Pernille Huseby

Alder: 45
  RSS

Om Pernille

Huseby er generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og er opptatt av å begrense skadevirkningene av alkohol, narkotika og pengespill.

Følgere

Legalisering er ikke veien å gå

Publisert 12 dager siden

Norge er ett av landene i Europa med lavest ungdomsbruk av cannabis, men de siste Ungdataundersøkelsene tyder på at holdningene er ferd med å endres.

I noen miljøer gir det økt sosial status å bruke hasj og marihuana, mens flesteparten av de unge fortsatt er skeptiske. Vi er allikevel bekymret for utviklingen og at dette kan føre til en normalisering på sikt.

I et innlegg på Verdidebatt 5. september skriver Annette Svae og Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk at ungdomsbruk ikke vil øke ved legalisering. Fra alkoholforskning er det godt dokumentert at økt tilgang fører til økt bruk og med det økte skader. Cannabisbruken i Norge er mye lavere enn i legaliseringsstatene i USA. Vekstpotensialet er derfor mye større.

Svae og Knutsen mener at legalisering kan bremse ungdomsbruken ved å sette aldergrenser. Men ungdom får tak i alkohol, til tross for dagens aldergrenser. I undersøkelser oppgir ungdom at det er mye lettere å få tak i alkohol enn cannabis. Svae og Knutsen mener også at et regulert marked kan sette grenser for innhold av det rusgivende stoffet THC, men i de lovlige markedene i Canada og USA selges cannabisprodukter med over 90 prosent THC.

Når vi vet at ungdom er spesielt sårbare for negative konsekvenser av cannabisbruk, som risikoen for å utvikle psykose og avhengighet, mener vi at legalisering ikke er veien å gå.  Cannabisbruk påvirker også hukommelsen og evnen til å lære. For ungdom under utdanning, er dette problematisk. 

Norsk forskning viser en sammenheng mellom bruk av rusmidler, både alkohol og cannabis, og dårlige skoleprestasjoner. Jo mer rusbruk, desto dårligere skoleresultater. Å droppe ut av utdanning, eller å ikke komme inn på de ønskede studiene, kan få alvorlige og langvarige konsekvenser i et ungt menneskes liv. Derfor ønsker vi et samfunn med færrest mulige rusproblemer.

Det er lite sannsynlig at økt cannabistilgjengelighet vil redusere bruken av andre stoffer. Norsk forskning viser at cannabis i 80 prosent av brukssituasjonene inntas i kombinasjon med alkohol, og gruppen som bruker cannabis bruker også mer av andre rusmidler.

Ifølge Verdens helseorganisasjon risikerer én av seks unge som bruker cannabis jevnlig å bli avhengig. Cannabispasienter er nå den største gruppen nye pasienter som søker seg til behandling for rusproblematikk. Stoffet har blitt tre ganger sterkere i løpet av de siste ti årene. Det gir grunn til bekymring.

Actis jobber med å forebygge og redusere skadene av alkohol og narkotika. Ett av våre ønsker for statsbudsjettet 2020 at det satses stort på målrettede forebyggingstiltak. I stedet for å legalisere, trenger vi tydelige, voksne rollemodeller som kan være med på å forebygge narkotikabruk. Derfor er vi glad for at statsminister Erna Solberg går foran som et godt eksempel.

Gå til innlegget

Lovlig cannabis reduserer ikke overdoser

Publisert 25 dager siden

Sondre Hansmark sier til Vårt Land at Unge Venstre ønsker å legalisere cannabis for å redusere antallet overdosedødsfall. Det er et sviktende resonnement.

Antallet overdoser har falt de siste to årene. Det gir grunn til forsiktig optimisme. Sam­tidig er fremveksten av overdoser som skyldes lovlige legemidler økt, og lovlige opioider har i to år vært den ­hyppigste årsaken til overdosedødsfallene. Selv om vi er langt unna en opioidkrise som i USA, må vi være på vakt for denne utviklingen.

Politikk som virker

Sondre Hansmark sier til Vårt Land 27. august at Unge Venstre ønsker å legalisere cannabis for å redusere antallet overdosedødsfall. Det er et sviktende resonnement.

Vi deler bekymringen for de ­mange overdosedødsfallene, men i stedet for å legalisere cannabis må det satses på bedre ettervern, styrket overdose­strategi, utdeling av heroin-motgiften nalokson, utbygging av LAR (lege­middelassistert rehabilitering) og et mer sammenhengende behandlingsforløp. Dette er tiltak som har dokumentert effekt. Senest denne måneden kom en studie som viser at overdosedødelig­heten mer enn halveres for personer som er i LAR-behandling.

At cannabislegalisering vil ­redusere narkotikadødelighet bygger på et ­underliggende premiss om at man ­skiller cannabismarkedet fra ­omsetning av andre illegale rusmidler. Imidlertid har snittalderen til de som dør i narkotika­utløste dødsfall økt de s­iste ti årene, fra 36 år i 2006 til 43,5 år i 2017. Det er en indikasjon på at det er redusert nyrekruttering til opioid-
bruk.

Ikke uproblematisk

Ungdom er ­spesielt sårbare for negative konse­kvenser av rusmiddelbruk, inkludert cannabis. Cannabisbruk på­virker ­hukommelse og evnen til å lære. ­Rusbruk har en klar sammenheng med ­dårligere karakterer og skole-
fravær. Dette kan få konsekvenser for hvilke utdanninger man kommer inn på, eller hvilke jobber man kan få. Flere studier peker på at rusbruk også øker ­risikoen for frafall i utdanning. Når vi 
vet at én av fire ikke fullfører videregående ­utdanning, er det viktig ikke 
å legge til rette for mer cannabis-
bruk.

De nyeste Ungdata-undersøkelsene tyder på at ungdom er mer positive til cannabisbruk, og at bruken har økt noe. I lys av dette, må vi styrke forebyggingsinnsatsen rettet mot ungdom. Vi vet at kunnskap om negative konsekvenser av cannabisbruk og tydelige foreldre er blant de aller viktigste faktorene som forebygger ungdoms rusbruk. Derfor bør rusundervisningen i skolen styrkes, og foreldre må få oppdatert kunnskap om cannabis.

Flere cannabisavhengige

Omtrent én av ti som prøver hasj eller marihuana risikerer å bli avhengig. Blant unge som bruker jevnlig, er det én av seks, mens blant dem som bruker daglig, risikerer én av tre å utvikle en avhengighet.

Siden 2010 har antallet personer som søker behandling for cannabis­avhengighet økt med 40 prosent. ­Cannabis står for den største andelen som søker seg til rusbehandling for ­første gang i Europa. Og snittalderen er lavere enn for andre rusmidler. En av forklaringene er at hasj og marihuana er betydelig sterkere i dag enn for noen tiår siden. Bare siden 2010 har stoffet blitt tre ganger sterkere, ifølge den nylig publiserte Cannabis-boka, skrevet av Norges fremste rusforskere. Sterkere stoff fører til flere problemer.

Vi har mye forskning på hvilke tiltak som bidrar til redusert overdosedødelighet. Cannabislegalisering er ikke et av dem.

Pernille Huseby

Generalsekretær i Actis – 
Rusfeltets samarbeidsorgan

Gå til innlegget

To år på rad har lovlige opioider vært den hyppigste årsaken til overdosedødsfall. Det er vanskelig å se for seg hvordan cannabislegalisering vil bidra til å få ned overdosedødsfallene.

Antallet overdoser har falt de siste to årene. Det gir grunn til forsiktig optimisme. Samtidig er fremveksten av overdoser som skyldes lovlige legemidler økt, og lovlige opioider har i to år vært den hyppigste årsaken til overdosedødsfallene. Selv om vi er langt unna en opioidkrise som i USA, må vi være på vakt for denne utviklingen.  

Politikk som virker 
Sondre Hansmark sier til Vårt land 27. august at Unge Venstre ønsker å legalisere cannabis for å redusere antallet overdosedødsfall. Det er et sviktende resonnement.  

Vi deler bekymringen for de mange overdosedødsfallene, men i stedet for å legalisere cannabis må det satses på bedre ettervern, styrket overdosestrategi, utdeling av heroin-motgiften nalokson, utbygging av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og et mer sammenhengende behandlingsforløp. Dette er tiltak som har dokumentert effekt. Senest denne måneden kom en studie som viser at overdosedødeligheten mer enn halveres for personer som er i LAR-behandling.  

At cannabislegalisering vil redusere narkotikadødelighet bygger på et underliggende premiss om at man skiller cannabismarkedet fra omsetning av andre illegale rusmidler. Imidlertid har snittalderen til de som dør i narkotikautløste dødsfall økt de siste ti årene, fra 36 år i 2006 til 43,5 år i 2017. Det er en indikasjon på at det er redusert nyrekruttering til opioidbruk.  

Cannabis ikke uproblematisk for ungdom 
Ungdom er spesielt sårbare for negative konsekvenser av rusmiddelbruk, inkludert cannabis. Cannabisbruk påvirker hukommelse og evnen til å lære. Rusbruk har en klar sammenheng med dårligere karakterer og skolefravær. Dette kan få konsekvenser for hvilke utdanninger man kommer inn på, eller hvilke jobber man kan få. Flere studier peker på at rusbruk også øker risikoen for frafall i utdanning. Når vi vet at én av fire ikke fullfører videregående utdanning, er det viktig å ikke legge til rette for mer cannabisbruk. 

De nyeste Ungdata-undersøkelsene tyder på at ungdom er mer positive til cannabisbruk, og at bruken har økt noe. I lys av dette, må vi styrke forebyggingsinnsatsen rettet mot ungdom. Vi vet at kunnskap om negative konsekvenser av cannabisbruk og tydelige foreldre er blant de aller viktigste faktorene som forebygger ungdoms rusbruk. Derfor bør rusundervisningen i skolen styrkes, og foreldre må få oppdatert kunnskap om cannabis. 

Flere cannabisavhengige 
Omtrent én av ti som prøver hasj eller marihuana risikerer å bli avhengig. Blant unge som bruker jevnlig, er det én av seks, mens blant dem som bruker daglig, risikerer én av tre å utvikle en avhengighet. 

Siden 2010 har antallet personer som søker behandling for cannabisavhengighet økt med 40 prosentCannabis står for den største andelen som søker seg til rusbehandling for første gang i Europa. Og snittalderen er lavere enn for andre rusmidler. En av forklaringene er at hasj og marihuana er betydelig sterkere i dag enn for noen tiår siden. Bare siden 2010 har stoffet blitt tre ganger sterkere, ifølge den nylig publiserte Cannabis-boka, skrevet av Norges fremste rusforskere. Sterkere stoff fører til flere problemer.  

Vi har mye forskning på hvilke tiltak som bidrar til redusert overdosedødelighet. Cannabislegalisering er ikke et av dem. 

Gå til innlegget

Vi gjør for lite for de mest sårbare

Publisert 3 måneder siden

Utenforskap koster samfunnet store summer hvert år – og de menneskelige kostnadene er enorme. Når vi vet dette, er det nedslående at så få kommuner har gode tiltak på plass for å fange opp dem som sliter.

Noen blir voksne altfor tidlig. De gjør jobben som foreldrene burde gjort, enten det er å passe på lillesøster fordi mamma er full, være en god rollemodell for lillebror fordi far er psykisk syk eller lage litt tryggere rammer rundt en familie som lever i fattigdom. 

Mange av de altfor tidlig voksne barna får ikke den hjelpen de trenger og ikke den oppmerksomheten de skulle hatt. Det koster dyrt både for dem og for oss som samfunn.

Våken av pappas festing

Vi vet mye om hvem det er som faller utenfor og for eksempel ikke klarer å fullføre skolegangen. Det er blant andre barn i lavinntektsfamilier, barn i barnevernet, barn med psykiske lidelser eller adferdsvansker og barn av rusmisbrukere eller psykisk syke foreldre. 

Det er klart du er trøtt på skolen hvis mamma eller pappa holdt deg våken til langt på natt med bråk og festing. Og det blir vanskelig å konsentrere seg om algebra hvis du ikke er sikker på om mamma er hjemme når du er tilbake fra skolen, eller om du må ut og lete. 

Folkehelseinstituttet anslår at rundt 90 000 barn vokser opp i et hjem der minst én av foreldrene drikker for mye. 410 000 barn har én eller to foreldre som er psykisk syke. Det går heldigvis bra med mange av dem, men dessverre ikke alle.

Møter ungdommene der de er

En viktig måte å fange opp ungdommer som sliter enten med rus, psykiske problemer eller atferdsproblemer knyttet til vanskelig oppvekst eller liv, er oppsøkende sosiale tjenester. 

De utegående teamene møter ungdom der de er, bygger tillit og har mulighet til å tilby hjelp og støtte før problemene blir for store. Da er det alarmerende at flesteparten av norske kommuner ikke driver oppsøkende arbeid. I Fafo sin evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet svarer kun én av fire kommuner at de driver slikt arbeid rettet mot unge.

De kommunene som har slike tiltak, har ingen nasjonal standard å følge for hva det bør inneholde og hvordan det skal drives mest mulig hensiktsmessig. Det kan derfor være helt tilfeldig og avhengig av bosted om unge får den hjelpen de trenger når de trenger den.

Fafo-rapporten viser også at under halvparten (44 %) av kommunene vurderer at de har et system på tvers av tjenestene for identifisering av personer med behov for tidlig intervensjon ved rusproblemer.

Forebygging taper

Vi vet at forebygging lønner seg, men likevel klarer vi ikke å forhindre at mennesker faller utenfor. Ofte fordi forebygging ikke prioriteres. I kampen om kronene på kommunebudsjettet, taper forebygging for mer akutte behov med konkrete økonomiske kostnader.

For de som ikke tar inn over seg de menneskelige kostnadene ved ulike former for utenforskap, har kommunesektorens organisasjon KS og Rambøll nå laget et «utenforregnskap», som tallfester hvor mye vi kan spare på å forebygge fremfor å reparere. 

Det viser for eksempel at en ungdom som ikke fullfører videregående skole, vil koste samfunnet nær 25 000 kroner i året resten av livet. Rundt 500 000 nordmenn hadde i 2017 ikke fullført videregående skole. Dette innebærer ifølge regnskapet nær 12 milliarder i underskudd for samfunnet.

Kommunene er de nærmeste til å forebygge, og de må derfor sikres finansiering av de gode tiltakene som vi vet virker for å hindre utenforskap. Som oppsøkende tjenester med nasjonal koordinering og standarder for mål, fokus og tilbud. Og systemer på tvers av tjenestene som sikrer at kommunene fanger opp de som trenger litt ekstra støtte en periode i livet.

 Fordi det alltid er bedre å forebygge enn å reparere. 

Gå til innlegget

Skjenkepolitikk er likestillingspolitikk

Publisert 7 måneder siden

Kvinnedagen handler om å feire viktige likestillingsseire, men også å snakke om ­kampene som fortsatt gjenstår. Blant dem bør være kampen for en mer ansvarlig ­alkoholpolitikk.

Vi kvinner drikker stadig mer. Det skrives mye om temaet og mange er bekymret. Det er ikke et fremskritt, rent helsemessig. Vi burde kanskje tatt en kaffe isteden.

Glemt gutta

Men i bekymringen for økt alkoholbruk blant kvinner og ­eldre har vi kanskje i for stor grad glemt gutta. De drikker mest, og står for de fleste langtidsskadene av alkohol. Rusa menn utsetter i større grad kvinner for vold, seksuell trakassering og overgrep. De utgjør flertallet i behandling og flertallet av dem som dør av alkohol. Menn topper rett og slett de dårlige ­statistikkene. Det rammer dem selv, men også kvinnene og barna rundt.

Det viktigste likestillingsgrepet vi kan ta når det kommer til alkohol, er å sørge for at menn drikker mindre. Da må vi snakke om alkoholpolitikken som gjelder for oss alle.

Alkoholpolitikken er blitt gradvis liberalisert de siste årene. Den ­første Solberg-regjeringen økte taxfree-­kvoten, åpnet for gårdssalg og myket opp reklameforbudet. I samme periode innførte regjeringen et prikkesystem for skjenkesteder, som i realiteten førte til en mer liberal skjenkeordning.

Vi vet at menns alkoholkonsum kan ha store negative konsekvenser for kvinner. For eksempel viste en studie fra Sirus blant kvinner på krisesenter at fysisk vold skjer oftere når partneren er beruset. I en undersøkelse av Sentio i 2016 kom det frem at nesten én av ti jenter mellom 18 og 25 år er blitt utsatt for vold av en kjæreste eller kamerat i ruspåvirket tilstand.

Drukket mye

I 2017 var 44 ­prosent av alle anmeldte voldtekter fest­-
voldtekter. Overgriperne er i all ­hovedsak menn, og både offer og ­gjerningsmann har ofte drukket mye. En undersøkelse gjennomført av ­Opinion i 2017 viste at nesten halvparten av jentene mellom 15 og 20 år hadde opplevd å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet når jevn­aldrende drikker.

I tillegg rammes de som er mest sårbare blant oss. Nesten ett av ti barn vokser opp i familier der én eller begge foreldrene har et alkoholproblem.

Vi vet fra forskingen at når alkohol­konsumet i befolkningen går ned, går også bruken ned blant dem som ­drikker mest. Høye priser, reklame­forbud og begrensning på salgs­tider er de virkemidlene som ifølge WHO er viktigst for å begrense total-
konsumet.

Slike grep må vedtas nasjonalt. Det stritter flertallet av regjeringspartiene imot. Regjeringen må derfor få beskjed om at folk flest ikke ønsker seg en mer liberal alkoholpolitikk.

Vedtas i kommunene

Mye av ­alkoholpolitikken vedtas i ­kommunene. Her står de lokalpolitiske ­spørsmålene i kø – spørsmål som bør stilles i ­kommunevalgkampen: Forebygger vi rusproblemer godt nok? Har vi gode nok rutiner for å fange opp dem som sliter med alkohol? Har vi gode nok behandlings- og oppfølgings­tilbud? På hvor mange arenaer og i hvilke ­sammenhenger skal alkohol være en del av rammen?

Jeg håper alkoholpolitikken blir satt på dagsorden i valgkampen til ­høsten. En ansvarlig alkoholpolitikk vil gi mer kos og økt trygghet for kvinner og menn, familier og barn.

Gratulerer med kvinnedagen, alle sammen!

Pernille Huseby

Generalsekretær i Actis 
– Rusfeltets samarbeidsorgan

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5277 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2392 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1811 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1810 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1793 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1689 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1474 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere