Pernille Huseby

Alder: 45
  RSS

Om Pernille

Huseby er generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og er opptatt av å begrense skadevirkningene av alkohol, narkotika og pengespill.

Følgere

Skjenkepolitikk er likestillingspolitikk

Publisert 15 dager siden

Kvinnedagen handler om å feire viktige likestillingsseire, men også å snakke om ­kampene som fortsatt gjenstår. Blant dem bør være kampen for en mer ansvarlig ­alkoholpolitikk.

Vi kvinner drikker stadig mer. Det skrives mye om temaet og mange er bekymret. Det er ikke et fremskritt, rent helsemessig. Vi burde kanskje tatt en kaffe isteden.

Glemt gutta

Men i bekymringen for økt alkoholbruk blant kvinner og ­eldre har vi kanskje i for stor grad glemt gutta. De drikker mest, og står for de fleste langtidsskadene av alkohol. Rusa menn utsetter i større grad kvinner for vold, seksuell trakassering og overgrep. De utgjør flertallet i behandling og flertallet av dem som dør av alkohol. Menn topper rett og slett de dårlige ­statistikkene. Det rammer dem selv, men også kvinnene og barna rundt.

Det viktigste likestillingsgrepet vi kan ta når det kommer til alkohol, er å sørge for at menn drikker mindre. Da må vi snakke om alkoholpolitikken som gjelder for oss alle.

Alkoholpolitikken er blitt gradvis liberalisert de siste årene. Den ­første Solberg-regjeringen økte taxfree-­kvoten, åpnet for gårdssalg og myket opp reklameforbudet. I samme periode innførte regjeringen et prikkesystem for skjenkesteder, som i realiteten førte til en mer liberal skjenkeordning.

Vi vet at menns alkoholkonsum kan ha store negative konsekvenser for kvinner. For eksempel viste en studie fra Sirus blant kvinner på krisesenter at fysisk vold skjer oftere når partneren er beruset. I en undersøkelse av Sentio i 2016 kom det frem at nesten én av ti jenter mellom 18 og 25 år er blitt utsatt for vold av en kjæreste eller kamerat i ruspåvirket tilstand.

Drukket mye

I 2017 var 44 ­prosent av alle anmeldte voldtekter fest­-
voldtekter. Overgriperne er i all ­hovedsak menn, og både offer og ­gjerningsmann har ofte drukket mye. En undersøkelse gjennomført av ­Opinion i 2017 viste at nesten halvparten av jentene mellom 15 og 20 år hadde opplevd å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet når jevn­aldrende drikker.

I tillegg rammes de som er mest sårbare blant oss. Nesten ett av ti barn vokser opp i familier der én eller begge foreldrene har et alkoholproblem.

Vi vet fra forskingen at når alkohol­konsumet i befolkningen går ned, går også bruken ned blant dem som ­drikker mest. Høye priser, reklame­forbud og begrensning på salgs­tider er de virkemidlene som ifølge WHO er viktigst for å begrense total-
konsumet.

Slike grep må vedtas nasjonalt. Det stritter flertallet av regjeringspartiene imot. Regjeringen må derfor få beskjed om at folk flest ikke ønsker seg en mer liberal alkoholpolitikk.

Vedtas i kommunene

Mye av ­alkoholpolitikken vedtas i ­kommunene. Her står de lokalpolitiske ­spørsmålene i kø – spørsmål som bør stilles i ­kommunevalgkampen: Forebygger vi rusproblemer godt nok? Har vi gode nok rutiner for å fange opp dem som sliter med alkohol? Har vi gode nok behandlings- og oppfølgings­tilbud? På hvor mange arenaer og i hvilke ­sammenhenger skal alkohol være en del av rammen?

Jeg håper alkoholpolitikken blir satt på dagsorden i valgkampen til ­høsten. En ansvarlig alkoholpolitikk vil gi mer kos og økt trygghet for kvinner og menn, familier og barn.

Gratulerer med kvinnedagen, alle sammen!

Pernille Huseby

Generalsekretær i Actis 
– Rusfeltets samarbeidsorgan

Gå til innlegget

En viktig seier i alkoholpolitikken

Publisert 5 måneder siden

Mens regjeringspartiene i Jeløya-plattformen går inn for å liberalisere alkoholpolitikken, ble det i forrige uke klart at opposisjonen, Sp, Sv og Ap, støtter forslaget om en nasjonal alkoholstrategi som KrF har fremmet i et representantforslag i vårsesjonen.

Dette er en av de viktigste seirene i alkoholpolitikken på lang tid. Actis, og våre 32 medlemsorganisasjoner, har lenge jobbet for en mer ansvarlig alkoholpolitikk. Vi vil gjerne takke KrF og opposisjonen. Vi har sett med bekymring på at politikken de senere årene gradvis er blitt liberalisert på dette området. Den første Solbergregjeringen økte taxfree-kvoten, åpnet for gårdssalg og myket opp reklameforbudet. I Jeløya-plattformen har regjeringspartiene blitt enige om blant annet å åpne for at kommunene kan forlenge ølsalget i butikk til kl. 21 på hverdager og lørdager. I tillegg vil regjeringen at salgstidene til Vinmonopolet skal kunne følge de kommunale salgstidene. Dermed vil også Vinmonopolet kunne holde åpent til kl. 21 alle dager unntatt søndag. Regjeringen ønsker også å åpne døra for sterkøl i butikk.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere det skadelige alkoholkonsumet med 10 prosent innen 2025. Det oppnår vi ikke med liberalisering, men med en tydelig plan for hvordan vi skal få til en reduksjon. Vi vet at alkoholkonsum virker negativt inn både på helsa og på andre enn dem som drikker. Alkohol har sammenheng med over 200 sykdommer, blant annet skrumplever, hjerneslag og brystkreft.

I 2017 gjennomførte Opinion en undersøkelse på vegne av Actis. Der kom det frem at flere enn én av tre jenter at de hadde følt seg redde eller utrygge når jevnaldrende drakk alkohol. Nesten halvparten sa de hadde fått uønsket seksuell oppmerksomhet.

I tillegg til ulykker, vold og skader, rammes de som er mest sårbare blant oss. Rundt 90.000 barn vokser opp i familier der én av eller begge foreldrene har et alkoholproblem. Vi vet fra forskingen at når alkoholkonsumet i befolkningen går ned, så går også bruken ned blant dem som drikker mest. Det vil derfor ha en positiv effekt om det totale konsumet reduseres.

Høye priser, reklameforbud og begrensning på salgstider er de virkemidlene som ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er de viktigste for å begrense alkoholkonsumet. En nasjonal alkoholstrategi kan sikre et helhetlig blikk på alkoholpolitikken, der hensynet til folks helse og trivsel veier tyngre enn hensynet til inntekter og næringsliv.

KrFs forslag om en ansvarlig og solidarisk alkoholpolitikk skal vedtas i november. Ikke alle forslagene vil samle flertall, hvis Vårt Lands oppsummering er riktig. Men det aller viktigste, en strategi som skal sørge for en helhetlig og ansvarlig politikk på dette viktige folkehelseområdet, har flertall. Det er en seier for alle som selv sliter med alkoholproblemer, eller som på ulike måter berøres av andres drikking.

Gå til innlegget

Øremerking redder liv

Publisert 6 måneder siden

Dersom regjeringen ønsker at de gode intensjonene for rusomsorgen skal manifestere seg i bedre tilbud til samfunnets mest sårbare, må en større andel av midlene til rusomsorgen øremerkes.

En avkriminalisering av bruk og besittelse av små doser narkotika vil ikke løse de store problemene i ruspolitikken. For å redde liv, må vi satse på bedre oppfølging etter endt soning eller behandling. Vi forventer derfor at regjeringen satser på oppfølging etter behandling i statsbudsjettet som legges frem i oktober.

Bent Høies rusreform har fått mye velfortjent oppmerksomhet. Det er bra at regjeringen sender et tydelig signal om
større vekt på helsehjelp i møte med mennesker som sliter med rus. Rusreformen vil kunne bidra
til økt verdighet og livskvalitet for en gruppe med vanskelige
liv og kan, dersom fylt med riktige verktøy, bidra til at vi er bedre i stand til å løse de bakenforliggende årsakene til rusbruken.

Avgrenset mandat. 

Høie har kalt rusreformen regjeringens største reform på helseområdet i denne regjeringsperioden. Den er av flere blitt tatt til inntekt for en slags løsning på alt som ikke fungerer i norsk ruspolitikk. Men mandatet for utvalget som skal forberede reformen, er svært
avgrenset. De skal se på hvordan «samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten». Reformen vil ikke på magisk vis løse de virkelig store utfordringene vi har i rusomsorgen i dag.

For tallenes tale er klar: Det er i tiden etter behandling eller
soning, når folk er kvitt avhengigheten og skal begynne å leve rusfrie liv, at det virkelig glipper. En studie fra Seraf viser at 85 prosent av alle dødsfall som skjer innen én uke etter løslatelse fra fengsel, skyldes overdoser. Risikoen for overdosedød den første uken er mer enn doblet sammenlignet med den andre uken, og mange dør allerede i løpet av de første tre dagene. De siste 15 årene har nær 500 personer dødd av overdose i løpet av det første halvåret
etter løslatelse. Lignende sårbarhet finnes også etter utskrivning fra behandling.

Opphold i fengsel eller på
behandlingsinstitusjon gjør at man får en «pause» i rusbruken. Toleransen for narkotika senkes, og man tåler ikke lenger samme dose som før. For å redusere
antall overdosedødsfall er det derfor avgjørende at de som har vært til behandling eller soning, får informasjon om overdosefare. Man må også møte et apparat som står klar for å sikre god oppfølging i hjemkommunen, med bolig, jobb og annen aktivitet.

Innhold i dagen. 

Altfor ofte blir folk sendt ut med en pose i hånden den dagen man er ferdig med soning eller behandling, uten noe sted å dra. Det må være en trygg bolig som venter, ikke en seng på et hospits eller en leilighet sammen med gamle ruskamerater. Det må være et innhold i dagen, arbeidstrening, skole eller noe som gjør at dagen får mening. Og det må være folk der. Mange har mistet kontakten med venner og familie. Å skulle starte på nytt er ensomt. Vi trenger alle mennesker i livene våre, det gjelder selvsagt også de som skal prøve å lage seg et nytt
liv.

Heldigvis har Stortinget sett nettopp dette, og vedtatt flere gode tiltak som vil kunne gi etter­vernet et lenge etterlengtet løft. Blant annet skal institusjoner som tilbyr døgnbehandling samarbeide tettere med kommunen om å utarbeide et oppfølgingsopplegg, og oppfølgingen skal bli en del av behandlingstilbudet. De nylig implementerte pakkeforløpene for behandling av rusproblemer skal inkludere tilbud om egnet bolig, meningsfylt aktivitet og tiltak for nettverksbygging. Dette skal sikre at kommunene er tidlig nok inne i hver enkelt sak og gir hver eneste person den oppfølgingen og tilretteleggingen de trenger for å klare å holde seg rusfrie. Men det holder ikke med gode intensjoner og vedtak. Pengene må følge.

Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen
lovet å bevilge 2,4 milliarder kroner frem til 2020. I hovedsak går pengene til kommunene. Men fordi pengene i stor grad bevilges som frie midler, kommer de ofte ikke fram til dem de er ment å nå. I 2016 brukte for eksempel Oslo kommune kun halvparten av midlene ment på rusfeltet i tråd med statlige føringer, ifølge Klassekampen. Trondheim brukte en tredel.

Ignorerte føringer.

En rapport fra Telemarksforskning viser at det i 2017 kun var 34 prosent av rådmennene som budsjetterte med å bruke midlene til rusfeltet i tråd med statlige føringer. Nær én av tre rådmenn forholdt seg ikke til føringene i det hele tatt.

Kommunene bruker altså svært lite av ruspengene på tiltak i rusomsorgen, men velger å tette andre hull i en stram økonomi. Opptrappingsplanen er
ingen reell opptrapping så lenge pengene ikke når frem til dem de er tiltenkt.

Vi er nå over halvveis i perioden for Opptrappingsplanen. For å oppfylle egne lovnader, må
regjeringen bevilge én milliard kroner de neste to årene. Regjeringen har fått en klar bestilling fra Stortinget om å sørge for bedre oppfølging og ettervern i kommunene. I krevende prioriteringskamper taper ofte tjenestetilbudene til personer med rusproblemer mot andre viktige områder, som skole og eldreomsorg.

Trykket i Vårt Land 4. oktober 2018. 

Gå til innlegget

Skal fortsatt være forbudt

Publisert 6 måneder siden

Narkotikapolitikken må utformes slik at vi sørger for at færrest mulig begynner å bruke narkotika, samtidig som vi hjelper dem som sliter.

Vårt Land skrev 15. september en sak om at Actis går inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, slik også et flertall på Stortinget har gått inn for. Det har vakt en viss oppsikt.

Fra justis til helse. 

Dette er ikke et signal om et linjeskifte, eller at Actis har gått bort fra målet om å holde narkotikabruken lavest mulig. Vi mener det er viktig å være tydelig på hva rusreformen egentlig inne­bærer. Dette er også bakgrunnen for at vi nå velger å bruke ordet avkriminalisering. Altså at ansvaret for å følge opp narkotika­bruk flyttes fra justis til helse. Bruk og besittelse av narkotika er og vil fortsatt være forbudt, også etter reformen.

Forbudet bidrar til å begrense­ tilgjengeligheten av narkotika og til å redusere den sosiale ­aksepten for bruk. Dette er rusforskningen tydelig på. Avkriminalisering kan, blant de som ikke kjenner begrepet, oppfattes som at narkotika skal være lov å ha og bruke. Politiet melder at ungdom de møter, nå tror at det er fritt fram å bruke. Men det er en misforståelse: Forbudet mot narkotika ligger fast, og også ­etter reformen skal bruken avdekkes og bli møtt med reaksjoner og helseoppfølging. Endringen i retning av mer helsehjelp og andre reaksjonsformer er en utvikling som har pågått i lang tid i Norge, og er en utvikling ­Actis har støttet.

Rusreformens mål er forbedret livssituasjon for mennesker med langvarig og tung rusavhengighet. Bøter for bruk, eller i verste fall fengsling, hjelper ikke denne gruppa. Det er det bred enighet om på rusfeltet. Samtidig er det viktig å unngå at nye grupper utvikler problemer som følge av narkotikabruk. Særlig viktig er det at ungdom møtes med tett og forpliktende oppfølging.

Inn på en bedre vei. 

Ungdoms bruk av narkotika er lav, selv om den siste Ungdata-undersøkelsen viser en økning i cannabisbruk blant videregående-elever. Årsaken til økningen er ukjent, men det er mulig debatten må ta noe av skylda. Derfor er det viktig at vi alle er tydelige på at forbudet fortsatt ligger fast – og at vi rigger systemet slik at vi kan hjelpe ungdom som eksperimenterer med narkotika inn på en bedre vei.

Actis er bekymret for at hasj og marihuana omtales som «lettere stoffer», noe vi frykter bidrar til å senke terskelen for bruk. Hasj og marihuana har en betydelig avhengighetsrisiko, blant annet fordi stoffet er sterkere enn før. Cannabisbruk erstatter sjelden alkohol, men kommer i tillegg. Vi ser at antallet som søker ­behandling for cannabisavhengighet øker, og forskerne mener sterkere stoffer er del av forklaringen.

Bevare lav bruk. 

For Actis er målene i ruspolitikken det viktigste. Vi må bevare den lave bruken av narkotika gjennom god forebygging, samtidig som vi forbedrer livssituasjonen for personer med rusproblemer. Rusreformen vil kunne bidra til økt verdighet og livskvalitet for en gruppe med vanskelige liv og kan, dersom fylt med riktige verktøy, bidra til at vi er bedre i stand til å løse de bakenforliggende årsakene til rusbruken.

Forebygge. 

Parallelt med utredningen må tiltaksapparatet for personer med rusproblemer bygges ut, og innsatsen for å forebygge overdosedødsfall intensiveres. Rusreformen vil ikke i seg selv løse disse problemene. Vi er derfor spent på forslaget til statsbudsjett for 2019 som legges fram i oktober. Der bør det satses både på forebygging, tidlig innsats i form av skolepsykologer og helsesøstre for å snu den trenden vi ser med økning i bruk av hasj og marihuana blant ungdom og for å hjelpe unge som sliter med psykiske problemer.

Men det trengs også mer penger til behandling og til oppfølging av personer etter behandling og løslatelse fra fengsel. Dette­ er bokstavelig talt livsviktige tiltak. Vi har ikke tid til å vente på reformen.

Trykket i Vårt Land 22. september 2018.

Gå til innlegget

Legalisering er en dårlig løsning

Publisert 8 måneder siden

Norsk ruspolitikk er ikke perfekt. Løsningen er likevel ikke å legge til rette for mer narkotikabruk gjennom legalisering.

FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud tar i Vårt Land 30. juli til orde for legal omsetning av narkotika. Han hevder at lovlig salg av det han kaller «lettere narkotiske stoffer» vil «fjerne» eller «drastisk redusere» overdosedødsfall og «fjerne grunnlaget for det svarte markedet».

Noe som virker. 

Alle er enige om at vi har for høye overdosetall. Men for å få ned disse bør vi gjøre noe som virker. Det gjør ikke forslagene fra Svendsrud.

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan har tidligere gjennomført en erfaringsundersøkelse blant ansatte i rusomsorgen. Tilbakemeldingen var entydig: Det som kan hjelpe for å redusere over­doser, er bedre ettervern etter behandling. Over 90 prosent mente at det er dette som er viktig. Risikoen for overdose er cirka 16 ganger høyere de første­ fire ukene etter behandling enn før.

Også etter løslatelse fra fengsel er overdoserisikoen høy. I dag er det altfor mange som sendes hjem fra behandling og soning til ingenting. Hvis FpU ønsker å få ned overdosetallene, bør de heller satse på en kommune­økonomi og en lokal satsing som tar imot folk med en trygg ­bolig, innhold i dagen og et ­sosialt ­nettverk.

Lykkes bedre. 

Ruspolitikk må være føre-var, ikke bare plastre der det er blitt problemer. Norge lykkes bedre enn de fleste land med å holde bruk av narkotika – og særlig ungdomsbruken – lav. Den europeiske ESPAD-undersøkelsen (2015) viser at 7 prosent av norsk ungdom har prøvd cannabis, mot 17 prosent i snitt i Europa.

Å holde ungdomsbruken lav er et selvstendig mål fordi unge hjerner i utvikling er mer sårbare for skade fra bruk, som avhengighet eller psykisk og fysisk skade. Til forskjell fra de fleste andre land er rusforebygging en viktig og prioritert del av politiets arbeid. I Norge har vi egne forebyggende avdelinger i ­politiet, som svært ofte er de som avdekker ungdoms gryende narkotika­misbruk. Uten et tydelig forbud mot bruk av narkotika vil samfunnet miste denne viktige førsteskranken.

Lovforbudet kan ikke forhindre at enkelte velger å bruke ulovlige stoffer. Fartsgrenser kan heller ikke hindre at enkelte kjører for fort noen ganger. Men lovforbudet begrenser bruken, akkurat som fartsgrenser begrenser farten. I ESPAD-studien (2015) sier nesten åtte av ti 15-16 åringer at det er lett å få tak i ­alkohol til tross for aldersgrenser. Bare 30 prosent mener at det er lett å få tak i cannabis. For andre stoffer, som kokain, amfetamin og ecstasy, er andelen rundt 10 prosent.

Økt bruk. 

Cannabisbruk er heller ikke noen folkesyssel. Tall fra SIRUS’ befolkningsunder­søkelse (2015) viser at 1,7 prosent har brukt siste måned. Det er grunn til å tro at den restriktive norske strategien med forebygging, tidlig inngripen og innsats og behandling virker. Økningen i bruk blant ungdom som kom fram i den ferske Ung i Oslo-undersøkelsen, er imidlertid en påminnelse om at vi ikke kan ta denne situasjonen for gitt. Holdningene til cannabis har blitt mer liberale, og dette gjenspeiler seg i økt bruk.

De ruspolitisk interesserte følger nå med på delstaten Colorado i USA, som legaliserte cannabis i 2013. Argumentasjonen var å stanse salg til mindreårige gjennom kontrollert utsalg, få ned bruk av illegale stoffer og få bukt med det svarte markedet, slik også Svendsrud ønsker. Så langt har ikke dette slått til. Isteden har cannabisbruken i befolkningen økt. Det svarte markedet lever videre i ly av det legale markedet, og politiet i Colorado sier de nå bruker mer ressurser på cannabis enn før legaliseringen.

Cannabislegalisering har heller ikke redusert overdosedødsfallene. I 2017 opplevde Colorado de høyeste overdosetallene i ­delstatens historie.

Pengesterk pådriver. 

Liberalisering av både holdninger og politikk har gjort at bruken i USA har økt – en utvikling som har en mektig og voksende cannabis­industri som pengesterk pådriver. Dette er en kapitalsterk gruppe aktører som følger i ­tobakksindustriens fotspor, med samme kyniske vilje til å rekruttere og erobre marke­der med nye produkter som appellerer til unge brukere, slik som godteri, brus og is tilsatt cannabis­. Hver tiende amerikaner bruker nå cannabis jevnlig. Hver tredje av disse antas å være avhengig, ­ifølge USAs ­nasjonale institutt for alkoholmisbruk, ­NIAAA.

Svendsrud går i rette med fagfolkene som i Vårt Land 23. juli advarte mot legalisering. Actis deler imidlertid fagfolkenes bekymring.

I den norske debatten ser vi flere som tar til orde for «valgfrihet» når det gjelder rus, fordi det går bra med de fleste som prøver. Men noen går det ikke bra med. Sårbarhet for rusproblemer er ikke tilfeldig eller rettferdig fordelt. Vi trenger en ruspolitikk som setter solidariteten med de sårbare foran hensynet til de «vellykkede rusbrukernes» ønske om valgfrihet og tilrettelegging.

Trykket i Vårt Land 4. august 2018

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
27 dager siden / 2693 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
16 dager siden / 2527 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 2335 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
3 dager siden / 2122 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1512 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
30 dager siden / 1460 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere