Hilde Løvdal Stephens

Alder: 0
  RSS

Om Hilde

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Følgere

Kristendom, kapitalisme og politikk

Publisert 22 dager siden

For mange av Trumps evangelikale tilhengere er kapitalisme og kristendom to sider av samme sak.

Nyhetsuka har vært… la oss si begivenhetsrik. Klimatoppmøte i FN. Boris Johnson som tapte i høyesterett. Trump som forsøkte å presse Ukraina til å etterforske en politisk motstander.

Jeg vil fokusere på noe som druknet litt i kaoset.


Trump og trosfrihet

Mens Greta Thunberg harmdirrende tordnet mot verdens ledere og krevde handling for å redde verden fra klimakatastrofen under klimatoppmøtet i FN på mandag denne uka, trommet president Donald J. Trump sammen ledere og media for å lansere kampanjen for trosfrihet verden rundt.

Det var mye å ta tak i. Men jeg la merke til en ting spesielt: troen på næringslivet som garantist for frihet.


Kapitalisme og kristendom

«USA vil sette sammen en koalisjon fra det amerikanske næringslivet for å beskytte trosfriheten», leste presidenten fra manuset sitt.

Tonen og stilen i talen var langt fra hans sedvanlige «skyte fra hofta»-stil. Dette var en tekst som var skrevet for ham. Og mest sannsynlig ble den skrevet med tanke på hans evangelikale tilhengere. Mange av dem ser på kapitalisme og kristendom som nærmest to sider av samme sak.

Det er ikke gitt at evangelikal teologi og en slik overbevisning henger sammen. I Storbritannia, for eksempel, er evangelikale sosialt konservative men hører ofte til sentrum-venstre i økonomiske spørsmål.

Så hvorfor ser evangelikale i USA på næringslivet og det frie markedet som garantisten for trosfrihet?


«Den nasjonale bønnefrokosten»

Vi må tilbake i tid. En norskfødt amerikaner er med på å forklare det hele.

I høst har Netflix-serien The Family vært en av de store snakkisene. Dokumentarserien om den kristne organisasjonen «The Fellowship Foundation». Gruppen ble dannet av den norske immigranten Abraham Vereide på midten av 1930-tallet. I møte med urolighetene etter børskrakket i 1929 konkluderte han med at de på toppen i samfunnet var nøkkelen til å skape et stabilt samfunn og å promotere kristendommen. Han startet bønnesamlinger med eliten i hjembyen.

Siden tidlig på 50-tallet har gruppa organisert Den nasjonale bønnefrokosten og samlet toppledere fra amerikansk og internasjonal politikk og næringsliv til bønn for landet. Alle amerikanske presidenter siden Eisenhower har deltatt på markeringen.


Næringslivet og Gud

Mye av debatten rundt The Family har dreid seg om hvorvidt det er demokratisk forsvarlig at en gruppe som har operert mer eller mindre i det skjulte, har bygget opp nettverk blant verdens mektigste.

Men The Family peker også på en viktig side med den evangelikale bevegelsen: troen på at næringslivsledere og det frie markedet spiller på lag med Gud. For selv om gruppa har hevdet at deres agenda er «Jesus. Plus nothing», så er det derimot en haug med politiske ideer knyttet til gruppa.

Vereide hadde fra starten en ganske spesifikk sammenblanding av kristendom, kapitalisme og politikk. Han så med skrekk på hvordan finanskrisen etter 1929 ledet til store og voldelige demonstrasjoner landet over.

Norskamerikaneren var bare en av flere som iherdig kjempet mot president Franklin D. Roosevelts «The New Deal». Disse reformene styrket de føderale myndighetenes regulering av næringslivet og initierte sosiale velferdsgoder som alderspensjon.


En kosmisk kamp

I boka American Apocalypse fra 2014 skriver Matthew Avery Sutton om hvordan fundamentalister spekulerte i om Roosevelt var Antikrist. Dette var med på å bevege store deler av fundamentalister og pinsevenner politisk til høyre. Datidens stjerneevangelist Billy Sunday så på arbeiderbevegelsen som en representant for det onde i en kosmisk kamp mellom Gud og Satan. For at USA skulle være et kristent land var det tvingende nødvendig å kjempe for det frie markedet.


Strake veien til Trump

Frykten for arbeiderbevegelsen ble enda sterkere under Den kalde krigen. Da president Lyndon B. Johnsons «Great Society»-reformer bare fyrte opp under tanken om at det frie markedet og det kristne USA var to sider av samme sak, og at sosiale velferdsgoder egentlig var et onde. Derfra var det strake veien til Ronald Reagan, George W. Bush og så til Donald J. Trump.

Sa får vi se hva som skjer med Trumps koalisjon av næringslivsfolk og trosfriheten verden rundt.

Gå til innlegget

Jakt og offer

Publisert 2 måneder siden

Historien om Joshua Harris handler også om de som heiet fram en uerfaren mann som selve Rollemodellen.

Tenk deg at du som singel og i en alder av 21 år skrev en bok med råd om hvordan finne en kristen ektefelle og som solgte 1,2 millioner eksemplarer. Du gifter deg og du skriver bok basert på hvordan du fant ektefellen din. Du går enda noen hakk opp oppover på stjerneskalaen og gir ut flere bøker om emnet. Du inviteres til konferanser, radiokanaler og TV-programmer. Du blir pastor for en stor menighet. Du fremheves som en av de viktigste stemmene for din generasjon.

Så skjer livet. Og du begynner å tvile på alt du har skrevet og alt du har bygd livet og karrieren din på. Til slutt må du ta avstand fra det hele. Til og med ektefellen din og troen din.

Dette skjedde med Joshua Harris.


Fikk lovord

Allerede som tenåring holdt Harris seminarer og skrev artikler om livet som ung og kristen. Men han ble en kristen superstjerne med boka I Kissed Dating Goodbye som kom ut i 1997.

I en alder av 22 var han en av de mestselgende forfatterne i USA. Boka ble oversatt til flere språk, blant annet til norsk med tittelen På jakt etter den rette (Lunde forlag, 2003). Han ga ut flere bøker som fikk lovord fra etablerte teologer og kristenledere.

Harris mente at man ikke bare skulle være seksuelt avholden før ekteskapet, men også at man ikke skulle date. Å date, mente han, forberedte unge til skilsmisse siden det er en uforpliktende måte å møte motsatt kjønn på. Alle romantiske forhold skulle settes på vent inntil man var klar for å gifte seg.

Løsningen var noe som ble kjent som «courtship», der ekteskap var målet fra første stund. Harris la ut om dette i boka Boy Meets Girl: Say Hello to Courtship (2000). Boka fremmet en ny-kalvinistisk teologi der rigide kjønnsroller fremheves som del av Guds plan for et harmonisk samliv.


Gudegitt oppskrift

De siste par årene har Harris åpent stilt spørsmål ved temaet han som skråsikker, overmodig og uerfaren 21-åring erklærte var en gudegitt oppskrift for et lykkelig ekteskap. Han ba forlaget om å slutte å trykke nye utgaver av boka hans.

I juli i år skapte han store overskrifter i kristne og sekulære medier da han og kona annonserte at de var separert. Det vekket enda mer oppsikt at han senere også erklærte at han ikke lenger regnet seg som kristen og at han beklaget måten han hadde omtalt lesbiske og homofile tidligere.

Harris’ suksess kom i kjølvannet av omfattende arbeid med å fremheve seksuell avholdenhet før ekteskapet. Noen grupper, som Silver Ring Thing og sørstatsbaptistenes True Love Waits-kampanje, var spesielt rettet mot kristne tenåringer og unge voksne, i likhet med den norske «Verdt å vente på»-kampanjen.


Idoliserte avholdenhet

De senere årene har flere, som den nylig avdøde Rachel Held Evans, stilt spørsmålstegn ved hvor sunt kampanjer som True Love Waits er for unge kristne. Slike kampanjer idoliserte seksuell avholdenhet, men var i praksis ikke veldig vellykkede. Dette innså også Harris etter hvert.

Men kunne han si det høyt?

I en TedTalk fra 2016 delte han hvor vanskelig det var å i det hele tatt å begynne å tenke utenfor de faste rammene som han hadde satt opp for seg selv og andre. Han var nærmest fanget av ideen han fikk som 20-åring om at han skulle forandre verden med å skrive bøker. Når alt i livet ditt, karrieren din, vennskapene dine og familien din, er bygget på det du mente i ungdomsårene, skal det mye til for å innrømme at man tviler på sitt eget budskap. Hva hadde han igjen om han vedgikk å ha tatt feil?

Ofte handler debatten om avholdsbevegelsen om hvorvidt slike kampanjer er effektive. Men vi kan også spørre oss hvor sunt det er å la unge og uerfarne kristne få en plattform slik Harris gjorde.

Historien om Harris handler ikke bare om han. Den handler også om hvordan kristne forlag og organisasjoner heiet fram en uerfaren, ung mann som selve Rollemodellen for unge kristne.

Hvor ansvarlig var egentlig det?


Jomfruelige kristne

I jakten på den rette rollemodellen for jomfruelige kristne, så mange evangelikale på den pur unge Harris som den rette personen til å fronte disse verdiene.

Men der det er jakt, er det oftest et offer.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1882 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
17 dager siden / 1620 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1580 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 1567 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1425 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1357 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1332 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
29 dager siden / 1177 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere