Andreas Andersen

Alder: 47
  RSS

Om Andreas

Generalsekretær i Misjonsalliansen

Følgere

Om å sette spor

Publisert rundt 2 måneder siden - 253 visninger

431.502 mennesker kan utrette mye og skape store ringvirkninger for mange flere. Det er disse, og ikke Misjonsalliansen, som endrer verden.

Misjonsalliansen ønsker å sette spor av varige resultater – både i enkeltmenneskers liv og i fattige lokalsamfunns evne til å skape en bedre framtid. Vi vil utfordre en systemisk urettferdighet som holder folk nede og som overser de mest sårbare og utsatte.


Når dette skrives har vi nettopp lagt bak oss årets landsrådsmøte, og organisasjonens høyeste organ har godkjent årsrapport og regnskap fra foregående år. Dette er en årlig samling i skjæringspunktet mellom fortid og framtid, mellom det som er gjort og det vi planlegger å gjøre. Men aller best liker vi å se fremover. For Misjonsalliansen har alltid sett fremover. Det er en del av vår ryggmargsrefleks: å bygge på gode erfaringer og deretter å se etter måter vi kan bli bedre. Vi vil nå lenger, vi vil tenke nytt, og vi ønsker å bidra enda bedre til å realisere Misjonsalliansens formål: Å dele tro, fremme rettferdighet og bekjempe fattigdom.


Vi tilhører en gjennomtestet bransje. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene, og vi kan iblant synes det testes og måles for mye og at dette til tider går ut over det strategiske fokuset. Men ved å bruke så mye tid og ressurser på å dokumentere arbeidet vårt, så lever vi ikke bare i håpet om at arbeidet bærer frukter - vi vet det!


Det kan være svært oppbyggelig å lese evalueringer. Vi lærer av dem, og vi tar lærdommen til etterretning. Slik blir det bedre neste gang. Vi har de siste ukene mottatt en rekke eksterne evalueringer som viser at det skapes viktige og varige resultater og positive endringer i tråd med vårt formål.

 

Et helt ferskt eksempel kommer fra Vietnam. Vi har for kort tid tilbake avsluttet prosjektet «Inkluderende utdanning», og vår landdirektør i Vietnam, Jon Ragne Bolstad, forteller at de nylig hadde besøk av utdanningsmyndighetene fra provinsen Tien Giang. De ønsket å gi en offisiell takk for det avsluttede prosjektet som har gitt barn med funksjonsnedsettelser tilgang til rettmessig utdannelse. Representantene fra utdannelsesmyndighetene fortalte at de nå utvider prosjektet fra de områdene Misjonsalliansen har arbeidet i til alle elleve distriktene i provinsen. Arbeidet som ble startet opp i 2005 har fått en rekkevidde som går langt ut over det våre planer og budsjetter en gang la opp til.
Den eksterne sluttevalueringen av prosjektet i Vietnam konkluderer med at folks holdninger er blitt endret og at barn med ulike funksjonsnedsettelser ikke lenger blir stigmatisert eller diskriminert. En spørreundersøkelse viser at 92,3 % av de spurte er enige i at disse barna har samme rettigheter som andre barn.


Bærekraftige endringer trenger vi ikke alltid mange år for å skape, noe en evaluering i Liberia nylig konkluderte med. Bare en tredel av befolkningen i dette landet har tilgang til nok vann året rundt. 43 % av befolkningen bruker ikke såpe ved håndvask, og 62 % vasker ikke hendene sine etter at de har vært på do. Dette har store helsemessige, miljømessige og sosiale konsekvenser. En evaluering av en av våre partnere viser en nedgang i tilfeller av diare og vannbårne sykdommer fra 39 % til 2,9 % fra 2016 til 2017 – og dette er ingen skrivefeil! Nå er 20 nye lokalsamfunn blitt inkludert i Misjonsalliansens prosjekter. Som konsekvens av dette får flere barn skolegang, bedre helsetilbud, gode sanitærforhold og rent vann.


Og aller viktigst: Det handler om håp og nye muligheter for enkeltmennesker. I 2017 ble 431.502 mennesker på tre kontinenter direkte berørt av Misjonsalliansens prosjekter. Disse har igjen barn eller foreldre, og de er del av en storfamilie og et lokalsamfunn. Dermed kan trolig flere millioner mennesker være indirekte berørt. Misjonsalliansens fotavtrykk begrenser seg ikke til det kun våre ansatte eller partnere bidrar med – men først og fremst det disse 431 502 menneskene bidrar med og de langsiktige effektene som skapes av disse.


Som misjonsorganisasjon er vår oppgave å hjelpe lokale kirker slik at tro blir til handling - at troen får hender og føtter. Vi bruker ordet diakoni, og vårt språk er handling. På den måten er Misjonsalliansen med og skaper endringer som varer. Mer tro, mer rettferdighet og mindre fattigdom for så mange mennesker som mulig. Om dette ikke skapes gjennom vårt arbeid, så har vi ingen eksistensberettigelse.

 

Andreas Andersen, generalsekretær i Misjonsalliansen

Gå til innlegget

Den viktige jobben

Publisert 3 måneder siden - 231 visninger

Et av de kraftigste virkemidlene mot fattigdom er å gi mennesker tilgang til jobber der de har rettferdige betingelser og gode arbeidsvilkår. Innen 2020 må det skapes 600 millioner nye jobber (Verdensbanken 2013), hovedsakelig i Afrika og Asia, for å gi levebrød til en voksende generasjon av ungdom som er på vei inn i arbeidslivet. Dette er en formidabel oppgave som ikke kan løses gjennom tradisjonelt misjons- og bistandsarbeid alene.

Når dette skrives er jeg på reise i Sierra Leone og Liberia, og det er 1. mai - arbeidernes dag. De siste ukene har jeg vært på flere reiser i Asia, Afrika og Latin-Amerika og møtt mennesker som på ulikt vis søker etter en vei ut av fattigdom. Noen klarer det, andre ikke. Felles for alle jeg møter er arbeidslyst og arbeidsglede - og et dypt ønske om å være i stand til å forsørge sin egen familie. Dessverre er et annet fellestrekk for de landene hvor Misjonsalliansen arbeider at arbeidsledigheten er høy, og at forholdene for å etablere næringsvirksomhet som skaper arbeidsplasser er svært krevende. Millioner av mennesker må forlate sine familier og reise til andre land for å få seg en jobb som gir inntekt. Når betydelige andeler av et lands BNP er pengeoverføringer fra borgere som arbeider utenlands, er noe galt. 1 million ecuadorianere jobber i utlandet for å sende penger hjem. For Filippinene utgjør inntekter fra borgere som jobber utenlands 27 milliarder dollar (2016), som tilsvarer omkring 50 % av landets totale eksportinntekter.

For de aller fleste som bor i utviklingsland er det en daglig kamp for å få endene til å møtes. Blant de som har en jobb, er normen svært ofte at det dreier seg om usikre strøjobber som er underbetalt og uten vern eller rettigheter.

Arbeidsledighet, særlig blant ungdom i utviklingsland, er en av de viktigste årsakene til fattigdom. Blant ungdom er den 2,5 ganger høyere enn blant voksne. Derfor er det viktig å sette arbeid for unge mennesker høyt på agendaen. Dette er ikke først og fremst en oppgave som kan løses gjennom tradisjonell bistand. 90 % av arbeidsplasser i utviklingsland kommer fra privat sektor (Verdensbanken 2013). Derfor er det svært viktig å forstå hvilke mekanismer som hindrer næringsutvikling i disse landene og hva som skal til for å fremme slik utvikling.

Misjonsalliansen har støttet små bedrifter i 25 år gjennom våre mikrofinansinstitusjoner. I dag støtter vi omlag 150.000 slike bedrifter i deres utvikling gjennom å tilby lån og andre finansielle tjenester. Ideen med mikrofinans er nettopp dette; å støtte lokale grundere i deres initiativ for å skape seg et levebrød. Noen lykkes med å utvikle bedrifter som vokser og skaper mange arbeidsplasser, men mange strever med å få det til å bli til noe mer enn et levebrød for seg selv og sine nærmeste. Det er nemlig ikke slik, som noen har hevdet, at alle fattige er gründere som vil lykkes om de bare får muligheten. Det er lite som tyder på at andelen gründere som lykkes er større i utviklingsland enn for eksempel i Norge. At mange i disse landene forsøker seg på å starte egne bedrifter skyldes at de ikke har andre valg. De aller fleste ville ha valgt å ta seg en jobb, om de kunne velge.

Derfor har Misjonsalliansens begynt å arbeide med spørsmålet om hvordan vi kan bidra til næringsutvikling i våre samarbeidsland, også ut over det vi gjør gjennom mikrofinansarbeidet. Vi tror dette må skje gjennom et tett samarbeid mellom næringsliv i Norge og entreprenører i utviklingsland. Norsk kompetanse og kapital kan være en katalysator for at lokale gründerbedrifter i utviklingsland skal lykkes i et krevende marked.

Et av FNs bærekraftsmål er «Anstendig arbeid og økonomisk vekst». En viktig forutsetning er at bedriftene blir lønnsomme og ikke holdes kunstig i live av donasjoner og milde gaver. Et næringssamarbeid mellom lokale bedrifter, norsk næringsliv og Misjonsalliansen må derfor ha som bærende prinsipp at bedriftene skal lykkes i sitt marked og samtidig sikre gode og rettferdige betingelser for sine ansatte.

Gå til innlegget

Samarbeid med lokale organisasjoner

Publisert 5 måneder siden - 254 visninger

Har norske misjonsorganisasjoner noe merverdi for partnere i Sør?

Vi som jobber i forskjellige misjonsorganisasjoner har nylig mottatt Dignis og NORMEs årlige medlemsstatistikk. Den viser at antall norske langtidsutsendinger og misjonærer er gått ned fra 580 i 2015 til 529 i 2016. Rapporten viser også at mange organisasjoner prioriterer økonomisk støtte til lokale partnerorganisasjoner framfor egne utsendinger. Vi har i tillegg fått resultatet av en evaluering av Norads samarbeid med frivillige organisasjoner og i hvilken grad dette samarbeidet bidrar til å styrke sivilsamfunnet i de respektive utviklingsland. Evalueringen gir norske NGO-er gode skussmål, men konkluderer likevel med at lokale sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør er avhengige av pengestrømmen fra Norge og at samarbeidet med norske frivillige organisasjoner kan være gammeldagse og med skjevheter i maktrelasjonen.

 

Misjonsalliansen har i noen år tilpasset seg disse utfordringene. Vi har valgt nye samarbeidsmåter ute i prosjektene og endret på rollene mellom oss som norsk giverorganisasjon og partnere ute som mottakere. Vi er i dag en partnerbasert organisasjon som støtter selvstendige lokale organisasjoner i Sør. Vi vil utvikle relasjoner til lokale NGO-er, kirkesamfunn eller felleskirkelige plattformer som kjernepartnere. Det har resultert i mer makt og mer midler til de lokale partnerne – basert på gode, langsiktige erfaringer og gjensidig tillit.

 

Et tidsskille og strategisk vendepunkt kom ved etableringen av landkontor i stedet for større fellesskap av tradisjonelle utsendinger. Omstruktureringen var på ingen måte uttrykk for noen reduksjon av det diakonale arbeidet, men derimot en måte å skalere arbeidet for framtidig vekst. Misjonsalliansen ønsket tilstedeværelse på landnivå, men gjennom landkontor, og disse skulle stå friere til å samarbeide med andre partnerorganisasjoner eller interessegrupper enn det eksisterende organisasjonsform tillot.

 

Misjonsalliansen implementerer ikke lenger egne prosjekter, men jobber gjennom lokale partnere. Vi tror vi gjør dette best gjennom å støtte opp om strukturer og organisasjoner som er forankret lokalt, i og blant målgruppen for de prosjektene Misjonsalliansen støtter. En slik modell reflekterer våre verdier knyttet til likeverd og respekt for at folk er aktive aktører i egen utvikling. På den måten er vi med på å styrke sivilsamfunnet i Sør.

 

«Evalueringen viser at partnerne i Sør er like opptatt av det faglige og menneskelige fellesskapet som av pengene de mottar via norske partnere», sa Norad-direktør Jon Lomøy til Vårt Land i forrige uke som kommentar til den ovennevnte evaluering. Det kan vi bekrefte. Mange av Misjonsalliansens partnere etterspør kurs, opplæring og kompetansebygging mer enn penger, og det sier mye om seriøsiteten og ansvarsbevisstheten hos samfunnsbaserte grasrotorganisasjoner vi samarbeider med.

 

Det betyr imidlertid ikke at en direkte overføring av penger fra Norad til organisasjoner i utviklingsland (som Norad-direktøren antyder som en mulig løsning) skaper sterkere eierskap hos partnerne. Vår erfaring er at vi som en NGO og en sivilsamfunnsaktør er med og skaper trygghet og eierskap gjennom de tilbud av kompetanseskapende opplæring vi tilrettelegger. Dessuten gjør vi en jobb som garantist for at midlene benyttes på en god måte. Vi lærer hele tiden, og den læringen kommer partnerne til gode. Vi tror også at NGO-er som oss har et viktig bidrag i å knytte ulike organisasjoner sammen i nettverk som bidrar til samarbeid langt ut over det våre prosjekter legger opp til. I tillegg tror vi fortsatt på betydningen av å ha god kunnskap om lokale forhold, lokal kultur og språk.


Norad-direktøren har et poeng ved tanken på å sluse mer bistand direkte til partnere i Sør, siden så mye penger blir igjen i ulike ledd på veien fram. Men vi som en tilstedeværende NGO kan nå svakere og mer marginaliserte grupper og finne partnere som ikke oppdages av Norad.

 

Vi leter etter partnere som har sammenfallende interesser med oss, primært trosbaserte organisasjoner. De skal fortsette som seg selv, og vi skal ikke gjøre dem til «Misjonsalliansen-organisasjoner». Men vi kommer tettere på målgruppen når vi jobber gjennom slike lokale partnere - og uten å være en del av disse partnernes beslutningsorganer. Samarbeidet er bygget på tillit og er bærekraftig, og et viktig kvalitetstegn for disse lokale partnerorganisasjonene er evnen til å sikre at eierskap til prosjektet ligger hos målgruppen. Landkontormodellen gjør det dessuten lettere å trekke seg ut av et samarbeid dersom vi ser at en partnerorganisasjon utvikler seg i gal retning.

 

Andreas Andersen,
generalsekretær i Misjonsalliansen

Gå til innlegget

Med ønske om et bedre og mer rettferdig nytt år!

Publisert 7 måneder siden - 427 visninger

Vi har så vidt passert årsskiftet, og fremdeles hører jeg ekkoet av englenes «Fred på jorden blant mennesker Gud har glede i». Men det er definitivt ikke fred, og nyhetene bekrefter det til fulle. Likevel skal vi fortsatt kjempe for fred og rettferdighet i den verden vi lever i, og i 2018 skal vi rope enda høyere.

Sammen med flere aktører innenfor kirke og utdanning planlegger Misjonsalliansen en nyskapende fellesmobilisering for rettferdighet. Mange av oss har jobbet lenge med rettferdighet på ulike måter, og nå er tiden kommet for å inspirere, utruste og utfordre hverandre til å nå enda lenger i kampen for at Guds gode tanke om likhet og rettferdighet for alle skal få større gjennomslag her og nå - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Rettferdighetskonferansen skal finne sted i begynnelsen av november i år.


Dypest sett kan ingen instanser, land eller organisasjoner eller intet menneske bestemme eller vedta en allmenngyldig rettferdighet - uansett på hvilket plan det skulle være. Det er vanskelig å påvirke normer og prioriteringer i andre land. Men mange av oss ønsker å være med og skape det, vi vil kjempe for rettferdighet og virkeliggjøre det i små lokalsamfunn og blant sårbare og utsatte grupper. Sammen kan vi sette likhet og rettferdighet på agendaen, og sammen kan vi gjøre denne tematikken betydningsfull – både for oss som jobber i misjonsorganisasjoner og NGO-er og til syvende og sist også for sårbare og utsatte mennesker verden over.


Misjonsalliansen har nettopp startet arbeid i et nytt land og har utvidet engasjementet i Vest-Afrika til også å gjelde Sierra Leone. Vi har et nært og godt samarbeid med Metodistkirken i landet, og biskop John Yambasu, den øverste lederen i kirken, sier dette: - Bibelen forteller meg at Gud bare ønsker det beste for oss. Derfor er det utfordrende å leve midt i smerte, vanskeligheter og konflikter, i krig, ebola og ulykker. Mennesker går til grunne på grunn av uvitenhet, og mange mangler det aller nødvendigste. Når jeg ser ut av kontorvinduet, ser jeg mennesker som lever i smerte og fattigdom. Jeg ser barn uten barndom og ungdom som har gått glipp av utdannelse. På grunn av krig og konflikter! De fikk aldri muligheten. Som kristne kan vi ikke hvile - for vi er kalt til å gjøre en forskjell i verden.


Vi må la oss provosere av urettferdighet - av urettferdig fordeling, av at så mange fattige og sårbare rammes hardt av katastrofer og klimaendring, av at de som syr klærne våre i Kambodsja og Bangladesh tjener så altfor lite, av at millioner av barn ikke har nok mat og en trygg nok hverdag. Og vi skal bli opprørte over korrupte ledere som ikke leder godt og at penger forsvinner i dype lommer.


Når det er så mye urettferdighet og fattigdom i verden, skal vi sammen kjempe for det gode og bruke ressursene på de områdene der vi best kan bidra, og om mulig skal vi gi konstruktive dytt til politiske ledere, demokratiske prosesser og til lokale og driftige mennesker i små lokalsamfunn.


Jesus ble født under fattige kår, og fra første øyeblikk var det menneskene nederst på rangstigen, gjeterne på marken, som fikk høre englesangen og skulle inviteres inn i festen. Juleevangeliet vi nettopp har hørt handler om Gud som bøyer seg ned – som blir sårbar og avmektig og som stiller seg ved siden av oss. Gud holder seg ikke på avstand til lidelse og urettferdighet. Det skal heller ikke vi gjøre! Helge Simonnes, vår nye styreleder, sier det slik i siste nummer av Tsjili, Misjonsalliansens magasin: - Det mest grunnleggende jeg kan si om min tro er at Gud vil oss vel. Men han har lagt verden i våre hender, og i vår verden er det mye som ikke er bra. Lidelsen vil alltid være der. Men vi kan være instrumenter for det gode, og vi kan gjøre noe med det onde.

Godt nytt år!


Andreas Andersen, generalsekretær i Misjonsalliansen

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
3 minutter siden / 1592 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
42 minutter siden / 1592 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1592 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 1 time siden / 1152 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1592 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1592 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1592 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 1464 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1592 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1592 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 2 timer siden / 1152 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1592 visninger
Les flere