Eivind Hoff-Elimari

Alder: 0
  RSS

Om Eivind

Følgere

Medisin for demokratiet

Publisert 2 måneder siden

Folk vil hverandre godt, egentlig. Hvordan overfører vi det til gode, politiske prosesser?

I år sto jeg for første gang på en valgliste, og det var første gang jeg banket på dører. Å gå rundt ved middagstider og ringe på hos naboer og bekjente føltes litt kleint og påtrengende de første fem minuttene. Men kommer du over den kneika, blir du håpefull for demokratiet.


Mest håpefulle

La det først være sagt at det er toppen én av ti som virkelig går inn i en samtale når man ringer på. Men de samtalene er det mest meningsfulle og håpefulle jeg har opplevd i valgkampen. De er den beste medisinen når kommentarfeltene har smittet meg med pessimisme om menneskets evne til å kommunisere.

For det første er alle jeg treffer høflige. Det gjelder også de som sier nei takk til Miljøpartiet De Grønne. De som begynner å prate, har gjerne noe de er opptatt av som de vil fortelle om, de er nysgjerrige og en god del har noe de er uenige med MDG i. Men etter å ha banket på mellom 200 og 300 dører har jeg fortsatt ikke støtt på en eneste som står fram som klimafornekter. Jeg kan ikke vite om nett-trollene sprekker når de åpner døra si, og det er sikkert noen av dem som bare høflig takker nei når jeg presenterer meg. Det viktige er likevel at tida vi bruker på å snakke politikk sammen brukes konstruktivt. Trollingen og polariseringen tar ikke plass når vi møtes ansikt til ansikt.


Ødelegger sjablonger

Det andre er at samtalene dreper (mine) klisjeer om folk, bygget opp av hvordan meningsmålinger tolkes («hjemmeværende sørlendinger stemmer KrF», «unge, høyt utdannede Oslo-folk stemmer MDG»).

Ta for eksempel den unge jenta som åpenbart brukte mye tid på gaming og ikke så ut til å være i noen vanlig åtte-til-fire jobb. Men hun var langt inne i samfunnsdebatten og brydde seg om politikk. Hun tvilte mellom KrF, SV og MDG fordi hun mente de partiene ville gjøre mest for forholdene på sykehjemmet der bestemora hennes lå. Frp og helse- og eldreminister Sylvi Listhaug (som vil at staten skal ta regninga for sykehjemsutbygging) var den hun mislikte mest - og aller mest på grunn av holdningen til flyktninger og asylsøkere.


Borgerpanel

Å få til flere slike samtaler tror jeg er avgjørende for tilliten vi har til hverandre og til politikken. Biolog og livskvalitetsforsker Bjørn Grinde sier det samme: Når vi mennesker sammen skal komme fram til en beslutning, er prosessen vel så viktig som resultatet, om målet er å gjøre oss fornøyde.

Så hvordan skaper vi flere politiske samtaler der flere er med, på andre steder enn i kommentarfeltene? Det er vanskelig å samle alle på torget. Jeg har tro på borgerpanel, eller borgerråd som det også kalles: I store og viktige saker kan man gi et representativt, tilfeldig utvalg av borgere tid og ressurser til å lære om saken, og studere og diskutere den sammen med sikte på å nå et velfundert standpunkt.


Det irske borgerrådet

Borgerpaneler har blitt brukt i flere vestlige land de siste årene. Erfaringen er at deltakerne ofte endrer oppfatning i takt med at de får mer kunnskap om og får diskutert spørsmålet. Irland blir ofte framhevet: Det irske borgerrådet («citizen assembly») ble opprettet av regjeringen i 2016, bestående av 99 tilfeldig utvalgte borgere. Det fikk i oppdrag å komme med anbefalinger om fem fastlåste tema, som abort og klima. Det var avgjørende for at regjeringen turte å foreslå legalisering av abort i en folkeavstemning (der 66 prosent stemte ja).

På klimafeltet endte over 80 prosent av medlemmene med å støtte en rekke forslag som ble oppfattet som radikale, deriblant klimaavgift i landbruket, som er den største utslippskilden og av stor betydning for den irske økonomien. Eksemplene jeg har sett peker på at prosessen med å diskutere, rett og slett snakke sammen, fører til at hensynet til fellesskapet, til de som er uten stemme og til de som er svake, blir vektet høyere enn i vanlige politiske prosesser der hvem man representerer og eget partis syn (typisk bestemt av noen relativt få) lett får dominere.


Loddtrekning

Jeg har enda større tro på borgerpaneler i lokale saker, særlig når de er av grunnleggende betydning – for eksempel eiendomsskatt eller store utbyggingsplaner. Loddtrekning av representanter er en like gammel idé som selve demokratiet, og det er fortsatt gjennom loddtrekning blant vanlige mennesker at meddommere blir utpekt til lagmannsretten. Sosiale mediers ramponering av det offentlige ordskiftet gjør borgerpaneler og andre tiltak for å involvere vanlige folk i demokratiet mer nødvendig og aktuelt enn noen gang.

Tør norske kommunepolitikere gi fra seg litt makt?



Første gang publisert i Pan. Gjengitt med tillatelse.

Gå til innlegget

NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land vil gjøre at mindre natur blir utbygd – på lang sikt. Men NVE klarer ikke å argumentere godt for premisset bak forslaget: Ideen om at norsk vindkraft kutter klimagassutslipp.

Av opprinnelig 43 «analyseområder» over hele landet mener Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det er 13 som er «mest egnet» for vindkraft på land i Norge. Mange av områdene er kraftig nedskalert, slik at det endelige forslaget inkluderer under en femtedel - 16 705 km2 - av de 89 000 km2 som NVE opprinnelig mente kunne være aktuelle. Det skyldes ikke minst at NVE har tatt hensyn til de fleste av Miljødirektoratets og Riksantikvarens forslag til eksklusjon av områder.

NVE hadde tidligere antydet at de ville plukke ut 15-20 områder som prioritert for vindkraft. Det er særlig i Nord-Norge at det er blitt færre områder: Med unntak av et område lengst sør i Nordland, er det kun ett område i Finnmark som står igjen. Reindrift og dårlig kapasitet til å overføre strømmen sørover er hovedforklaringen.

Et generelt trekk er at de fleste områdene ligger mellom kysten og høyfjellet. Nesten ingen av områdene ligger helt ute mot kysten, men i hei- og lavfjellområdene innenfor. Bakgrunnen er blant annet Miljødirektoratet har foreslått å ekskludere mange kyst- og fjellarealer basert på verdier knyttet til friluftsliv, landskap og naturmangfold. Totalt dekker de 13 områdene ca. 29 000 km2, men nesten halvparten av dette er altså ekskludert.

Overflatisk klimaargument

Om man synes glasset er halvt tomt eller halvt fullt avhenger nok først og fremst av hvor mye man tror på klimaargumentet for vindkraft på land i Norge.

NVEs direktør Kjetil Lund var på lanseringen åpen på at «du kan ikke etablere vindkraft uten å berøre en interesse.» For ham må ulempene for de interessene veies opp mot at «Norge har veldig gode forutsetninger for å skape det som verden trenger mest nå: utslippsfri energi.» Sammen med forslaget til nasjonal ramme har NVE derfor publisert den korte rapporten «Norsk vindkraft og klimagassutslipp». Der anslår NVE klimaeffekten av 10 terrawatt-timer (TWh) ekstra vindkraft i Sør-Norge (i tillegg til de 18 TWh vindkraft NVE forutsetter for 2025). Rapporten bekrefter den kvalitative analysen Pan presenterte i desember, og tallfester effekten til 5 millioner tonn CO2 lavere utslipp fra europeiske kraftverk i 2025. Rapporten påpeker at effekten på totale klimagassutslipp er høyst usikker siden lavere utslipp fra europeiske kraftverk i utgangspunktet gjør at prisen på EUs klimakvoter synker og utslippene dermed øker fra industri, flytrafikk og andre som må levere inn klimakvoter for utslippene sine. Det gjelder særlig når vi nærmer oss 2030, når kvotemarkedet antakelig vil begynne å fungere «normalt» (for en detaljert forklaring se vår analyse). I Kjetil Lunds presentasjon av nasjonal ramme blir denne sammenhengen forbigått i stillhet.

Bedre enn fryktet

Tror man ikke på klimaargumentet, blir hver vindturbin en turbin for mye, en flis som verker i landskapet. Med NVEs forslag blir det atskillig færre fliser enn det ellers kunne blitt, men det hjelper lite for den som opplever at kjente landskap ødelegges. På de 16 705 km2 er det store arealer som allerede har vist seg kontroversielle, som vindkraftprosjektet i Birkenes i Agder. Miljødirektoratet har heller ikke alltid fått viljen sin: Området som er foreslått i Østfold ønsket Miljødirektoratet å ekskludere pga. rovdyr. NVE anbefaler likevel å la den gode beliggenheten med tanke på krafteksport trumfe hensynet til gaupa og ulven.

Dersom man i stedet tror på den norske vindkraftens effekt på europeiske klimagassutslipp, og vektlegger det, er forslaget godt. Det er heller ikke slik at det vil være fritt fram på de 16 705 km2. På lanseringen understreket både NVE og Miljødirektoratet tydelig at kartene er begrenset av hva det finnes gode nok kartlag for. Det betyr at det finnes antakelig flere områder som bør ekskluderes basert på annen kunnskap som ikke kunne puttes inn i et nasjonalt kart. Fugletrekk er et godt eksempel. «Der vi mangler informasjon har vi ikke ekskludert på føre-var basis,» sa Svein Skogen fra Miljødirektoratet. Et annet eksempel på hva som nå i høringsrunden kan gi grunnlag for ytterligere vindkraftbegrensninger, er regionale friluftsanalyser – kort sagt hvilke friluftsområder folk bruker og hvorfor de gjør det. Det er også viktig å huske at nye vindkraftprosjekter fortsatt må søke individuelt – og kan få avslag – selv om de ligger innenfor et av de 13 områdene.

Et annet av naturhensynene forslaget nevner som det ikke finnes kartlag for, er sammenhengende naturområder. Det er Solberg-regjeringens arvtaker for «inngrepsfrie naturområder» (INON) som Miljødirektoratet kartla fram til 2013. Siden det ikke finnes noe kart over sammenhengende naturområder i Norge, har Pan i samarbeid med Topps.no laget et oppdatert kart over hva som per 2018 fortsatt er urørt natur i den forstand at den er minst én kilometer fra nærmeste vei. Det viser at NVE mener det aller meste av urørt natur i de 13 områdene kan være aktuell for vindkraft.

Debatten vil ikke løye av

NVEs forslag skal nå ut på høring, før regjeringen fatter en beslutning. NVE har sagt at i mellomtiden kan ikke nye søknader utenfor de foreslåtte områdene regne med å bli prioritert – antakelig vil de inntil videre bli lagt på is. Det gjelder f.eks. de foreslåtte vindkraftverkene Davvi i Finnmark og i Setskog i Akershus.

Men forslaget har ingen konsekvenser for de mange prosjektene (tilsvarende 18 TWh) som er under bygging eller er gitt endelig tillatelse. Med andre ord vil debattstormene rundt vindkraft i det ganske land neppe løye av med det første. Kanskje blir det til og med motsatt, ettersom NVEs forslag betyr en innstramming. Dermed kan NVEs forslag gi ny ammunisjon til vindkraftmotstandere som vil ta omkamper. 

Det så vi et mulig første eksempel på i går på Frøya, der innbyggerne i går stemte over vindkraft – for andre gang. I 2005 stemte de for, og prosjektet har fått konsesjon. I går stemte 78,7 % nei. Selv om prosjektet allerede har fått konsesjon, er hele Frøya på kartet for nasjonal ramme vurdert som uegnet for utbygging. Vær forberedt på flere slike eksempler der vindkraftmotstandere bruker NVEs forslag for å kjempe mot NVEs konsesjoner.



Første gang publisert på harvestmagazine.no/pan

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere