Arne Willy Dahl

Alder: 69
  RSS

Om Arne Willy

Følgere

Er Kristelig Folkeparti et borgerlig parti?

Publisert rundt 2 måneder siden - 587 visninger

For Kristelig Folkeparti var det, og må fortsatt være, problematisk å knytte seg opp mot en enkelt samfunnsklasses interesser.

Mange oppfatter det slik at Kristelig Folkeparti hører hjemme på den borgerlige siden i det politiske landskapet – at partiet enten er et borgerlig parti eller bør samarbeide med borgerlig side. Jeg er ikke helt enig. 

KrF oppsto i 1933 som et utbryterparti fra Venstre, og kan slik sett sies å ha borgerlige røtter. Men i partiets første tiår var bildet nokså blandet, man kan kanskje si det slik at KrF var det minst borgerlige av de «ikke-sosialistiske» partiene. Partiledelsen har så langt jeg kan huske foretrukket uttrykket «ikke-sosialistisk» framfor «borgerlig» når det gjelder å karakterisere partiets posisjon i det politiske landskapet. 

Enkelte partier har tradisjonelt identifisert seg klart med samfunnsklasser. For Arbeiderpartiet ligger det i selve navnet. Det samme gjelder Bondepartiet, nå Senterpartiet. Ordet «borgerlig» kan i denne sammenheng oppfattes som at man identifiserer seg med borgerskapet, i motsetning til arbeidere og bønder. For Kristelig Folkeparti var det, og må fortsatt være, problematisk å knytte seg opp mot en enkelt samfunnsklasses interesser. 

I de første 30 år av etterkrigstiden var Arbeiderpartiet det dominerende parti i rikspolitikken og mange steder også lokalt. Det ble på en måte Arbeiderpartiet mot resten, fra 1961 med unntak av Sosialistisk Folkeparti (senere SV) som plasserte seg til venstre for Ap. Et forholdsvis lite parti som KrF hadde ikke mye valg med hensyn til hvem man skulle samarbeide med. Det måtte bli de andre som også var i opposisjon, det vil si Høyre, Venstre og Senterpartiet. Det hører også med i bildet at Arbeiderpartiet ofte frontet saker som KrF var sterkt imot – abortsaken kan tjene som eksempel. 

Samfunnsstrukturen og det politiske landskapet er i dag annerledes. Arbeiderpartiet har siden cirka 1990 beveget seg i ikke-sosialistisk retning, for eksempel med oppheving av reguleringer og større åpenhet for konkurranse. Høyre har på sin side tatt ansvar for opprettholdelse av velferdssamfunnet, men er mindre forutsigbart i livssynsrelaterte spørsmål enn tidligere. I mange sentrale spørsmål er konkurransen mellom de største partiene ikke basert på prinsipper, men på hvem som er dyktigst til å administrere fram resultater i saker som alle egentlig er enige om – la god eldreomsorg være et eksempel på en slik sak. 

Spørsmålet om borgerlig eller ikke borgerlig er i ferd med å bli en merkelapp med lite meningsinnhold i. Er det «borgerlig» å være kritisk til innvandring, slik Fremskrittspartiet er? Eller er en restriktiv innvandringspolitikk å forsvare norske arbeidere mot konkurranse fra fremmedarbeidere? I dette viktige spørsmålet går skillelinjene ikke nødvendigvis langs den tradisjonelle høyre/venstre aksen i norsk politikk. Hva med miljøvern? Er ikke det et spørsmål som har sine talspersoner både blant de nåværende regjeringspartiene og i opposisjonen? 

Velgerne ønsker svar – hvilket lag KrF vil støtte, eller eventuelt slutte seg til i et regjeringssamarbeid. Noe må man før eller senere bestemme seg for, men å ta utgangspunkt i en antatt «borgerlig» identitet, er det er liten hjelp i.

Trykket i Vårt Land 25. juni 2018.

Gå til innlegget

Kartet på kjøkkenveggen

Publisert 3 måneder siden - 106 visninger

Palestinerne har en god sak, men jødene slåss for sin eksistens. Tilbakevending fra Gaza er utelukket, en annen løsning må finnes.

Det hang et kart på kjøkkenveggen – i glass og ramme. Kartet var over en bygd ved Sordavala i Karelen – finsk før krigen men nå på russisk område. Det viste hvor kona på gården var vokst opp, hun var kommet som flyktning i 1944 men var nå, det vil si da jeg besøkte dem i 1989, gift med min mors fetter og bondekone nord for Jyväskylä, midt i de tusen sjøers land. 

Kartet var et tegn på gammel hjemlengsel som hun vel delte med de ca. 400.000 andre finnene som ble fordrevet fra Karelen da den røde hær rykket fram. Slik sett, var hun i samme situasjon som de ca. 700.000 palestina-araberne som flyktet i forbindelse med at staten Israel ble opprettet noen år senere. Men etter hvert ble forholdene for de 400.000 finske flyktningene og de 700.000 palestinske, med sine respektive etterkommere, svært forskjellige. 

Ikke velkomne.

De finske flyktningene kom til sine egne som tok imot dem, uten at det ble satt inn internasjonale hjelpeprogrammer. De palestinske flyktningene var ikke velkomne noe sted, men ble plassert i flyktningleire med hjelp fra FN i påvente av en fremtidig retur til det som nå var blitt staten Israel. Men Israel ble fylt opp av immigranter fra store deler av verden, deriblant flere hundre tusen jøder som fant tilværelsen i diverse arabiske land uholdbar. 

I dag, etter 70 år, er noen av de opprinnelige palestinske flyktningene integrert i enkelte arabiske land, særlig Jordan, mens de fleste sitter fast i Gaza som i praksis er en eneste stor flyktningleir, avhengig av hjelp fra FN. Hvorfor er det ingen som vil ta imot dem? Det sies at Gaza er beleiret av Israel, men det hører med i bildet at Gaza har grense mot Egypt, en grense som slett ikke er åpen. 

De finske flyktningene fra 1944 har nok hatt sine lengsler og kanskje sine håp, men de har innrettet seg etter tingenes tilstand. Det samme har mange millioner andre flyktninger, vi kan bare tenke på dem som måtte bytte hjemland i Europa etter verdenskrigene. 

Fredsløsningen forsvant.

Det er palestinernes forbannelse at de har holdt liv i en forventning om en gang å vende tilbake til sine gamle hjemsteder, og at de tilgrensende araberstatene i altfor stor grad har basert sin politikk på en slik løsning. Hvem vil vel i dag ha Hamastilknyttede personer innenfor sine grenser? I hvert fall ikke Israel, og neppe heller Egypt, Jordan eller Libanon. En fredsløsning som kanskje var innenfor rekkevidde for 10-15 år siden forsvant da Hamas i 2006 vant valget på Gaza-stripen. Folket stemte for krig, og det har de fått. 

Palestinerne har spilt sine kort dårlig, men kortene var ikke gode i utgangspunktet. Kortene har de fått tildelt av europeiske land som gjennom lang tids diskriminering, forfølgelse og til sist forsøk på utryddelse overbeviste jødene om at de måtte lage seg sitt eget land i Palestina. Selv blant de mer velvillige landene, som for eksempel Norge, lukket de fleste grensene da forfølgelsen eskalerte på 1930-tallet, og hadde nok med sine egne problemer da de overlevende fra utryddelsesleirene sårt trengte hjelp i 1945. 

Palestinerne har en god sak, men jødene slåss for sin eksistens. Tilbakevending fra Gaza er utelukket, en annen løsning må finnes. Europa har et tungt medansvar for å finne, og eventuelt finansiere, en slik løsning. 

Trykket i Vårt land 18. mai 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

KrF og ekteskapet
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 9 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 10 timer siden / 330 visninger
0 kommentarer
Den forekommende hollender
av
Andreas Wahl Blomkvist
rundt 13 timer siden / 228 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 13 timer siden / 529 visninger
11 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 13 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1579 visninger
20 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 23 timer siden / 515 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 866 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 6 timer siden / 749 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Harry Mikkelsen kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjetil Kringlebotten kommenterte på
Konfirmanten som kommer alene
rundt 6 timer siden / 1409 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 7 timer siden / 145 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 7 timer siden / 749 visninger
Les flere