Pernille Huseby

Alder: 45
  RSS

Om Pernille

Huseby er generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og er opptatt av å begrense skadevirkningene av alkohol, narkotika og pengespill.

Følgere

Vi gjør for lite for de mest sårbare

Publisert rundt 1 måned siden

Utenforskap koster samfunnet store summer hvert år – og de menneskelige kostnadene er enorme. Når vi vet dette, er det nedslående at så få kommuner har gode tiltak på plass for å fange opp dem som sliter.

Noen blir voksne altfor tidlig. De gjør jobben som foreldrene burde gjort, enten det er å passe på lillesøster fordi mamma er full, være en god rollemodell for lillebror fordi far er psykisk syk eller lage litt tryggere rammer rundt en familie som lever i fattigdom. 

Mange av de altfor tidlig voksne barna får ikke den hjelpen de trenger og ikke den oppmerksomheten de skulle hatt. Det koster dyrt både for dem og for oss som samfunn.

Våken av pappas festing

Vi vet mye om hvem det er som faller utenfor og for eksempel ikke klarer å fullføre skolegangen. Det er blant andre barn i lavinntektsfamilier, barn i barnevernet, barn med psykiske lidelser eller adferdsvansker og barn av rusmisbrukere eller psykisk syke foreldre. 

Det er klart du er trøtt på skolen hvis mamma eller pappa holdt deg våken til langt på natt med bråk og festing. Og det blir vanskelig å konsentrere seg om algebra hvis du ikke er sikker på om mamma er hjemme når du er tilbake fra skolen, eller om du må ut og lete. 

Folkehelseinstituttet anslår at rundt 90 000 barn vokser opp i et hjem der minst én av foreldrene drikker for mye. 410 000 barn har én eller to foreldre som er psykisk syke. Det går heldigvis bra med mange av dem, men dessverre ikke alle.

Møter ungdommene der de er

En viktig måte å fange opp ungdommer som sliter enten med rus, psykiske problemer eller atferdsproblemer knyttet til vanskelig oppvekst eller liv, er oppsøkende sosiale tjenester. 

De utegående teamene møter ungdom der de er, bygger tillit og har mulighet til å tilby hjelp og støtte før problemene blir for store. Da er det alarmerende at flesteparten av norske kommuner ikke driver oppsøkende arbeid. I Fafo sin evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet svarer kun én av fire kommuner at de driver slikt arbeid rettet mot unge.

De kommunene som har slike tiltak, har ingen nasjonal standard å følge for hva det bør inneholde og hvordan det skal drives mest mulig hensiktsmessig. Det kan derfor være helt tilfeldig og avhengig av bosted om unge får den hjelpen de trenger når de trenger den.

Fafo-rapporten viser også at under halvparten (44 %) av kommunene vurderer at de har et system på tvers av tjenestene for identifisering av personer med behov for tidlig intervensjon ved rusproblemer.

Forebygging taper

Vi vet at forebygging lønner seg, men likevel klarer vi ikke å forhindre at mennesker faller utenfor. Ofte fordi forebygging ikke prioriteres. I kampen om kronene på kommunebudsjettet, taper forebygging for mer akutte behov med konkrete økonomiske kostnader.

For de som ikke tar inn over seg de menneskelige kostnadene ved ulike former for utenforskap, har kommunesektorens organisasjon KS og Rambøll nå laget et «utenforregnskap», som tallfester hvor mye vi kan spare på å forebygge fremfor å reparere. 

Det viser for eksempel at en ungdom som ikke fullfører videregående skole, vil koste samfunnet nær 25 000 kroner i året resten av livet. Rundt 500 000 nordmenn hadde i 2017 ikke fullført videregående skole. Dette innebærer ifølge regnskapet nær 12 milliarder i underskudd for samfunnet.

Kommunene er de nærmeste til å forebygge, og de må derfor sikres finansiering av de gode tiltakene som vi vet virker for å hindre utenforskap. Som oppsøkende tjenester med nasjonal koordinering og standarder for mål, fokus og tilbud. Og systemer på tvers av tjenestene som sikrer at kommunene fanger opp de som trenger litt ekstra støtte en periode i livet.

 Fordi det alltid er bedre å forebygge enn å reparere. 

Gå til innlegget

Skjenkepolitikk er likestillingspolitikk

Publisert 5 måneder siden

Kvinnedagen handler om å feire viktige likestillingsseire, men også å snakke om ­kampene som fortsatt gjenstår. Blant dem bør være kampen for en mer ansvarlig ­alkoholpolitikk.

Vi kvinner drikker stadig mer. Det skrives mye om temaet og mange er bekymret. Det er ikke et fremskritt, rent helsemessig. Vi burde kanskje tatt en kaffe isteden.

Glemt gutta

Men i bekymringen for økt alkoholbruk blant kvinner og ­eldre har vi kanskje i for stor grad glemt gutta. De drikker mest, og står for de fleste langtidsskadene av alkohol. Rusa menn utsetter i større grad kvinner for vold, seksuell trakassering og overgrep. De utgjør flertallet i behandling og flertallet av dem som dør av alkohol. Menn topper rett og slett de dårlige ­statistikkene. Det rammer dem selv, men også kvinnene og barna rundt.

Det viktigste likestillingsgrepet vi kan ta når det kommer til alkohol, er å sørge for at menn drikker mindre. Da må vi snakke om alkoholpolitikken som gjelder for oss alle.

Alkoholpolitikken er blitt gradvis liberalisert de siste årene. Den ­første Solberg-regjeringen økte taxfree-­kvoten, åpnet for gårdssalg og myket opp reklameforbudet. I samme periode innførte regjeringen et prikkesystem for skjenkesteder, som i realiteten førte til en mer liberal skjenkeordning.

Vi vet at menns alkoholkonsum kan ha store negative konsekvenser for kvinner. For eksempel viste en studie fra Sirus blant kvinner på krisesenter at fysisk vold skjer oftere når partneren er beruset. I en undersøkelse av Sentio i 2016 kom det frem at nesten én av ti jenter mellom 18 og 25 år er blitt utsatt for vold av en kjæreste eller kamerat i ruspåvirket tilstand.

Drukket mye

I 2017 var 44 ­prosent av alle anmeldte voldtekter fest­-
voldtekter. Overgriperne er i all ­hovedsak menn, og både offer og ­gjerningsmann har ofte drukket mye. En undersøkelse gjennomført av ­Opinion i 2017 viste at nesten halvparten av jentene mellom 15 og 20 år hadde opplevd å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet når jevn­aldrende drikker.

I tillegg rammes de som er mest sårbare blant oss. Nesten ett av ti barn vokser opp i familier der én eller begge foreldrene har et alkoholproblem.

Vi vet fra forskingen at når alkohol­konsumet i befolkningen går ned, går også bruken ned blant dem som ­drikker mest. Høye priser, reklame­forbud og begrensning på salgs­tider er de virkemidlene som ifølge WHO er viktigst for å begrense total-
konsumet.

Slike grep må vedtas nasjonalt. Det stritter flertallet av regjeringspartiene imot. Regjeringen må derfor få beskjed om at folk flest ikke ønsker seg en mer liberal alkoholpolitikk.

Vedtas i kommunene

Mye av ­alkoholpolitikken vedtas i ­kommunene. Her står de lokalpolitiske ­spørsmålene i kø – spørsmål som bør stilles i ­kommunevalgkampen: Forebygger vi rusproblemer godt nok? Har vi gode nok rutiner for å fange opp dem som sliter med alkohol? Har vi gode nok behandlings- og oppfølgings­tilbud? På hvor mange arenaer og i hvilke ­sammenhenger skal alkohol være en del av rammen?

Jeg håper alkoholpolitikken blir satt på dagsorden i valgkampen til ­høsten. En ansvarlig alkoholpolitikk vil gi mer kos og økt trygghet for kvinner og menn, familier og barn.

Gratulerer med kvinnedagen, alle sammen!

Pernille Huseby

Generalsekretær i Actis 
– Rusfeltets samarbeidsorgan

Gå til innlegget

En viktig seier i alkoholpolitikken

Publisert 9 måneder siden

Mens regjeringspartiene i Jeløya-plattformen går inn for å liberalisere alkoholpolitikken, ble det i forrige uke klart at opposisjonen, Sp, Sv og Ap, støtter forslaget om en nasjonal alkoholstrategi som KrF har fremmet i et representantforslag i vårsesjonen.

Dette er en av de viktigste seirene i alkoholpolitikken på lang tid. Actis, og våre 32 medlemsorganisasjoner, har lenge jobbet for en mer ansvarlig alkoholpolitikk. Vi vil gjerne takke KrF og opposisjonen. Vi har sett med bekymring på at politikken de senere årene gradvis er blitt liberalisert på dette området. Den første Solbergregjeringen økte taxfree-kvoten, åpnet for gårdssalg og myket opp reklameforbudet. I Jeløya-plattformen har regjeringspartiene blitt enige om blant annet å åpne for at kommunene kan forlenge ølsalget i butikk til kl. 21 på hverdager og lørdager. I tillegg vil regjeringen at salgstidene til Vinmonopolet skal kunne følge de kommunale salgstidene. Dermed vil også Vinmonopolet kunne holde åpent til kl. 21 alle dager unntatt søndag. Regjeringen ønsker også å åpne døra for sterkøl i butikk.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere det skadelige alkoholkonsumet med 10 prosent innen 2025. Det oppnår vi ikke med liberalisering, men med en tydelig plan for hvordan vi skal få til en reduksjon. Vi vet at alkoholkonsum virker negativt inn både på helsa og på andre enn dem som drikker. Alkohol har sammenheng med over 200 sykdommer, blant annet skrumplever, hjerneslag og brystkreft.

I 2017 gjennomførte Opinion en undersøkelse på vegne av Actis. Der kom det frem at flere enn én av tre jenter at de hadde følt seg redde eller utrygge når jevnaldrende drakk alkohol. Nesten halvparten sa de hadde fått uønsket seksuell oppmerksomhet.

I tillegg til ulykker, vold og skader, rammes de som er mest sårbare blant oss. Rundt 90.000 barn vokser opp i familier der én av eller begge foreldrene har et alkoholproblem. Vi vet fra forskingen at når alkoholkonsumet i befolkningen går ned, så går også bruken ned blant dem som drikker mest. Det vil derfor ha en positiv effekt om det totale konsumet reduseres.

Høye priser, reklameforbud og begrensning på salgstider er de virkemidlene som ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er de viktigste for å begrense alkoholkonsumet. En nasjonal alkoholstrategi kan sikre et helhetlig blikk på alkoholpolitikken, der hensynet til folks helse og trivsel veier tyngre enn hensynet til inntekter og næringsliv.

KrFs forslag om en ansvarlig og solidarisk alkoholpolitikk skal vedtas i november. Ikke alle forslagene vil samle flertall, hvis Vårt Lands oppsummering er riktig. Men det aller viktigste, en strategi som skal sørge for en helhetlig og ansvarlig politikk på dette viktige folkehelseområdet, har flertall. Det er en seier for alle som selv sliter med alkoholproblemer, eller som på ulike måter berøres av andres drikking.

Gå til innlegget

Øremerking redder liv

Publisert 10 måneder siden

Dersom regjeringen ønsker at de gode intensjonene for rusomsorgen skal manifestere seg i bedre tilbud til samfunnets mest sårbare, må en større andel av midlene til rusomsorgen øremerkes.

En avkriminalisering av bruk og besittelse av små doser narkotika vil ikke løse de store problemene i ruspolitikken. For å redde liv, må vi satse på bedre oppfølging etter endt soning eller behandling. Vi forventer derfor at regjeringen satser på oppfølging etter behandling i statsbudsjettet som legges frem i oktober.

Bent Høies rusreform har fått mye velfortjent oppmerksomhet. Det er bra at regjeringen sender et tydelig signal om
større vekt på helsehjelp i møte med mennesker som sliter med rus. Rusreformen vil kunne bidra
til økt verdighet og livskvalitet for en gruppe med vanskelige
liv og kan, dersom fylt med riktige verktøy, bidra til at vi er bedre i stand til å løse de bakenforliggende årsakene til rusbruken.

Avgrenset mandat. 

Høie har kalt rusreformen regjeringens største reform på helseområdet i denne regjeringsperioden. Den er av flere blitt tatt til inntekt for en slags løsning på alt som ikke fungerer i norsk ruspolitikk. Men mandatet for utvalget som skal forberede reformen, er svært
avgrenset. De skal se på hvordan «samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten». Reformen vil ikke på magisk vis løse de virkelig store utfordringene vi har i rusomsorgen i dag.

For tallenes tale er klar: Det er i tiden etter behandling eller
soning, når folk er kvitt avhengigheten og skal begynne å leve rusfrie liv, at det virkelig glipper. En studie fra Seraf viser at 85 prosent av alle dødsfall som skjer innen én uke etter løslatelse fra fengsel, skyldes overdoser. Risikoen for overdosedød den første uken er mer enn doblet sammenlignet med den andre uken, og mange dør allerede i løpet av de første tre dagene. De siste 15 årene har nær 500 personer dødd av overdose i løpet av det første halvåret
etter løslatelse. Lignende sårbarhet finnes også etter utskrivning fra behandling.

Opphold i fengsel eller på
behandlingsinstitusjon gjør at man får en «pause» i rusbruken. Toleransen for narkotika senkes, og man tåler ikke lenger samme dose som før. For å redusere
antall overdosedødsfall er det derfor avgjørende at de som har vært til behandling eller soning, får informasjon om overdosefare. Man må også møte et apparat som står klar for å sikre god oppfølging i hjemkommunen, med bolig, jobb og annen aktivitet.

Innhold i dagen. 

Altfor ofte blir folk sendt ut med en pose i hånden den dagen man er ferdig med soning eller behandling, uten noe sted å dra. Det må være en trygg bolig som venter, ikke en seng på et hospits eller en leilighet sammen med gamle ruskamerater. Det må være et innhold i dagen, arbeidstrening, skole eller noe som gjør at dagen får mening. Og det må være folk der. Mange har mistet kontakten med venner og familie. Å skulle starte på nytt er ensomt. Vi trenger alle mennesker i livene våre, det gjelder selvsagt også de som skal prøve å lage seg et nytt
liv.

Heldigvis har Stortinget sett nettopp dette, og vedtatt flere gode tiltak som vil kunne gi etter­vernet et lenge etterlengtet løft. Blant annet skal institusjoner som tilbyr døgnbehandling samarbeide tettere med kommunen om å utarbeide et oppfølgingsopplegg, og oppfølgingen skal bli en del av behandlingstilbudet. De nylig implementerte pakkeforløpene for behandling av rusproblemer skal inkludere tilbud om egnet bolig, meningsfylt aktivitet og tiltak for nettverksbygging. Dette skal sikre at kommunene er tidlig nok inne i hver enkelt sak og gir hver eneste person den oppfølgingen og tilretteleggingen de trenger for å klare å holde seg rusfrie. Men det holder ikke med gode intensjoner og vedtak. Pengene må følge.

Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen
lovet å bevilge 2,4 milliarder kroner frem til 2020. I hovedsak går pengene til kommunene. Men fordi pengene i stor grad bevilges som frie midler, kommer de ofte ikke fram til dem de er ment å nå. I 2016 brukte for eksempel Oslo kommune kun halvparten av midlene ment på rusfeltet i tråd med statlige føringer, ifølge Klassekampen. Trondheim brukte en tredel.

Ignorerte føringer.

En rapport fra Telemarksforskning viser at det i 2017 kun var 34 prosent av rådmennene som budsjetterte med å bruke midlene til rusfeltet i tråd med statlige føringer. Nær én av tre rådmenn forholdt seg ikke til føringene i det hele tatt.

Kommunene bruker altså svært lite av ruspengene på tiltak i rusomsorgen, men velger å tette andre hull i en stram økonomi. Opptrappingsplanen er
ingen reell opptrapping så lenge pengene ikke når frem til dem de er tiltenkt.

Vi er nå over halvveis i perioden for Opptrappingsplanen. For å oppfylle egne lovnader, må
regjeringen bevilge én milliard kroner de neste to årene. Regjeringen har fått en klar bestilling fra Stortinget om å sørge for bedre oppfølging og ettervern i kommunene. I krevende prioriteringskamper taper ofte tjenestetilbudene til personer med rusproblemer mot andre viktige områder, som skole og eldreomsorg.

Trykket i Vårt Land 4. oktober 2018. 

Gå til innlegget

Skal fortsatt være forbudt

Publisert 10 måneder siden

Narkotikapolitikken må utformes slik at vi sørger for at færrest mulig begynner å bruke narkotika, samtidig som vi hjelper dem som sliter.

Vårt Land skrev 15. september en sak om at Actis går inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, slik også et flertall på Stortinget har gått inn for. Det har vakt en viss oppsikt.

Fra justis til helse. 

Dette er ikke et signal om et linjeskifte, eller at Actis har gått bort fra målet om å holde narkotikabruken lavest mulig. Vi mener det er viktig å være tydelig på hva rusreformen egentlig inne­bærer. Dette er også bakgrunnen for at vi nå velger å bruke ordet avkriminalisering. Altså at ansvaret for å følge opp narkotika­bruk flyttes fra justis til helse. Bruk og besittelse av narkotika er og vil fortsatt være forbudt, også etter reformen.

Forbudet bidrar til å begrense­ tilgjengeligheten av narkotika og til å redusere den sosiale ­aksepten for bruk. Dette er rusforskningen tydelig på. Avkriminalisering kan, blant de som ikke kjenner begrepet, oppfattes som at narkotika skal være lov å ha og bruke. Politiet melder at ungdom de møter, nå tror at det er fritt fram å bruke. Men det er en misforståelse: Forbudet mot narkotika ligger fast, og også ­etter reformen skal bruken avdekkes og bli møtt med reaksjoner og helseoppfølging. Endringen i retning av mer helsehjelp og andre reaksjonsformer er en utvikling som har pågått i lang tid i Norge, og er en utvikling ­Actis har støttet.

Rusreformens mål er forbedret livssituasjon for mennesker med langvarig og tung rusavhengighet. Bøter for bruk, eller i verste fall fengsling, hjelper ikke denne gruppa. Det er det bred enighet om på rusfeltet. Samtidig er det viktig å unngå at nye grupper utvikler problemer som følge av narkotikabruk. Særlig viktig er det at ungdom møtes med tett og forpliktende oppfølging.

Inn på en bedre vei. 

Ungdoms bruk av narkotika er lav, selv om den siste Ungdata-undersøkelsen viser en økning i cannabisbruk blant videregående-elever. Årsaken til økningen er ukjent, men det er mulig debatten må ta noe av skylda. Derfor er det viktig at vi alle er tydelige på at forbudet fortsatt ligger fast – og at vi rigger systemet slik at vi kan hjelpe ungdom som eksperimenterer med narkotika inn på en bedre vei.

Actis er bekymret for at hasj og marihuana omtales som «lettere stoffer», noe vi frykter bidrar til å senke terskelen for bruk. Hasj og marihuana har en betydelig avhengighetsrisiko, blant annet fordi stoffet er sterkere enn før. Cannabisbruk erstatter sjelden alkohol, men kommer i tillegg. Vi ser at antallet som søker ­behandling for cannabisavhengighet øker, og forskerne mener sterkere stoffer er del av forklaringen.

Bevare lav bruk. 

For Actis er målene i ruspolitikken det viktigste. Vi må bevare den lave bruken av narkotika gjennom god forebygging, samtidig som vi forbedrer livssituasjonen for personer med rusproblemer. Rusreformen vil kunne bidra til økt verdighet og livskvalitet for en gruppe med vanskelige liv og kan, dersom fylt med riktige verktøy, bidra til at vi er bedre i stand til å løse de bakenforliggende årsakene til rusbruken.

Forebygge. 

Parallelt med utredningen må tiltaksapparatet for personer med rusproblemer bygges ut, og innsatsen for å forebygge overdosedødsfall intensiveres. Rusreformen vil ikke i seg selv løse disse problemene. Vi er derfor spent på forslaget til statsbudsjett for 2019 som legges fram i oktober. Der bør det satses både på forebygging, tidlig innsats i form av skolepsykologer og helsesøstre for å snu den trenden vi ser med økning i bruk av hasj og marihuana blant ungdom og for å hjelpe unge som sliter med psykiske problemer.

Men det trengs også mer penger til behandling og til oppfølging av personer etter behandling og løslatelse fra fengsel. Dette­ er bokstavelig talt livsviktige tiltak. Vi har ikke tid til å vente på reformen.

Trykket i Vårt Land 22. september 2018.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere