Andreas Andersen

Alder: 49
  RSS

Om Andreas

Jeg er generalsekretær i Misjonsalliansen, der vi sammen med våre allierte blant verdens fattige bekjemper fattigdom, fremmer rettferdighet og deler tro. Vi skaper jobber og bygger lokalsamfunn, særlig sammen med funksjonshemmede og undertrykte minoriteter i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Følgere

Tett på

Publisert 6 dager siden

Når kriser inntreffer gjelder det å være tett på dem som rammes. Da spiller kristne ledere en nøkkelrolle, fordi vi er til stede der folk bor og har deres tillit. Men den tilliten kan dessverre også misbrukes.

Denne kronikken stod først på trykk i avisen Dagen den 12. mai 2020.

Vi kristne kjenner hverandre som brødre og søstre på tvers av landegrenser. Vi er til stede i store byer så vel som små landsbyer. Menigheter og kirker er ofte en av få kilder til massekommunikasjon og informasjon, særlig i områder der mange ikke kan lese og skrive. Der informasjon er lett tilgjengelig, så kan kirken spille en viktig rolle som korrektiv mot feilinformasjon og rykter.

I påsken sendte FN-sjef Antonio Guterres ut en invitasjon til alle religiøse ledere om å jobbe sammen for fred og å delta i kampen mot koronaviruset. Det gjør han fordi han ser kraften i å mobilisere religiøse nettverk verden over.

Vår tro danner verdier og prinsipper som vi former våre liv ut ifra. Derfor spiller det en stor rolle hvordan våre ledere forvalter den tilliten de er blitt gitt.

Et eksempel på hvordan denne tilliten kan brukes eller misbrukes så vi under ebola-epidemien som brøt ut i Vest-Afrika i 2014. Perry Jansen, lege med master i global helse, har i Christian Journal for Global Health beskrevet hvordan religiøse ledere der først spredte et budskap av frykt: «Gud straffer oss med sykdom!». Resultatet var en tragedie. Folk skammet seg over å være syke og skjulte symptomene sine. Kristne bidro dermed til å spre sykdom.

Resultatet var derimot tilsvarende oppløftende da man gjennom samarbeid på tvers av Kirkenes Verdensråd, FN, bistandsorganisasjoner og religiøse ledere, fikk snudd fra et fryktbudskap til et budskap av håp. Både kristne og muslimske ledere fant da heller inspirasjon fra egne hellige tekster til å snakke om omsorg for dem som rammes av sykdom, renslighet i møte med døde kropper og andre budskap som styrket smittevernet blant deres etterfølgere.

De nettverkene vi vanligvis bruker til å hjelpe utsatte barn, deres familier og å kjempe for deres rettigheter, har nå kommet til nytte for å formidle livreddende smitteverninformasjon.

Nå under korona-pandemien har mange organisasjoner her i Norge takket ja til regjeringens invitasjon til å flytte statlige bistandsmidler til korona-tiltak. Heldigvis deltar også kristne aktører i denne internasjonale dugnaden. Diakonale organisasjoner som frem til nå har gitt skolegang, kunnskap om klimatilpasset landbruk eller annen langsiktig bistand, gir nå nødhjelp til de mest sårbare iblant oss og mobiliserer sine kristne nettverk til å spre informasjon om smittevern.

For Misjonsalliansens del har vi funnet oss selv midt i kriserammede områder, som Guayaquil i Ecuador, byen der hundrevis av lik ble liggende på gata i flere dager. Her jobber vi blant mennesker med umiddelbare behov og veldig lite mulighet til å planlegge for morgendagen. En fattig alenemor starter ikke opp en ny bedrift med mikrolån når det er portforbud store deler av dagen, familien ikke har mat og barna hennes ikke kan gå på skole.

De nettverkene vi vanligvis bruker til å hjelpe utsatte barn, deres familier og å kjempe for deres rettigheter, har nå kommet til nytte for å formidle livreddende smitteverninformasjon. Vi har også drevet utdeling av varer som folk trenger for å overleve; som mat, medisiner, såpe, vann og lignende. Slik kommer den tilliten og nettverket vi har bygget opp gjennom langsiktig arbeid til nytte, også i en krise.

Spredning av slik informasjon gjennom sosiale nettverk kan virke mindre viktig enn nødhjelp, men faktum er at det kan vise seg å være det aller viktigste vi driver med. Som Andries du Toit, direktør for et forskningsinstitutt i Sør-Afrika nylig skrev, så er det denne typen spredning av kunnskap som har fungert best i kampen mot HIV/AIDS: en type sosial mobilisering, basert på lokal kultur og realiteter, respekt for menneskerettighetene og bygget på håp om forandring.

Mange av menneskene kristne og andre religiøse kan nå frem til gjennom våre sosiale nettverk har få eller ingen andre kilder til informasjon og hjelp. Om vi mobiliserer så utgjør vi en forskjell for hver eneste vi når frem til. Vi redder liv.

Gå til innlegget

Bak lukkede dører

Publisert rundt 1 måned siden

For å stoppe koronaviruset stenges nå hele samfunn ned. For mange barn på Filippinene betyr det økt fare for overgrep, begått av personer bosatt i Norge.

Denne kronikken stod først på trykk i avisen Dagen den 7. april 2020


Et marked der barn kjøpes og selges

Filippinene kalles verdens episenter for handel med direktesendte overgrep, der barn holdes som slaver og daglig utsettes for grove seksuelle overgrep. Nordmenn bidrar til finansieringen av denne industrien, og det som ser ut til å være en enorm økning i antall nettovergrep de siste årene. I 2017 fikk myndighetene i landet rundt 45.000 tips om mulige tilfeller, mens dette antallet økte til 600.000 i 2018 – en økning på mer enn 1200 prosent.

Dokumentaren «Hallikens hus» (NRK Brennpunkt), saker fra TV2 og nylige domfellelser forteller om hvordan norske kunder betaler for å se innspilte eller direktesendte overgrep. En mann fra Troms ble i starten av mars i år tiltalt for menneskehandel og medvirkning til ni voldtekter mot barn under 14 år på Filippinene. Politiet fant også store mengder overgrepsmateriale – minst 21.200 og 1746 videoer.

Økt etterspørsel

Pornosider i vesten opplever økt trafikk etter hvert som folk tilbringer mer tid hjemme i karantene. De som eier denne typen sider sier at de fjerner materiale med mindreårige og ofre for menneskehandel. Sannheten er derimot at det er umulig å vite om «skuespillerne» deltar frivillig eller ikke. Økt trafikk på det mange anser som akseptable pornosider kan dermed øke etterspørselen etter overgrepsmateriale.

Det er heller ikke bare slike pornosider som har økt antall besøkende. Avisen The Guardian kunne i slutten av forrige uke melde at Europol også observerer økt trafikk i miljøene som søker spesielt etter overgrepsmateriale.

Fattigdommen – som nå forverres av at folk ikke får gått på jobb – har hele tiden også vært et fellestrekk i familiene der barn blir utsatt for nettovergrep.

Økt tilbud

Samtidig er våre folk på Filippinene redde for effekten av portforbudet som er innført i landet. Erfaringen tilsier at det som nå skjer vil medføre økt tilbud av overgrepsmateriale i dette mørke markedet, der voksne selger barn som slaver.

Eksempelvis vet vi fra før at handel av barn øker under katastrofer, noe partnere vi jobber med i landet har observert ved naturkatastrofer. Vi vet også at barn i sårbare situasjoner er enda mer sårbare når samfunn ikke fungerer som normalt. Instanser som vanligvis plukker opp overgrep, som skoler, helsestasjoner og barnehager er stengt, og nasjonal oppmerksomhet er generelt sett rettet mot krisen man står i. Spesielt ved denne situasjonen er at man også er lukket inne med barna over lengre tid, uten av naboer eller venner har mulighet til å fatte mistanke om at noe er galt.

Fattigdommen – som nå forverres av at folk ikke får gått på jobb – har hele tiden også vært et fellestrekk i familiene der barn blir utsatt for nettovergrep. Omsorgspersoner presser barn til å delta i nettsamtaler med overgripere for å skaffe penger til maten som skal hindre familien fra å sulte. Ved å delta blir barnet familiens «helt», mens det blir «den slemme» som forårsaker sykdom og død dersom hun eller han nekter.

Tid for handling

Det er åpenbart at norske myndigheter må gi politiet de midlene de trenger for å møte den mulige økningen med effektive tiltak. Men alle kan bidra i denne kampen, først og fremst gjennom å lese og snakke om dette, selv om det gjør vondt. Sammen kan vi avsløre løgnen om de mange frivillige og lykkelige sex-arbeiderne.

I tillegg trenger Misjonsalliansen, og andre som oss, penger til å drive forebyggende arbeid. Mange på Filippinene unngår å snakke om overgrep og seksualitet fordi det er tabubelagt. Gjennom arbeidet sørger vi og våre partnere for at den samtalen settes i gang i kirker og andre steder der folk møtes.

I tillegg til den forebyggende effekten, så kan slike tiltak også avdekke pågående overgrep. Noe vi også har sett i praksis ved at en jente på et av våre kurs skjønte at det hun og søsteren opplevde hjemme ikke var normalt, meldte fra til bestemoren og fikk hjelp. Det inspirerer og gir håp i kampen mot urettferdigheten!


Gå til innlegget

Oppskriften på den totale katastrofe

Publisert rundt 1 måned siden

Marerittet er i ferd med å bli virkelighet. Korona-pandemien står på dørstokken til verdens slumområder. Tiden for handling er nå. Heltene som nå står i kampen mot viruset trenger vår støtte, også når vi selv opplever tap og smerte.

(Denne kronikken var på trykk i Vårt Land tirsdag 1. april 2020)

Hvorfor slumområdene er så utsatt

Fattige i verdens storbyer er vant med naturkatastrofer, sykdom og død. Hverdagen leves i områdene vi alle har sett bilder av, i hus på størrelse med et gjennomsnittlig norsk soverom, der hele storfamilien bor sammen. Mange av disse har dårlig inneklima noe som gjør at de som bor der får ulike luftveisproblemer, eller “underliggende sykdommer” som vi kjenner det best som nå for tiden.

De fleste barn går på skole, og får der gjerne sitt eneste måltid mat i løpet av dagen. Disse har ikke et alternativ når skoler må stenges ned for å hindre spredning, og vil dermed bety enda en munn å mette for familien.

Tilgangen til vann er svært begrenset. Mange må betale for vannet til private tilbydere, som heller ikke alltid leverer det de lover. Såpe er også mangelvare og man kan gå dager eller uker uten å vaske hendene. Kloakken er ofte helt åpen eller ikke-eksisterende, noe som gjør at avføring fra smittede mennesker kan bli liggende der folk bor, som aktive smittekilder i flere dager. Med lav hygiene-kunnskap kan felleslatriner og vannstasjoner som deles av mange mennesker også bli smittekilder, der hele lokalsamfunn kan bli syke på svært kort tid.

De fleste får penger til å kjøpe vann og mat til sine kjære gjennom gatesalg eller lignende, der man er avhengig av at det er folk i gatene, ikke i karantene. Flere har også faste jobber som ansatte i rikere deler av byene, for eksempel som hushjelp for rike familier. Disse står i en umulig knipe der de enten må si fra seg levebrødet sitt eller risikere å ta med seg “rikmannsmitten” hjem til familiene og vennene sine.

Disse sosiale nettverkene er det heller ikke lett å si at man skal kutte kontakten med i et par måneder eller mer. Det er disse nettverkene som vanligvis trår til om noen trenger hjelp. Svært mange steder har man heller kunnet stole på å få den hjelpen man trenger av helsevesenet, fordi det er svakt utbygd og lite bemannet. Men hva skjer når hele nettverket du er avhengig av blir smittet samtidig? Hva skjer når det lille helsevesenet man har, bokstavelig talt kollapser fordi helsepersonellet selv blir syke?

De allerede eksisterende utfordringene har dessverre politiske lederne ikke maktet å løse, i de tilfellene der de i det hele tatt har prøvd. Dermed er tilliten til myndighetene også ofte lav, og man tror ikke på informasjon som kommer derfra. Generelt er også informasjonstilgangen lav, på grunn av lite utdanning og liv som forståelig nok handler mer om å overleve enn å oppsøke nyheter.

Håp i mørket

Selv om det ser ut til å blåse opp til den perfekte storm for verdens fattige så finnes det håp i mørket. Håp i form av helter på bakken som allerede er i gang med å kjempe mot spredningen av viruset. Misjonsalliansens arbeid utføres i praksis gjennom å gjøre lokale organisasjoner og kirker i stand til selv å gjøre lokalsamfunnene sine bedre og tryggere, disse er våre allierte i kampen mot urettferdighet.

Det er dem som nå er nøklene i å spre informasjon om farene ved viruset og hvordan man kan beskytte seg og sine. Det er disse som nå skal levere livreddende helsetjenester når staten kommer til kort. Det er disse som nå kan stille opp når det sosiale nettverket man vanligvis stoler på kanskje bryter sammen.

Disse heltene går ikke inn i ukjent farvann og skal etablere tillit. De er lokalsamfunnet. Det er han du som fattig i slummen lenge har hørt snakke om hygiene og renslighet, som nå leverer såpe på døra betalt med penger fra norske givere. Det er hun du vet at i mange år har drevet en kampanje for å få de lokale myndighetene til å lytte, som nå presser på for at de ikke skal glemme å se de fattiges behov i møte med en pandemi som også rammer de rike og innflytelsesrike. Disse heltene er det vi nå heier på. At mennesker som dem får mest mulig penger og andre ressurser i ukene fremover, er nøkkelen til å vinne den kampen mot klokka som nå foregår for å hindre at flest mulig skal dø.

Behovene vil med all sannsynlighet være enorme, men de vil bare bli enda større om vi venter. Det er nå det haster å sørge for at verdens slumområder har nok såpe, nye vannleveranser, mobile toaletter og andre ressurser som bidrar til å hindre smitte. Det er nå det haster med å få lokale myndigheter til å gjøre det de kan for å holde smitten unna, uten at de grepene samtidig får disse skjøre samfunnene til å bryte helt sammen.

Tilbake til normalen

Vi håper alle det skal komme en tid når alt returnerer til normalen. For mange i verden er den normalen urettferdighet, men det vil for de fleste heldigvis fortsatt være mulig å kjempe. I kampen for rettferdighet handler det om å ta et aktivt valg, et valg om ikke å sitte stille, om å velge side. I denne krisen og når den urettferdige normalen returnerer, la oss velge aktiv handling og kjærlighet for hverandre som medmennesker, ikke passivitet og frykt.

Gå til innlegget

Jobbskaping krever samarbeid

Publisert 2 måneder siden

Fattigdomsbekjempelse og næringsutvikling kan ikke være motsetninger, de må gå hånd i hånd. Våre erfaringer med jobbskaping blant verdens fattige viser at det er den oppskriften som skaper varige og verdige arbeidsplasser. I det arbeidet ønsker vi nye aktører velkommen, også dem som ser muligheter for å tjene penger på samarbeidet.

I mandagens Vårt Land gikk Norfunds direktør Tellef Thorleifsson til angrep på «enkelte» og «deler» av norsk frivillighet fordi han mener disse ser negativt på at man bruker marked, lønnsomhet og private bedrifter til å skape positiv endring for verdens fattige. Norfund fortjener skryt for sine mange gode resultater innen næringsbistand og det er positivt at de oppfordrer til bistandsdebatt, det trenger vi! Men utspillet har dessverre uklar adresse og er bygd på det jeg tror er påstander de færreste i frivilligheten vil kjenne seg igjen i. Dessverre kan det også bidra til å skape en unødvendig og skadelig motsetning mellom aktører som bør være naturlige samarbeidspartnere.

Der jeg vil gi Thorleifsson rett er i at vi som utvikling- og bistandsaktører for raskt kan gå i forsvars-modus når det kommer forslag om endringer. En forklaring er nok at det er fristende å mistenke nye aktørers motiver når det åpenbart er mange stemmer i offentligheten som vil redusere bistanden. Som bransje har vi nok også for sjeldent søkt langvarige strategiske partnerskap med næringslivet. Dette både tror og håper jeg derimot at er i endring.

Jeg tror Thorleifsson tar feil i at man ikke ser verdien av lønnsomme bedrifter. Selv har vi i Misjonsalliansen i flere tiår støttet hundretusenvis av private bedrifter gjennom mikrofinans, stått i den risikoen dette innebærer, og langt på vei lyktes med det. Mange av våre låntakere har vokst seg til å bli sterke og lønnsomme virksomheter med mange ansatte, og vi har bygget opp levedyktige banker som også ser de fattiges behov.

Fremover ser vi også et behov for å følge en del av bedriftene videre, etter hvert som de vokser og får andre behov enn det mikrofinans-verktøyet kan tilby. Derfor setter vi nå i gang en storstilt satsing på næringsutvikling og samarbeid med bedrifter som viser vekstpotensial. Her går vi inn med en lang horisont og mål om å bygge den tryggheten som er nødvendig for på sikt å få inn eksterne investorer slik at bedriftene på sikt kan vokse videre uten støtte fra ideelle aktører. Slik kan disse bedriftene gå fra å være mindre foretak til å bli større bedrifter som ansetter mange flere, og dermed bidra til å dekke det skrikende behovet for arbeidsplasser vi ser i mange utviklingsland med stor andel unge i befolkningen.

I arbeidet med å skape jobber og bygge bedrifter inviterer vi med næringslivet. Vi blir bedre når vi har deres kompetanse og erfaringer med oss inn i utviklingen av gode forretningsmodeller, markedsplaner og andre prosesser der man kan benytte erfaringer på tvers av ulike land. Slik kan utviklingsaktører i større grad lære å ta i bruk verktøy og se problemstillinger i lys av næringslivets behov.

På samme måte mener vi at nye investorer i utviklingsland kan ha nytte av samarbeid med ideelle aktører som har erfaring og tilstedeværelse i områdene de ønsker å gå inn i. I mange tilfeller vil vi, og andre som oss, ha det nødvendige lokale kontaktnettverket, kjennskapen til det lokale markedet og tilliten hos de lokale aktørene som investorer trenger for å bidra til jobbskaping og fattigdomsbekjempelse.

Sammen kan vi skape bærekraftige arbeidsplasser og bedrifter som kan stå på egne ben. Bedrifter som skaper verdier for de ansatte, sine kunder, sine samarbeidspartnere og for sine investorer.

Gå til innlegget

Den siste uken har det vært stor oppmerksomhet omkring næringsutvikling i bistandsarbeid. Både NHO og Norad satte temaet på agendaen i forrige uke, og flere medier har fulgt opp debatten de siste dagene. Misjonsalliansen hilser velkommen NHO-sjef Ole Erik Almlids initiativ om å engasjere næringslivet i bærekraftig bistand, og vil ikke uten videre støtte Kirkens Nødhjelps knallharde kritikk av NHO-sjefens ideer om å flytte penger fra klassisk bistand til bistand rettet mot norsk næringsliv.

Det er helt nødvendig at næringslivet kommer på banen, og det er helt nødvendig atnæringslivet selv kommer med forslag til hvordan dette kan skje. For Misjonsalliansen handler ikke diskusjonen først og fremst om størrelsen på overføringer til norsk næringsliv, men at lokal verdi- og jobbskaping får oppmerksomhet og at næringslivet og bistandsaktørene sammen søker etter de beste løsningene. Som aktører i utviklingsarbeid med fokus på å bidra til at arbeidsplasser skapes vil vi ha ulike synspunkter på hvordan bistandspenger skal brukes, men vi må væreenige om at de må brukes på tiltak som virker.

Misjonsalliansen driver fire mikrofinansbanker gjennom AMAS, og vi har opp gjennom årene tilegnet oss mye kompetanse på dette området. Misjonsalliansen er også i gang med en målrettet og strategisk satsing innenfor næringsutvikling. Vi vil beredegrunnen for investeringer i privat sektor som vil kunne bidra til sysselsetting og skatteinntekter.

Det meste av støtten til næringsutvikling fra Norge går til mellominntektsland. Kun 6 % går til de fattigste landene. Næringslivet selv oppgir at den største hindringen for å investere i sårbare stater er opplevd og faktiskrisiko. Næringslivet må få operere på egne premisser og ikke forventes å ta risiko som setter deres eksistens i fare. At Norge over bistandsbudsjettet(gjennom Norfund og Norad) i større grad kan bidra til å dempe/avlaste denne risikoen mener vi det er interessant å utrede. I tillegg kan Misjonsalliansen og tilsvarende aktører bidra på vår måte med vår lange erfaring i landene. Vi kjenner kultur og kontekst, og kan gjennomlokal kunnskap og etablerte relasjoner bidra til å skape tillit mellom aktører på tvers av sektorer.

Vi vet at det skal skapes 20 millioner nye arbeidsplasser i året bare i Afrika sør for Sahara. I dag skapes det omkring 7 millioner. Det betyr at det hvert år blir 13 millioner nye arbeidsledige. Det er en enorm utfordring som bare kan løses ved iherdig innsats og strategisk partnerskap. Vi vil derfor jobbe sammen med alle gode krefter som vil være med å skape slike bærekraftige næringstiltak. NHO-sjefen ønsker næringsrettede tiltak i Afrika. Misjonsalliansen er tilstede i Liberia og Sierra Leone i Vest-Afrika, to land der vi allerede planlegger en slik ny næringsutvikling. Vi samarbeider gjerne! 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
4 dager siden / 2552 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1879 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1015 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 954 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 16 timer siden / 852 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 678 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
12 dager siden / 603 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere