Arne Willy Dahl

Alder: 69
  RSS

Om Arne Willy

Følgere

Et historisk landsmøte

Publisert rundt 1 måned siden - 829 visninger

Kristelig Folkeparti har holdt ekstraordinært landsmøte der partiet har gitt stortingsgruppen handlingsrom til først å søke mulighetene for å kunne gå inn i Solberg-regjeringen. Møtet har blitt karakterisert som historisk – men hva er det som i tilfelle gjør det historisk?

Business as usual. Vedtakets innhold er strengt tatt bare en forlengelse av «business as usual» – altså samarbeid med høyresiden i norsk politikk. Det historiske er etter min mening at det for første gang har vært et reelt alternativ å søke samarbeid med venstresiden, og at dette alternativet var nær ved å vinne frem.

Dette innebærer at det er en reell mulighet for at det en gang kan bli sant, det som stadig sies: At KrF er et sentrumsparti også i den forstand at det kan samarbeide til begge sider. I den aktuelle
situasjonen med samtaler om mulig regjeringssamarbeid vil det knappe flertallet i landsmøtet ligge i bakgrunnen.

Dette innebærer at det ikke er noen selvfølge at KrF ender opp i regjeringssamarbeid med Solberg-
regjeringen. Det skal forholdsvis lite til for at KrF sier nei takk til et tilbud som oppleves som for dårlig. Vedtakets ordlyd «først å søke...» tilsier også at man kan gå mot venstresiden hvis samtaler med høyresiden ikke gir tilfredsstillende resultat.

Motsatt konklusjon. På lengre sikt betyr det store mindretallet på lands­møtet også at det er en reell mulighet for at et fremtidig landsmøte, for eksempel i forkant av neste stortingsvalg, faller ned på motsatt konklusjon. Det hele vil avhenge av hvordan regjeringens politikk utvikler seg i de nærmeste år. Det vil også avhenge av hvordan Kristelig Folkepartis interne prioriteringer utvikler seg. Vil KrF legge avgjørende vekt på klimasaken og utjevning av økonomiske forskjeller, og vil de øvrige regjeringspartiene kunne svare tilfredsstillende på det?

Vi går interessante tider i møte. Medlemmene kan være med å påvirke utviklingen. Eventuelle utmeldte får nøye seg med tilskuerplass.

Gå til innlegget

Svikter Kristelig Folkeparti velgerne?

Publisert rundt 2 måneder siden - 419 visninger

Det hevdes av enkelte at KrF vil svikte sine velgere hvis partiet går i regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg er ikke helt enig.

Påstanden hviler på at det er en hovedforutsetning hos KrFs velgere (eller i hvert fall en svært stor andel av dem) at det som ligger i bunnen for stemmegivningen er at KrF er et ikke-sosialistisk parti og at dette er til hinder også for samarbeid med venstresiden i det politiske landskapet. Ut fra en slik forutsetning kan jeg være enig, og det er åpenbart mange som tenker i slike baner. Men hvor mange? Og hvor mange må de eventuelt være for å ha et slags moralsk veto overfor velgere som stemmer KrF av andre grunner og for hvem skillet borgerlig/sosialistisk er underordnet – for ikke å snakke om dem som stemmer KrF til tross for den tilknytningen vi i lange perioder har hatt til høyresiden i norsk politikk?

Hvis KrF skulle søke samarbeid med høyre­siden inkludert Frp, hvordan vil så dette stå i forhold til KrFs samarbeidsvedtak fra 2017? Dette må være minst like problematisk som å søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet.

Samarbeidsvedtaket fra KrFs landsmøtet i 2017 er tredelt og ser i kortform slik ut:

1. KrF har som mål å komme i regjering etter valget 2017.

2. KrF vil arbeide for en regjering som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Regjeringssamarbeid med Frp er ikke aktuelt.

3. Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig, må KrF søke ­andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.

Et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ble ikke mulig fordi Høyre ville ha med Fremskrittspartiet, og KrF valgte dermed å gå i opposisjon. Nå har ett års erfaring lært partiledelsen at dette er en uheldig løsning. Dermed står man igjen med å «søke andre gjennomslag for vår politikk». Det er nettopp det som Hareide forsøker å gjøre nå.

Kristelig Folkeparti har havnet i et dilemma fordi ethvert realistisk regjeringsalternativ vil skuffe forventningene til en del av partiets velgere, og fordi mellomalternativet opposisjon i vippeposisjon oppleves uheldig av partiledelsen – tydeligvis også av de mange i og utenfor partiet som krever at KrF må velge side.

Ingen av handlingsalternativene er ukontroversielle. Det er derfor KrF må holde et ekstraordinært landsmøte. Knut Arild Hareide har med sitt utspill hugget knuten over. Han har som Cæsar «gått over Rubicon» – det er ingen vei tilbake. Spørsmålet er om partiet følger etter.

Gå til innlegget

Er KrF et vingleparti?

Publisert 2 måneder siden - 467 visninger

Kristelig Folkeparti har ved mange anledninger vært i regjering sammen med Høyre og andre partier som regnes som ikke-sosialistiske, og hadde i forrige stortingsperiode en samarbeidsavtale med en slik regjering. Nå har Knut Arild Hareide lansert tanken om å undersøke mulighetene for å gå i regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Dette oppfattes av de fleste som å ­«skifte side». Sammen med den usikkerheten som i flere år har gjort seg gjeldende med hensyn til hvordan KrF vil innrette seg i ­regjeringsspørsmålet, får dette mange til å karakterisere KrF som «vinglete». Jeg er ikke enig.

Jeg kan forstå et slikt synspunkt hvis man legger til grunn at det viktigste spørsmålet når det gjelder et sentrumsparti som KrF er om det velger å samarbeide med ­høyresiden eller venstresiden i det politiske landskapet. Hvis man derimot baserer vurderingen om vingling eller ikke vingling på hvilke saker partiet arbeider for, blir konklusjonen gjerne en annen. Er det stabilitet eller vingling i partiets verdigrunnlag og prioritering av kjernesaker? Sakene har sitt utspring i verdigrunnlaget. Det er sakene som er målet, mens samarbeidskonstellasjonene er midlet. Å fokusere ensidig på hvem partiet velger å samarbeide med, er å spenne vogna foran hesten. Det vesentlige spørsmålet er om man er konsistent eller vinglete når det gjelder standpunkt til viktige saker.

Alle som har fulgt med en stund, vil ha sett at det politiske landskapet har forandret seg over noen tiår. Nye partier har kommet til og etablerte partier har forandret seg. Hvis Kristelig Folkeparti skulle ende med å gi opp viktige saker av hensyn til lojalitet mot tradisjonelle samarbeidspartnere, ville man virkelig være et «vingleparti».

Plassen tillater ingen grundig gjennomgang av saksområder og utviklingen for øvrig. La meg bare peke på at Arbeiderpartiet i dag fortoner seg som langt mindre sosialistisk enn for en generasjon eller to tilbake, og at det også er mindre skarpe konflikter mellom KrF og venstresiden med hensyn til tradisjonelt kristne verdier nå enn den gangen.

På den andre siden synes de verdikonservative krefter i Høyre å ha tapt terreng. Kanskje vil en riktig strategi for Kristelig Folkeparti være å støtte opp om sine gamle allierte på verdikonservativ side, men det er på ingen måte opplagt.

Enhver må trekke sine egne konklusjoner i spørsmålet om regjeringssamarbeid, men å bygge dem på en argumentasjon om at KrF ikke må «vingle», er forfeilet.

Gå til innlegget

KrF bør kjenne sin besøkelsestid

Publisert 2 måneder siden - 838 visninger

Kristelig Folkeparti skal på ekstraordinært landsmøte 2. november ta standpunkt til Knut Arild Hareides forslag om å undersøke mulighetene for gå inn i et regjeringssamarbeid – fortrinnsvis med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Meningene er åpenbart delte i partiet.

Noen mener svaret gir seg selv, ut fra sin forståelse av hvor KrF hører hjemme i det politiske landskapet. Andre vil som Knut Arild Hareide legge vekt på hvor KrF får størst gjennomslag for sine politiske hovedsaker – uten nødvendigvis å være enige i hans politiske analyse. Atter andre vil ta utgangpunkt i et valgløfte om ikke å gå i regjering sammen med Fremskrittspartiet.

Inn i denne debatten, som i de ­nærmeste ukene vil bli ført i partiets lokallag og ­fylkeslag, har det blandet seg en ny ­stemme. Det er de nye medlemmene, som siden Hareides tale den 28. september har strømmet til partiet i et antall av gjennomsnittlig cirka 150 per dag. Fylkeslaget i Oslo har økt sitt medlemstall med 25 prosent, men også flere andre fylkeslag er sterkt preget av medlemsveksten.

Hva er det disse nye medlemmene vil? Det kan neppe være noe annet enn å ­uttrykke støtte til den linjen Hareide går inn for. Vil partiet lytte til disse nye ­medlemmene, eller vil landsmøtet ­støte dem fra seg? KrF er nå i ferd med å snu mange års nedgang til vekst. Denne ­anledningen bør ikke forspilles. Kristelig Folkeparti bør kjenne sin «besøkelsestid», ønske de nye medlemmene velkommen og følge det rådet som ligger implisitt i innmeldingene.


Gå til innlegget

Hva truer ekteskapets stilling i dag?

Publisert 4 måneder siden - 243 visninger

Det har skapt uro i Kristelig Folkeparti at en av partiets stortingsrepresentanter har viet et lesbisk par. Denne uroen burde ikke overraske noen, når man vet hvordan synet på ekteskap mellom likekjønnede spriker i partiet.

Mitt anliggende er realiteten: Er det en trussel mot det tradisjonelle ekteskapets stilling at man har utvidet (noen vil si utvannet) ekteskapsbegrepet til å omfatte samliv mellom likekjønnede? Jeg vil hevde at det kommer an på hva alternativet er.

Noen kristne homofile har kommet til at de må leve seksuelt avholdende, som enslige. Dette er et standpunkt som jeg respekterer. Spørsmålet er om dette er noe som kan pålegges homofile som en kristenplikt. Kirkens syn på dette har vært i utvikling over en periode på i hvert fall 20 år. I dag synes de fleste, så vel teologer som lekfolk, å mene at avholdenhet i enslig stand ikke er noe man kan forvente.

Så kommer neste spørsmål: Hva skal de homofile gjøre, når det nå engang er slik at man er i et kjærlighetsforhold til en av det samme kjønn? Flytte sammen i stillhet? Slik er det mange heterofile par som gjør. Men den største trusselen mot ekteskapet i dag, er det uforpliktende samboerskap.

Nå er det blitt slik at lovens ekteskapsbegrep omfatter det man før kalte partnerskap mellom likekjønnede. Det kan man være misfornøyd med, men det blir mye en strid om ord. Realiteten er at homofile som ønsker å leve sammen, enten må gjøre det i et uforpliktende samboerskap eller i et forpliktende ekteskap, på linje med heterofile.

Den som i likhet med undertegnede vil verne om ekteskapet bør derfor, i stedet for å kritisere at homofile inngår ekteskap (og at partiprofiler medvirker til det ved å vie dem), heller forvente at de setter sitt samliv i en forpliktende ramme ved å gifte seg. Dermed verner man om det jeg mener er essensen i ekteskapet: Den livslange forpliktelsen.

Trykket i Vårt Land 23. august 2018.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77096 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43347 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34759 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22122 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 8 timer siden / 99 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 8 timer siden / 144 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 130 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 127 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 198 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 177 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 361 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 5 timer siden / 102 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 6 timer siden / 88 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 63 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 8 timer siden / 99 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 8 timer siden / 144 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 8 timer siden / 258 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 89 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 380 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 144 visninger
Les flere