Jeanne Wreden

Alder: 0
  RSS

Om Jeanne

Følgere

Steenhoffs argumenter for ikke å bryte med det 2000 år gamle prestestyre i Den katolske kirke, holder ikke mål.

E. A. Steenhoffs gjensvar (5.7) på mitt innlegg (27.6), viser at motstanden mot kvinnelige prester i DKK hovedsakelig er av psykologisk karakter og ikke teologisk.

Teologisk dreier dette seg om forståelsen av åpenbaringen i Kristus og om vår Kristus-likhet. Det er her mariologien kan bidra til å forstå kvinnens Kristus-identitet. Representasjonen som prest må utgå fra denne innsikten. Men det hersker fremdeles stor uvilje og motstand mot å gå inn og finne de teologisk antropologiske grunnene til kvinnens Kristus-representasjon. I stedet konstrueres filosofiske argumenter som er selvmotsigende og presenterer direkte misvisende fortolkninger av Jesu liv og lære.

Kjønnsforskjeller

Nå har Steenhoff påstått i begge innlegg at det er ontologisk forskjell på mann og kvinne som gjør kvinnen uskikket til prest. Heldigvis lærer ikke Kirken dette – tvert imot, men man får inntrykk av at mange likevel mener det. Jeg er enig i Steenhoff i at det er viktig å understreke kjønnenes forskjell, at dette har både en biologisk og en åndelig betydning. Her er det Marias rolle kan bidra til forståelsen av kvinnens del i frelsesmysteriet. Men det betyr ikke at det er en ontologisk forskjell. Da kunne det ikke være en komplementaritet mellom kjønnene – man komplementerer hverandre innenfor en og samme ontologiske helhet – det å være menneske.

Det er ontologisk forskjell på Gud og menneske – og kanskje mellom menneske og dyr (siden menneske ifølge bibelen er skapt i Guds bilde). Så enten mener Steenhoff at mannen er mer guddommelig enn kvinnen, og det er derfor hun ikke er egnet til å representere Kristi guddommelige natur, eller så mener han kvinnen er mer «dyrisk» enn mannen. Ingen av delene er i samsvar med Kirkens lære om mennesket.

Absurd 

Når det gjelder det bibelske argumentet om at Jesus ordinerte bare menn til prester, og at det skulle bety at han derved opprettet et evig forbud mot kvinnelige prester, så er jo det helt absurd. I Det nye testamentet er det kun én prest: Kristus. Apostlene anså seg ikke som prester. I urkirken var det tilsynsmenn (episkoper) og presbytere (eldste) og diakoner. Kvinner var det også blant disse.

Imidlertid er det tegn i tiden som kanskje bør vurderes i møtet med den psykologiske motstanden. Nedgangen i unge menns prestekall er dramatisk, og nær 2000 år med vanstyre, råttenskap, subkulturer og maktmisbruk i Kirken, burde i det minste anses som indikasjoner på at menn ikke i tilstrekkelig grad besitter den åndelige kompetanse som kreves for å styre Kirken alene.

Vær ærlig 

Finner man ikke bedre teologiske argumenter, får man i det minste være ærlig å si at man er imot kvinnelige prester fordi det «føles galt». Det tar tid å venne seg til nye tanker.

Gå til innlegget

Maria – den første kvinneprest

Publisert 21 dager siden

Så lenge presten kun har en mannlig form, er ikke Kristus fullstendig representert i det ministerielle prestedømmet.

‘Kvinneprest som makt­posisjon» var overskriften til en meningsytring den 20.06, hvor Eirik A. Steen­hoff kritiserer Ingebjørg ­Nesheims ­beskrivelse av Den katolske kirkes (KK) holdning til kvinner.

Ingen menneskerett

Steenhoff ­polemiserer mot en påstått «rett til å bli ordinert», og tar i stedet til orde for å se ordinasjonen i et tjenesteperspektiv. Men det er ingen som mener at ordinasjonen til prestetjeneste er en «menneskerett». Det dreier seg om at ingen kvinne overhodet anses som skikket til å representere Kristus som prest.

I Summa Theologica skriver Thomas Aquinas at kvinnen ikke kan ­representere Kristus som autoritet ­fordi hun er «mangelfullt utviklet og en misdannet mann». Heldigvis er ­dette synet på kvinnen ikke lenger del av kirkens antropologi, men det spørs om det er så meget bedre å hevde at kvinnen er o­ntologisk forskjellig fra mannen. Ifølg­e skapelsesberetningen er det ­ingen ontologisk forskjell på mann og kvinne. Begge reflekterer Guds bilde og har samme legemlige utgangspunkt.

Dette bildet er gjenopprettet i Kristus, følgelig har åpenbaringen i Kristus en mariansk dimensjon som må være den dypeste grunn til at man kan hevde, som Johannes Paul II, at Maria er kvinnens modell.

Den marianske dimensjon

Derfor dreier ikke denne debatten seg om hvem som har makt i kirken. Det dreier seg om den marianske dimensjon i kristologien, som ennå ikke er kommet til uttrykk i presteembetet.

Og dette er ikke et nytt påfunn fra «dissentere i den utdøende del av Den katolske kirke», slik Steenhoff skriver. Det finnes en mariologisk tradisjon med røtter tilbake til kirkens begynnelse. Maria er ofte blitt fremstilt som prest – i bilder og tekster. Fra Maria ble Ordet til Jesus i kjøtt og blod – ikke fra brød og vin, men fra hennes legemlige natur.

Maria er også sentral ved presentasjonen av Jesus i templet (Lk 2,33f). Her er det hun, sammen med Sønnen, som er sentrum for Simeons profetier – det er en foregripelse av offeret som skulle finne sted 33 år senere, der Maria står ved korsets fot (cf Joh 19,25). I dette yppersteprestelige offer er det Maria som står i Kristi sted som prest. Dette er ikke min tolkning. Scenen ble tolket slik av kirkefedre og mange teologer gjennom århundrene.

Maria ved korsets alter

Av samme­ grunn fremstilles ofte Maria som ­modell for presten. Som hos Wilfrid Stinissen i sin bok om Maria: ­«Maria står ved korset som en prest som feirer messen: hun ofrer sin Sønn ti­l 
Faderen … Det offer som presten frem­bærer i eukaristien, har Maria båret frem ­under korset. Og selv om Jesus var den ene sanne ypperstepresten …, så står likevel Maria bak det med sitt ja. Uten hennes ja under korset, finnes det ingen eukaristi … Maria er så ett med sin Sønn at hun ikke kan annet enn å ofre seg selv når hun ofrer ham … En prest som går i Marias skole … kan ikke ofre Kristus uten å ofre seg selv. Kirken har alltid visst det.»

Oppsummert: Uten Maria – ingen Kristus, ingen eukaristi (nattverd) og ingen prest. Det er derfor ikke polariteten, men komplementariteten mellom mann og kvinne som uttrykkes i forståelsen av enheten mellom Jesus og Maria.

Det betyr at mariologien må integreres i kristologien på en måte som tydeliggjør komplementariteten av det mannlige og det kvinnelige i prestens representasjon in persona Christi.

Ikke representert

Uavhengig av personen er det Kristus selv som ­virker i sakramentet ved sitt nærvær, men så lenge presten kun har en mannlig form og Guds Moderbilde (Maria) i mennesket ikke er synlig ved kvinnelig representasjon, er ikke Kristus fullstendig representert i det ministerielle prestedømmet.

Jeanne Wreden

Teolog og katolikk

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
22 dager siden / 8276 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 6230 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
17 dager siden / 3343 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
12 dager siden / 2601 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 2139 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1920 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
10 dager siden / 1694 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
6 dager siden / 1641 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
6 dager siden / 1521 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere