Ali Watti

Alder: 34
  RSS

Om Ali

Lege og samfunnsdebattant

Følgere

Arven etter Sykes Picot

Publisert 6 dager siden

Midt i krigen og mot alle odds klarte kurdere i Syria å bygge et nytt demokratisk samfunn.

«Smart som bryter reglene og er fremdeles i live.» 1984 George Orwell

Hver gang jeg hører en av de syriske nasjonalsangene, begynner jeg å synge med av meg selv. Overraskende nok husker jeg dem fremdeles. 

Det handler ikke om at jeg liker sangene, men om indoktrinering av barn gjennom utdanningsinstitusjoner. Jeg husker fremdeles hvordan skoledagen begynte med flaggheising. Videre begynte og avsluttet skoleukene på barneskolen med å synge nasjonalsangen.

I pausene måtte vi høre på ulike nasjonalistiske arabiske sanger. Når jeg tenker tilbake på de øyeblikkene i dag, undrer jeg meg over om dette kan sammenlignes med hvordan fangene i konsentrasjonsleirer hadde det. Jeg tenker på hvordan de autoritære regimene hjernevasket oss med sin propaganda.

«Du er fra Syria, så dermed er du araber» sa en venninne til meg i 2003. Det ble et vendepunkt i mitt liv. Det var da jeg først forstod alvoret i det jeg var blitt utsatt for som barn. Heldigvis har jeg levd i eksil, i Ukraina. Der fikk jeg lese bøker om Kurdistan. De var tilgjengelige på biblioteket, ikke ulovlige og sensurert slik det er i Syria.

Grunnen til at jeg forteller om dette er at jeg ønsker å vise dere hvordan enkelte nasjoner jobber systematisk for å utrydde andre nasjoner og hvordan de undertrykker folks rett til å være stolte av sin identitet.

Flere kritikere av den kurdiske bevegelsen hevder at siden det ikke har vært et land som heter Kurdistan, så har kurdere ikke rett til å kreve det. Dette er både kunnskaps- og historieløse utsagn. Etter første verdenskrig delte stormaktene Frankrike og Storbritania Kurdistan mellom fire land via Sykes-Picot-avtalen. Den fullførte de demografiske endringene i disse områdene. Kurderne anerkjente ikke Sykes-Picot, og har hele tiden kjempet med livet som innsats for sin sak. Idag utgjør kurderne den største nasjonen i verden som ikke har sitt eget land.

De mørke høstdagene kom tidlig for kurdere i år. Nå holder stormaktene på med en ny Sykes-Picot-avtale. Mens Rojava angripes forhandler stormaktene om «sikkerhetssonen» til Erdogan. 

Det er ikke lenge siden Afrin ble okkupert, og etter okkupasjonen har Tyrkia ført en hard assimilasjonspolitikk i Afrin. I løpet av kun ett år har de tyrkifisert navn på skoler, gater og plasser, og det ser ut til at at tyrkisk er et offisielt språk der. Man kan se vaiende tyrkiske flagg og bilder av Erdoğan overalt, mens kulturelle og historiske landemerker og statuer er revet ned. En god del av innbyggere ble tvunget til å flukte fra sitt hjem.

Hvorfor berører Rojavas kamp oss alle? Det som står på spill i det nordøstlige Syria er mer enn skjebnen til det kurdiske folk, det autonome hjemlandet Rojava, og kampen mot Isis. Det som står på spill er menneskehetens evne til å overleve vår nåværende sivilisasjonskrise og å forestille seg nye alternativer før det er for sent.

Det vil være en tragedie hvis Rojava blir knust, siden Rojava klarte å fremme et demokratisk og desentralisert selvstyre. Et selvstyre med likestilling og et rettssystem basert på forsoning og inkludering av minoriteter.

Rojava klarte å feie vekk tradisjonell og reaksjonær praksis, slik som polygami og sharia-domstoler. Istedet fikk de på plass ny lovgivning og utvidet folks rettigheter, slik som abort og likelønn. Enhver offentlig institusjon er pålagt å ha minst 40% av både menn og kvinner i staben.

Rojava-eksperimentet presenterte et levende eksempel på muligheter under de mest umulige omstendighetene. Med andre ord, midt i krigen og mot alle odds klarte kurdere i Syria å bygge et nytt demokratisk samfunn.

La oss støtte folkebevegelsen og kreve at vår regjering står opp for menneskerettigheter og fred, ikke la dem lukke øyene for det som skjer.

Dessverre finnes det mye frykt, hat og lidelse i verden, men medfølelse, medmenneskelighet og solidaritet overvinner alt.

Gå til innlegget

Før jeg brenner ned

Publisert over 2 år siden

«Regner du deg fremdeles som muslim?» Det var en venn av meg spurte.

«Regner du deg fremdeles som muslim?» Det var en venn av meg spurte. Svaret mitt var at «ja, det er jeg». Men jeg var ikke ferdig med det. Jeg hadde mer å legge til.

Islam befinner seg i en krise, med tanke på alle dem som misbruker religionens tekster, symboler og forklaringer. Som Mohammad Usman Rana skrev tilbake i 2015: Islams hus er i brann.

Hvorfor det brenner? Årsakene er utallige; de er territorielle, politiske, historiske, kulturelle og teologiske. Som om debatten ikke var komplisert nok allerede.


Brannslukkere. Uansett ligger det et stort ansvar hos oss, vi muslimer. Som moderate skylder vi å være brannslukkere og gå inn i den teologiske og åndelige kampen.

Dette krever kloke, forstandige strategier. En bred tilnærming og en omforent forståelse om at vi alle befinner oss i den samme båten. Vi lever i en multikulturell verden og må tenke sammen.

Det betyr også at en del islamkritikere må begynne å se hele bildet – og ikke bare det de vil se. Å fremstille verden som en pågående kamp mellom sivilisasjoner – mellom oss og dem – fjerner ingen problemer i verden. Ingen. Tvert om. Det fører til mer segregering og ekskludering. For vi må snakke sammen, også når vi ikke kan bli enige med hverandre.

Derfor er det så nedslående å se – som en fersk undersøkelse i Klassekampen viser – at islamkritiske nettsteder som Document og Human Rights Service kan vise til noen av de mest delte sakene i sosiale medier. Utfallene og «analysene» på disse nettstedene er sjelden særlig saksvarende, for å si det forsiktig.


Ikke på defensiven. Når det er sagt, som muslimer må vi ikke havne på defensiven, men heller se det at «svar utbedes» som en anledning til å nyansere og forklare. Slik går vi samtidig i rette med det antivestlige og antihumanistiske hatet fra dem som holder seg med wahabistiske tolkninger av koranvers.

For Gud trenger ingen advokater. Han greier seg fint på egenhånd. Og treet skal uansett kjennes på frukten.

Eller som Mahatma Gandhi sa det: «Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent.»


Gå til innlegget

Hva det vil si å bygge broer

Publisert over 2 år siden

Islamsk Råd i Norge har ansatt Leyla Hasic, en kvinne som bærer niqab, for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Det er litt som om den norske kirke skulle sette en læstadianer til å være kommunikasjonsansvarlig.

DET KAN VIRKE som IRN spiller det riktig og taktisk. Slik skulle jeg si hvis saken handlet om å provosere hverandre. Men her bør IRN ta hensyn til samfunnet som de er en del av, hvis de da identifiseres seg som en del av det norske samfunnet.

Jeg er ikke for niqab og derfor reagerte jeg sterkt da leste jeg om at Islamsk Råd i Norge har ansatt Leyla Hasic for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger mellom Islamsk Råd og storsamfunnet.

Reaksjon har vært stor, det var noen som forsvarte IRN avgjørelse og flere som kritiserte den. Noen mente at debatten om niqab tar for mye plass i media, og at vi heller må snakke om det internasjonale utfordringer. Andre mente at IRN viser seg mer toleranse enn selve Erna Solberg og brukte uttalelsen «Du får ikke jobb hos meg hvis du har nikab på».

Jeg tror ikke på at flere var mot at en kvinne med niqab få seg jobb, tvers imot ser vi at stadig flere er solidariske med kvinner med hodeplagget.

Men den posisjonen som Leyla fikk i går kan diskuteres, jeg tror at både IRN og Leyla bør tolerere kritikken, siden dette var deres valg.

Først bør man tenke på hvilken måte har IRN tenkt seg at representanter for en ytterliggående religiøs tolkning skal være den beste til å holde i arbeidsoppgaven "kommunikasjon"? Det er litt som om den norske kirke skulle sette en læstadianer til å være kommunikasjonsansvarlig.

Så, hvis man går inn IRN sitt hjemmeside finner man at de har som mål:

- Arbeide for at muslimer kan leve i samsvar med islamsk lære i det norske samfunnet og bidra til å bygge opp en norsk-muslimsk identitet.

- Fremme samhold blant muslimer i Norge og ivareta medlemsorganisasjonenes rettigheter og interesser.

- Være brobygger og dialogpartner som skaper gjensidig forståelse og respekt mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge, med hensyn til religion, kultur og moralske verdier."

Være brobygger og dialogpartner som skaper gjensidig forståelse og respekt mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge, med hensyn til religion, kultur og moralske verdier." Så kommer spørsmål hva slags bro vil de bygge, eller hva slags identitet vil de fremme?

Bør nå muslimske kvinner bruke Leyla som forbilde og bære niqab?

Selvsagt kommer ikke niqabdebatten til å slutte etter denne hendelse, siden flere forsvarer bruken med å holde bruk av niqab under kategorien religionsfrihet og selvbestemmelse. Jeg er uenig i det, og jeg våger den påstand at IRN har gjort et uklokt valg i denne saken. Deres valg av kommunikasjonsmedarbeider kan bidra til å skape mer frykt for islam.

En organisasjon som kaller seg selv representant for muslimer i Norge skulle unngå at andre skal tror at muslimer holder med å fremme konservative holdninger.

I dag ser vi kvinnelig imam som fremmer liberale tolkning og feminisme inn religion for eksempel Sherin Khankan. Idag finnes flere homofile imamer som jobber mot de negative holdning mot LHBT folk.  Dem som følger med saken ser Ludovic-Mohamed Zahed som ofte engasjerer seg i slik sak. Det vil si religion forståelse og toleranse vindu inn religion utvikler seg.

Helt til slutt: Det er et steg frem at de ansetter en kvinne, men å bruke henne og denne tildekningen som symbol for muslimske kvinner er ikke representativ for verken den gruppe kvinner eller islam. Her skaper IRN det avstand og broer mellom en del minoriteter og majoriteter ødelegges. Vi bør tenke når vi stege fram, siden vi bør ikke ta et steg fram og to tilbake til storsamfunnet. Jeg tror at det er på tide at selve lærende kommer til felles mening, kanskje da kommer vi til løsning og mer verdi debatt angående slike problemstillingen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere