livskvalitet», skriver han. Denne verdien, som Magelssen og mange andre tror på, gir alle mennesker identisk rett til å leve.

Religiøs oppfatning. En slik tankegang er pragmatisk og gjør saken enkel, men er – slik jeg ser det – et falskt skille. Som ­Yuval Noah Harari påpeker i boka ­Sapiens, så er denne «verdien» og «retten» en fiksjon vi har blitt «enige om». Ingen steder i vår fysiske, biologiske eller psykologiske verden finner vi denne «retten til liv» utover det Homo sapiens tilskriver virkeligheten selv. Det er, i bunn og grunn, en religiøs oppfatning som store ­deler av humanismen deler med kristendommen.

Det kan være at troen – i kraft av sine virkninger i verden – er det beste redskapet tilgjengelig for å oppnå rettferdige og moralske samfunn, men det gjør den ikke mer sann av den grunn. Det er heller ikke den eneste nyttige fiksjonen vi har. Vi tror, for eks­empel, at en hundrelapp er verdt hundre kroner. Men den er bare verdt hundre kroner fordi alle andre tror det samme. Selve verdien ligger i menneskets fiktive tro på penger og dets verdi. Hvis alle sluttet å tro på sedler, så ville også verdien forsvinne.

Velvære og lidelse. Til gjengjeld så er det ikke en fiksjon at mennesker opplever hele spektret fra velvære til lidelse. Det er heller ikke en fiksjon at mennesker samarbeider i store grupper for å bruke de ressursene og egenskapene tilgjengelig for å lage et best mulig liv for seg og sine. Det er også disse to reali­tetene som gjør at de fleste vil si at det er gjennomsnittlig til fordel for individ og samfunn ikke å ha Downs syndrom (eller Edvards syndrom, eller Patau syndrom) sammenlignet med å ha det.

En fiktiv rett bør ikke stå i veien­ for at samfunnet skal tilrettelegge for å avdekke forhold ved fosteret som har store konsekvenser for familie, samfunn og det kommende individ.

Jeg sier ikke i denne sammenhengen at som subjekter lider alle med Downs syndrom mer enn andre. Jeg sier heller ikke at samfunnet skal ta kvinnens valg, eller at vi ikke skal gjør­ livene til de med Downs så gode vi kan.

Allikevel vet vi at mennesker med Downs syndrom er i vesentlig høyere ­risiko for – bare for å nevne noen – kogni­tiv svekkelse, depresjon, ­autisme, aggressiv adferd, tidlig Alzheimer, blodkreft, medfødt hjertesykdom, medfødte misdannelser i fordøyelses­kanalen, synssvekkelse, hørselstap, fedme, diabetes, stoffskiftesykdommer, søvnforstyrrelser, diverse lungesykdommer, ­immundefekter, hyppigere ­infeksjoner, plagsomme hudmanifestasjoner­ og smerter i muskel- og 
skjelett.

Betydelige plager. Noen er svært heldig, og hvis ikke tilstanden belaster familie og helsetjenesten for mye, så vil de bare være mindre produktive enn den gjennomsnittlige borger. Andre vil derimot ha et vesentlig forkortet liv med ­betydelige plager tross flere smertefulle, dyre og invasive undersøkelser og behandlinger. Det som gjør det så vanskelig er at vi ikke vet hvordan et enkelt tilfelle vil slå ut. Og gode anekdoter veier ikke noe mer enn dårlige anekdoter.

Det gjør det heller ikke lettere at skillet mellom verdi og livskvalitet (og dets konsekvenser for samfunn og individet) er en fiksjon. Vi har god grunn til å tro at det er gjennomsnittlig best ikke å ha Downs, både for seg selv, de rundt seg og for samfunnet. Slik jeg ser det, så har Sterri rett i at kvinner har god grunn til å ta abort ved påvist Downs syndrom. En fiktiv tro på retten til liv bør ikke stå i veien for at samfunnet tilrettelegger og ­muliggjør valg om det kommende livets livskvalitet.

(Teksten ble første gang publisert på religioner.no)

Andreas Wahl 
Blomkvist

Medisinstudent 
og forsker, 
Aalborg Universitet

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Naive konvertitter?
av
Frode Thorup
rundt 2 timer siden / 42 visninger
0 kommentarer
Forakt for fakta
av
Une Bratberg
rundt 3 timer siden / 98 visninger
1 kommentarer
Svigermors abort-dillemma
av
Joanna Bjerga
rundt 6 timer siden / 309 visninger
1 kommentarer
Mer nyansert enn fryktet
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 107 visninger
3 kommentarer
Survival of the fittest
av
Arne Berggren
rundt 13 timer siden / 106 visninger
0 kommentarer
Angrep mot kristne
av
Ezzat Gaballa
rundt 15 timer siden / 105 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Mer nyansert enn fryktet
12 minutter siden / 107 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Forakt for fakta
39 minutter siden / 98 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 808 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Angrep mot kristne
rundt 1 time siden / 105 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 808 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 808 visninger
Sarah Nazeem Eriksen kommenterte på
Kjære psykolog, kjære psykiater
rundt 2 timer siden / 115 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Mer nyansert enn fryktet
rundt 2 timer siden / 107 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Finn-Erik Vinje og katolsk helgenforståelse
rundt 2 timer siden / 250 visninger
Torill Born kommenterte på
Kjære psykolog, kjære psykiater
rundt 2 timer siden / 115 visninger
Torill Born kommenterte på
Makt og avmakt i de foldede hender
rundt 2 timer siden / 95 visninger
Chris Svendsen kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 2 timer siden / 808 visninger
Les flere