Pernille Huseby

Alder: 45
  RSS

Om Pernille

Huseby er generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og er opptatt av å begrense skadevirkningene av alkohol, narkotika og pengespill.

Følgere

Ungdomsrus: Vi må handle nå!

Publisert 21 dager siden

Den fallende trenden i ungdoms rusbruk er i ferd med å snu. Det er fullt mulig å gjøre stoppe denne utviklingen – det må gjøres klokt og kunnskapsbasert.

I forrige uke slo ungdomspatruljen ved Majorstua politistasjon alarm om narkotikabruken blant unge i sitt område. VG omtalte også en undersøkelse i regi av Actis, som viser at nær halvparten av unge i alderen 15-20 år kjenner til bruk av narkotika ved sin skole. Det betyr ikke at halvparten ruser seg, men forteller at mange ungdommer eksponeres for illegale stoffer.

Ungdom er særlig sårbare for negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Blant annet øker risikoen for å få dårligere resultater eller å falle ut av skoleløpet. Men også andre elever plages. Seks prosent, om lag én elev i hver klasse, har vært utrygge på skolen på grunn av medelevers rusbruk, og undervisningen har også blitt forstyrret. 

Noen steder i Oslo har natteravnene begynt å «dagravne», der tilstedeværelse voksne bidrar med å gjøre skoleveier og lokalmiljøer tryggere.

Lavere terskel for å prøve
Også i andre deler av landet er utviklingen foruroligende. «Føre Var»-rapporten fra Trondheim - utarbeidet ved St. Olavs Hospital og lagt fram denne uka, tyder på at bruken av hasj, MDMA og kokain har økt. Ifølge politiet har unge nå lavere terskel til å prøve ulovlige rusmidler, og flere tester ulike typer rusmidler. 

De yngste er 12-13 år. Rapporten peker på at mange unge ikke tror at narkotika er farlig, noe som øker villigheten til å teste.

Ufarliggjøringen skjer i mange kanaler, blant annet i populærkulturen – presset fram av en høykommersiell cannabisindustri i USAs legaliseringsstater. Noen har ment at «fra hasj til helvete»-retorikken som kanskje var et ytterpunkt i rusundervisningen på 70-80-tallet var feilslått, men dagens budskapsflom med ufarliggjøring og normalisering, trenger definitivt å balanseres gjennom offentlig innsats. 

Kunnskapen om rusmidler må opp, blant unge så vel som voksne.

Farligere enn før
Cannabis, det hyppigst brukte illegale rusmidlet, er farligere enn før. Ikke omvendt. Cannabis er 3-4 ganger sterkere enn for ti år siden, og etter all sannsynlighet fører det til økt avhengighetsrisiko og fare for psykoser og psykisk uhelse. Og bruken kommer i tillegg til alkohol, ikke i stedet for. MDMA, eller ecstasy, er det knyttet andre farer til, blant annet overdosedød.

Sammenlignet med Europa, har vi de siste årene hatt en lav rusbruk blant ungdom. Men situasjonsbeskrivelsene fra enkeltmiljøer gir grunn til bekymring, og bør føre til at alarmen går både lokalt og nasjonalt. Hvis ikke, kan vi få store helseutfordringer knyttet til rusbruken.

Forebygging nytter
Det er mulig å snu en trend. Verdens forebyggingsøyne har i flere år vært vendt til Island. Der gikk de fra europatoppen i rusbruk blant unge til en bunnplassering på få år. Denne innehar de fortsatt.  Hyppige målinger av rusbruk brukes som utgangspunkt for målrettet lokal innsats.

Et norsk eksempel er Eide kommune, som satte inn støtet etter at Ungdata-tall for 2013 viste at 27 prosent av 10. klassingene i kommunen hadde drukket seg fulle, om lag det dobbelte av landsgjennomsnittet. På samme måte som islendingene, aktiverte kommunen foreldrene gjennom foreldremøter om kunnskap om og holdninger til rus, styrket deres rolle som forebyggere og sørget for at de lagde felles innetider og andre rammer for ungdommenes liv. I tillegg la kommunen til rette for flere og billige fritidsaktiviteter, og styrket skolehelsetjenesten.

Resultatet var tydelig. I 2016, tre år etter, var andelen som syntes det gav status å være beruset eller røyke hasj halvert. Og drikkingen og hasjrøyking blant ungdommen sank til under landsgjennomsnittet. Forebygging fungerer.

Støtter rusreformen
Normene for rusbruk formes av samfunnet. Actis støtter rusreformen, som skal gi mer hjelp og støtte til mennesker som er rusavhengige. Fristen for å legge frem et konkret forslag er ved årsskiftet. Vårt definitive krav er at vi klarer å ivareta to hensyn på en gang: hjelp til de tunge, og forebygging for de unge.

Forbudet skal ligge fast, det er politikerne helt enige om. Men skal forbudet fungere normgivende, må lovbrudd møtes med en reaksjon – enten i form av helsehjelp når det trengs – eller i form av et gebyr eller annen tydelig beskjed til dem som eksperimenterer om at økt narkotikabruk ikke er noe vi som samfunn ikke skal legge til rette for.  

Dersom vi lager en reform som resulterer i at vi ser bort og ikke bryr oss når noen bruker illegale rusmidler, svikter vi ungdommen. Vi må bry oss mer, ikke mindre, både som foreldre og som storsamfunn. Se til Island eller Eide - det nytter.

Gå til innlegget

Legalisering er ikke veien å gå

Publisert 3 måneder siden

Norge er ett av landene i Europa med lavest ungdomsbruk av cannabis, men de siste Ungdataundersøkelsene tyder på at holdningene er ferd med å endres.

I noen miljøer gir det økt sosial status å bruke hasj og marihuana, mens flesteparten av de unge fortsatt er skeptiske. Vi er allikevel bekymret for utviklingen og at dette kan føre til en normalisering på sikt.

I et innlegg på Verdidebatt 5. september skriver Annette Svae og Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk at ungdomsbruk ikke vil øke ved legalisering. Fra alkoholforskning er det godt dokumentert at økt tilgang fører til økt bruk og med det økte skader. Cannabisbruken i Norge er mye lavere enn i legaliseringsstatene i USA. Vekstpotensialet er derfor mye større.

Svae og Knutsen mener at legalisering kan bremse ungdomsbruken ved å sette aldergrenser. Men ungdom får tak i alkohol, til tross for dagens aldergrenser. I undersøkelser oppgir ungdom at det er mye lettere å få tak i alkohol enn cannabis. Svae og Knutsen mener også at et regulert marked kan sette grenser for innhold av det rusgivende stoffet THC, men i de lovlige markedene i Canada og USA selges cannabisprodukter med over 90 prosent THC.

Når vi vet at ungdom er spesielt sårbare for negative konsekvenser av cannabisbruk, som risikoen for å utvikle psykose og avhengighet, mener vi at legalisering ikke er veien å gå.  Cannabisbruk påvirker også hukommelsen og evnen til å lære. For ungdom under utdanning, er dette problematisk. 

Norsk forskning viser en sammenheng mellom bruk av rusmidler, både alkohol og cannabis, og dårlige skoleprestasjoner. Jo mer rusbruk, desto dårligere skoleresultater. Å droppe ut av utdanning, eller å ikke komme inn på de ønskede studiene, kan få alvorlige og langvarige konsekvenser i et ungt menneskes liv. Derfor ønsker vi et samfunn med færrest mulige rusproblemer.

Det er lite sannsynlig at økt cannabistilgjengelighet vil redusere bruken av andre stoffer. Norsk forskning viser at cannabis i 80 prosent av brukssituasjonene inntas i kombinasjon med alkohol, og gruppen som bruker cannabis bruker også mer av andre rusmidler.

Ifølge Verdens helseorganisasjon risikerer én av seks unge som bruker cannabis jevnlig å bli avhengig. Cannabispasienter er nå den største gruppen nye pasienter som søker seg til behandling for rusproblematikk. Stoffet har blitt tre ganger sterkere i løpet av de siste ti årene. Det gir grunn til bekymring.

Actis jobber med å forebygge og redusere skadene av alkohol og narkotika. Ett av våre ønsker for statsbudsjettet 2020 at det satses stort på målrettede forebyggingstiltak. I stedet for å legalisere, trenger vi tydelige, voksne rollemodeller som kan være med på å forebygge narkotikabruk. Derfor er vi glad for at statsminister Erna Solberg går foran som et godt eksempel.

Gå til innlegget

Lovlig cannabis reduserer ikke overdoser

Publisert 3 måneder siden

Sondre Hansmark sier til Vårt Land at Unge Venstre ønsker å legalisere cannabis for å redusere antallet overdosedødsfall. Det er et sviktende resonnement.

Antallet overdoser har falt de siste to årene. Det gir grunn til forsiktig optimisme. Sam­tidig er fremveksten av overdoser som skyldes lovlige legemidler økt, og lovlige opioider har i to år vært den ­hyppigste årsaken til overdosedødsfallene. Selv om vi er langt unna en opioidkrise som i USA, må vi være på vakt for denne utviklingen.

Politikk som virker

Sondre Hansmark sier til Vårt Land 27. august at Unge Venstre ønsker å legalisere cannabis for å redusere antallet overdosedødsfall. Det er et sviktende resonnement.

Vi deler bekymringen for de ­mange overdosedødsfallene, men i stedet for å legalisere cannabis må det satses på bedre ettervern, styrket overdose­strategi, utdeling av heroin-motgiften nalokson, utbygging av LAR (lege­middelassistert rehabilitering) og et mer sammenhengende behandlingsforløp. Dette er tiltak som har dokumentert effekt. Senest denne måneden kom en studie som viser at overdosedødelig­heten mer enn halveres for personer som er i LAR-behandling.

At cannabislegalisering vil ­redusere narkotikadødelighet bygger på et ­underliggende premiss om at man ­skiller cannabismarkedet fra ­omsetning av andre illegale rusmidler. Imidlertid har snittalderen til de som dør i narkotika­utløste dødsfall økt de s­iste ti årene, fra 36 år i 2006 til 43,5 år i 2017. Det er en indikasjon på at det er redusert nyrekruttering til opioid-
bruk.

Ikke uproblematisk

Ungdom er ­spesielt sårbare for negative konse­kvenser av rusmiddelbruk, inkludert cannabis. Cannabisbruk på­virker ­hukommelse og evnen til å lære. ­Rusbruk har en klar sammenheng med ­dårligere karakterer og skole-
fravær. Dette kan få konsekvenser for hvilke utdanninger man kommer inn på, eller hvilke jobber man kan få. Flere studier peker på at rusbruk også øker ­risikoen for frafall i utdanning. Når vi 
vet at én av fire ikke fullfører videregående ­utdanning, er det viktig ikke 
å legge til rette for mer cannabis-
bruk.

De nyeste Ungdata-undersøkelsene tyder på at ungdom er mer positive til cannabisbruk, og at bruken har økt noe. I lys av dette, må vi styrke forebyggingsinnsatsen rettet mot ungdom. Vi vet at kunnskap om negative konsekvenser av cannabisbruk og tydelige foreldre er blant de aller viktigste faktorene som forebygger ungdoms rusbruk. Derfor bør rusundervisningen i skolen styrkes, og foreldre må få oppdatert kunnskap om cannabis.

Flere cannabisavhengige

Omtrent én av ti som prøver hasj eller marihuana risikerer å bli avhengig. Blant unge som bruker jevnlig, er det én av seks, mens blant dem som bruker daglig, risikerer én av tre å utvikle en avhengighet.

Siden 2010 har antallet personer som søker behandling for cannabis­avhengighet økt med 40 prosent. ­Cannabis står for den største andelen som søker seg til rusbehandling for ­første gang i Europa. Og snittalderen er lavere enn for andre rusmidler. En av forklaringene er at hasj og marihuana er betydelig sterkere i dag enn for noen tiår siden. Bare siden 2010 har stoffet blitt tre ganger sterkere, ifølge den nylig publiserte Cannabis-boka, skrevet av Norges fremste rusforskere. Sterkere stoff fører til flere problemer.

Vi har mye forskning på hvilke tiltak som bidrar til redusert overdosedødelighet. Cannabislegalisering er ikke et av dem.

Pernille Huseby

Generalsekretær i Actis – 
Rusfeltets samarbeidsorgan

Gå til innlegget

Lovlig cannabis reduserer ikke overdoser

Publisert 3 måneder siden

To år på rad har lovlige opioider vært den hyppigste årsaken til overdosedødsfall. Det er vanskelig å se for seg hvordan cannabislegalisering vil bidra til å få ned overdosedødsfallene.

Antallet overdoser har falt de siste to årene. Det gir grunn til forsiktig optimisme. Samtidig er fremveksten av overdoser som skyldes lovlige legemidler økt, og lovlige opioider har i to år vært den hyppigste årsaken til overdosedødsfallene. Selv om vi er langt unna en opioidkrise som i USA, må vi være på vakt for denne utviklingen.  

Politikk som virker 
Sondre Hansmark sier til Vårt land 27. august at Unge Venstre ønsker å legalisere cannabis for å redusere antallet overdosedødsfall. Det er et sviktende resonnement.  

Vi deler bekymringen for de mange overdosedødsfallene, men i stedet for å legalisere cannabis må det satses på bedre ettervern, styrket overdosestrategi, utdeling av heroin-motgiften nalokson, utbygging av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og et mer sammenhengende behandlingsforløp. Dette er tiltak som har dokumentert effekt. Senest denne måneden kom en studie som viser at overdosedødeligheten mer enn halveres for personer som er i LAR-behandling.  

At cannabislegalisering vil redusere narkotikadødelighet bygger på et underliggende premiss om at man skiller cannabismarkedet fra omsetning av andre illegale rusmidler. Imidlertid har snittalderen til de som dør i narkotikautløste dødsfall økt de siste ti årene, fra 36 år i 2006 til 43,5 år i 2017. Det er en indikasjon på at det er redusert nyrekruttering til opioidbruk.  

Cannabis ikke uproblematisk for ungdom 
Ungdom er spesielt sårbare for negative konsekvenser av rusmiddelbruk, inkludert cannabis. Cannabisbruk påvirker hukommelse og evnen til å lære. Rusbruk har en klar sammenheng med dårligere karakterer og skolefravær. Dette kan få konsekvenser for hvilke utdanninger man kommer inn på, eller hvilke jobber man kan få. Flere studier peker på at rusbruk også øker risikoen for frafall i utdanning. Når vi vet at én av fire ikke fullfører videregående utdanning, er det viktig å ikke legge til rette for mer cannabisbruk. 

De nyeste Ungdata-undersøkelsene tyder på at ungdom er mer positive til cannabisbruk, og at bruken har økt noe. I lys av dette, må vi styrke forebyggingsinnsatsen rettet mot ungdom. Vi vet at kunnskap om negative konsekvenser av cannabisbruk og tydelige foreldre er blant de aller viktigste faktorene som forebygger ungdoms rusbruk. Derfor bør rusundervisningen i skolen styrkes, og foreldre må få oppdatert kunnskap om cannabis. 

Flere cannabisavhengige 
Omtrent én av ti som prøver hasj eller marihuana risikerer å bli avhengig. Blant unge som bruker jevnlig, er det én av seks, mens blant dem som bruker daglig, risikerer én av tre å utvikle en avhengighet. 

Siden 2010 har antallet personer som søker behandling for cannabisavhengighet økt med 40 prosentCannabis står for den største andelen som søker seg til rusbehandling for første gang i Europa. Og snittalderen er lavere enn for andre rusmidler. En av forklaringene er at hasj og marihuana er betydelig sterkere i dag enn for noen tiår siden. Bare siden 2010 har stoffet blitt tre ganger sterkere, ifølge den nylig publiserte Cannabis-boka, skrevet av Norges fremste rusforskere. Sterkere stoff fører til flere problemer.  

Vi har mye forskning på hvilke tiltak som bidrar til redusert overdosedødelighet. Cannabislegalisering er ikke et av dem. 

Gå til innlegget

Vi gjør for lite for de mest sårbare

Publisert 6 måneder siden

Utenforskap koster samfunnet store summer hvert år – og de menneskelige kostnadene er enorme. Når vi vet dette, er det nedslående at så få kommuner har gode tiltak på plass for å fange opp dem som sliter.

Noen blir voksne altfor tidlig. De gjør jobben som foreldrene burde gjort, enten det er å passe på lillesøster fordi mamma er full, være en god rollemodell for lillebror fordi far er psykisk syk eller lage litt tryggere rammer rundt en familie som lever i fattigdom. 

Mange av de altfor tidlig voksne barna får ikke den hjelpen de trenger og ikke den oppmerksomheten de skulle hatt. Det koster dyrt både for dem og for oss som samfunn.

Våken av pappas festing

Vi vet mye om hvem det er som faller utenfor og for eksempel ikke klarer å fullføre skolegangen. Det er blant andre barn i lavinntektsfamilier, barn i barnevernet, barn med psykiske lidelser eller adferdsvansker og barn av rusmisbrukere eller psykisk syke foreldre. 

Det er klart du er trøtt på skolen hvis mamma eller pappa holdt deg våken til langt på natt med bråk og festing. Og det blir vanskelig å konsentrere seg om algebra hvis du ikke er sikker på om mamma er hjemme når du er tilbake fra skolen, eller om du må ut og lete. 

Folkehelseinstituttet anslår at rundt 90 000 barn vokser opp i et hjem der minst én av foreldrene drikker for mye. 410 000 barn har én eller to foreldre som er psykisk syke. Det går heldigvis bra med mange av dem, men dessverre ikke alle.

Møter ungdommene der de er

En viktig måte å fange opp ungdommer som sliter enten med rus, psykiske problemer eller atferdsproblemer knyttet til vanskelig oppvekst eller liv, er oppsøkende sosiale tjenester. 

De utegående teamene møter ungdom der de er, bygger tillit og har mulighet til å tilby hjelp og støtte før problemene blir for store. Da er det alarmerende at flesteparten av norske kommuner ikke driver oppsøkende arbeid. I Fafo sin evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet svarer kun én av fire kommuner at de driver slikt arbeid rettet mot unge.

De kommunene som har slike tiltak, har ingen nasjonal standard å følge for hva det bør inneholde og hvordan det skal drives mest mulig hensiktsmessig. Det kan derfor være helt tilfeldig og avhengig av bosted om unge får den hjelpen de trenger når de trenger den.

Fafo-rapporten viser også at under halvparten (44 %) av kommunene vurderer at de har et system på tvers av tjenestene for identifisering av personer med behov for tidlig intervensjon ved rusproblemer.

Forebygging taper

Vi vet at forebygging lønner seg, men likevel klarer vi ikke å forhindre at mennesker faller utenfor. Ofte fordi forebygging ikke prioriteres. I kampen om kronene på kommunebudsjettet, taper forebygging for mer akutte behov med konkrete økonomiske kostnader.

For de som ikke tar inn over seg de menneskelige kostnadene ved ulike former for utenforskap, har kommunesektorens organisasjon KS og Rambøll nå laget et «utenforregnskap», som tallfester hvor mye vi kan spare på å forebygge fremfor å reparere. 

Det viser for eksempel at en ungdom som ikke fullfører videregående skole, vil koste samfunnet nær 25 000 kroner i året resten av livet. Rundt 500 000 nordmenn hadde i 2017 ikke fullført videregående skole. Dette innebærer ifølge regnskapet nær 12 milliarder i underskudd for samfunnet.

Kommunene er de nærmeste til å forebygge, og de må derfor sikres finansiering av de gode tiltakene som vi vet virker for å hindre utenforskap. Som oppsøkende tjenester med nasjonal koordinering og standarder for mål, fokus og tilbud. Og systemer på tvers av tjenestene som sikrer at kommunene fanger opp de som trenger litt ekstra støtte en periode i livet.

 Fordi det alltid er bedre å forebygge enn å reparere. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5250 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3717 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
16 dager siden / 1268 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1129 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 972 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 913 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
21 dager siden / 898 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere