Aud Valborg Tønnessen

Alder:
  RSS

Om Aud

Dekan på UiO:TF

Følgere

Teologer dannes i fellesskap

Publisert 7 dager siden - 144 visninger

Hva slags presteutdanning trenger vi i fremtiden?

Skrevet av Sivert Angel Programleder for teologi, Det teologiske fakultet og Aud Valborg Tønnessen Dekan, Det teologiske fakultet

Margrete Kvalbeins innlegg i Vårt Land 6. april har reist en viktig debatt om hvordan vi både kan rekruttere nok nye prester og samtidig gi dem gode kvalifikasjoner. Voksne studenter er viktige ressurser både for kirken og utdanningsinstitusjonene, og vi tar vi del i arbeidet med å utvikle fleksible emner i teologiutdanningen. Allerede for ti år siden begynte vi med podcaster fra våre forelesninger.

Ikke like stor tro.

 Tomas Drønen, VID tar (VL 26. april) til orde for at utfordringene kan løses med digitalisering og desentralisering, og Fredrik Saxegaard og Kjetil Fretheim, MF, skriver at skillene mellom vanlig student og fjernstudent etter hvert vil viskes ut (VL 2. mai). Vi har ikke like stor tro på at deltidsløsninger er like gode som det å være heltidsstudent, eller at digitale løsninger kan erstatte det å ta del i et levende studiemiljø. 

Fysisk tilstedeværelse og fellesskap er avgjørende for å gi studenter best mulig læringsutbytte. Spesielt viktig er det i profesjonsutdanninger som sikter mot å kombinere spesialisert kunnskap med ferdighet, for slik å utdanne studenter til å bli yrkesutøvere med selvstendig faglig ansvar. Profesjonsutdanning skal ikke bare gi kunnskaper, men også dannelse. Det tar tid, og det fordrer læring i fellesskap. Man skal presentere faglige bidrag for hverandre, respondere, gå i dialog, tenke kritisk, utfordre hverandre gjennom diskusjon og delta i øvelser sammen.

Nerve og intensitet. 

I tillegg er det svært viktig med de faglig-sosiale aktivitetene som finner sted og det engasjement som får utløp blant studenter utenfor Universitetets læringsrom og som ikke står på pensum. Det er med på å gi nerve og intensitet til det som skjer i undervisningssituasjonen. 

Men ikke bare trenger studenter andre studenter, også utdanningsinstitusjonene, de teologiske fagmiljøene, trenger studenter som er til stede og engasjerer. Den teologiske kompetansen holdes levende og utvikles i et fellesskap hvor studenter er helt sentrale aktører. Universitetet er avhengig av studentene for kunnskapsutvikling, og det å ha noen å få spørsmål fra og stille spørsmål til. I Norge er vi heldige som har sterke teologiske fagmiljø. Et robust og levende profesjonsstudium i teologi er avgjørende for å videreføre dette.

Nødvendig balansegang. 

Derfor var det betryggende å lese Helga Haugland Byfuglien (VL 13. april) konstatere at det her dreier seg om en nødvendig balansegang mellom hensynet til de med spesielt behov for fleksibilitet og hensynet til verdsettingen av teologisk kompetanse i kirken. På TF strekker vi oss langt for å tilrettelegge for studenter som tar presteutdanningen som andre karriereløp, eller som har behov for fleksible løsninger.

Samtidig forutsetter gode fleksible studieløp stabile program, og det er den ordinære teologiutdanningen som danner grunnmuren for den teologiske fagutvikling over tid. Profesjonsutdanningen i teologi er god og gammel, men den er også sårbar. 

Derfor må vi ikke lage ordninger som gjør det mindre attraktivt å velge profesjonsutdanningen i teologi. Det vil i så fall være et stort tap for kirken på mer enn én måte. For kirken trenger ikke bare prester som kan gjøre en ferdig definert jobb. Kirken trenger et teologisk fagmiljø som er på høyde med vår tid samfunnsmessig, kulturelt og intellektuelt.

Trykket i Vårt land 14. mai 2018 

Gå til innlegget

Universitetets utdanning av religiøse ledere

Publisert 2 måneder siden - 213 visninger

Regjeringen har satt religiøst lederskap på dagsorden. UiO og TF er bedt om å utvikle studietilbud for religiøse ledere fra relevante trossamfunn. Bak ligger det en større utfordring, hva slags religiøst lederskap trenger Norge og det norske samfunn i dag?

Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister, og Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister peker i Vårt Land 12.03. på noen forventninger til moderne religiøst lederskap: Religiøse ledere forventes å spille en rolle som moralske veiledere, som bidragsytere i møte med store samfunnsutfordringer, og formidlere av religion og religionsutøvelse i det offentlige. Det handler om sammenhengskraften, det som holder samfunnet sammen, som gjør det robust i sin mangfoldighet. Det fordrer utdanning og høy kompetanse.

 

I Norge har vi lang tradisjon med prester som religiøse ledere med høy akademisk kompetanse. Et særtrekk ved universitetsteologien er at den er utviklet innen rammen av det sekulære universitet, der samspill med andre fag står sentralt og hvor den åpne samtalen med samfunnet omkring er formende. Universitetsteologien er ikke bare til for kirken, men er del av akademia og storsamfunnet. Denne tradisjonen danner grunnmur for utviklingen av et nytt studietilbud til religiøse ledere fra ulike trossamfunn.

 

Det er ikke selvsagt at trossamfunn holder seg med ledere med akademisk kompetanse lik den Universitetet gir. Noen vil endog oppleve den som truende. Det hører til akademia å stille spørsmål. Det som holdes for sant, skal kritiseres og prøves. Gitte normer skal diskuteres og problematiseres. Til studiet av teologi hører religionskritikken. Evnen til kritisk refleksjon kjennetegner all god akademisk praksis. Å utdannes som religiøse ledere innen en slik sammenheng krever åpenhet, mot og vilje til å inngå i samtaler der egen religiøs praksis kommer under kritikk. Det handler om forskningsbasert utdanning på premisser som ikke skiller seg fra andre fags. Det handler om at trossamfunn og akademia spiller på lag og samtidig anerkjenner hverandres grenser.

 

TF har over to hundre års erfaring med å utdanne religiøse ledere på slike premisser. Det har gitt teologer og prester som har vært med å forme kirke, akademia og samfunnet, som storheter som Henrik Wergeland, Eilert Sundt, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Rosemarie Køhn og Inge Lønning. Like viktig er de prester og teologer som har spilt og spiller sine roller i det lokale kirke- og samfunnsliv og bidrar til sammenhengskraften der. Prester har vært viktige innen offentlige institusjoner som sykehus og fengsel. Når representanter for andre tros- og livssynssamfunn skal fylle liknende funksjoner,  blir utdanningsspørsmålet sentralt.

 

Det er religiøse lederes ansvar for samfunnet i stort som regjeringen har løftet frem, i erkjennelsen av at disse spiller en formativ rolle. Her er utviklingen i Norge på linje med den som skjer ved andre europeiske universitet. TF samarbeider med våre søsterfakulteter i Norden og Europa, også om islamske teologistudier ved universiteter. Det nye utdanningstilbudet utvikles derfor innen rammen av en internasjonal forskningskontekst. Dét er en grunnleggende forutsetning for å kunne møte forventningene om et moderne religiøst lederskap.

 

Et moderne religiøst lederskap må være tuftet på forskningsbasert kunnskap, inkludert kritisk fortolkningskompetanse over egen religiøs praksis i møte med verdier som demokrati, likestilling og trosfrihet. Slik utdanning har TF gitt i flere hundre år, og det skal vi fortsette med når vi utvider tilbudet til ikke bare å gjelde prester, men også andre religiøse ledere.

 

 

Gå til innlegget

Vårt Land og Det teologiske fakultet

Publisert over 1 år siden - 402 visninger

Universitetsutdannede biskoper har vært avgjørende for å endre norsk kirkehistorie. Hvor ville Den norske kirke vært i dag om ikke biskoper som Rosemarie Køhn og Kristian Schjelderup hadde trosset anklager om intoleranse og illojalitet fra det kirkelig-teologiske etablissementet?

 

Vårt Land kommenterer diskusjonen om bispeutnevnelsen i Stavanger, der spørsmålet om hvorfor prester fra UiO ikke får lederstillinger i Dnk har blitt reist. I mitt innlegg viste jeg til at professorer fra TF har vært med å endre teologien slik at kvinneprester og homofilt samliv har blitt kirkelig akseptert. VL antyder at et slikt endringsarbeid ville vært vanskelig om de samme professorer hadde vært biskoper, fordi en biskop er bærer av ”enhetens embete”. La meg hjelpe VL med historien

Hvordan ville Dnk sett ut i dag om ikke biskoper fra TF hadde våget å bryte ut og handle i tråd med en teologisk fortolkning formet av utdannelse og dannelse ved UiO? Den siste biskopen utnevnt med bakgrunn fra TF var Rosemarie Køhn i 1993. Hun ble kollega med Sigurd Osberg og Ola Steinholt, også fra TF. Disse var avgjørende for det kirkelige klimaskiftet om homofile, da de i 1995 utgjorde mindretallet i bispekollegiet som gikk inn for at homofilt samlevende kunne arbeide i Dnk. Og, hvor ville Dnk vært uten biskop Kristian Schjelderups ordinasjon av første kvinnelige prest?

Kjennetegnende for disse fire er at de hadde en teologisk plattform formet av fri akademisk diskurs, som gjorde at de våget å stå i mot presset de ble utsatt for fra det kirkelig-teologiske miljø for øvrig. Jeg trenger knapt minne VL om hva avisen skrev om Schjelderup da han ordinerte Ingrid Bjerkås. Han var intolerant som ”trosset” igjennom sitt syn på tvers av det veldige kirkelige flertall som var bundet av sin samvittighet – som om ikke Schjelderup hadde samvittighet. Da Køhn gjeninnsatte Siri Sunde som prest, etter at Sunde hadde inngått partnerskap, kalte Kirkerådets leder henne for ”illojal”.

Ved å hente legitimitet fra et universitetsteologisk miljø ble det mulig å bryte ut av kirkelig og teologisk konformitet og trosse anklager om intoleranse og illojalitet. Nå kan det virke som om det er en oppfatning i kirken at siden ’alle’ aksepterer kvinnelige prester og homofilt samliv, er ikke lærested lenger viktig. Men for å skape endring i trengs en teologisk plattform som ikke bare reproduserer seg selv. Derfor er det vesentlig å ha biskoper også med universitetsteologisk bakgrunn, for de er formet av en teologi som er blitt til ved et breddeuniversitet. Det gjør ikke teologien mindre relevant for kirken, men gir den en annen forankring, noe som har vist seg avgjørende ved veiskiller i kirkehistorien.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2092 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
rundt 1 time siden / 331 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2092 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2092 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2092 visninger
Rune Holt kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 1 time siden / 461 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 461 visninger
Rune Holt kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2092 visninger
KarI Erik BirkeIand kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 461 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 461 visninger
Rune Holt kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 461 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 8 timer siden / 6657 visninger
Les flere