Victoria Bø

Alder: 0
  RSS

Om Victoria

Følgere

Fra kjærlighetens evige synsvinkel

Publisert 17 dager siden

C.S. Lewis' The Four Loves fra 1960 gir leseren nye perspektiver på vennskapet og forholdet ­mellom Gud og mennesker. Synet på kjønn har ikke holdt seg like godt.

Da C.S. Lewis, 58 år gammel, giftet seg med Joy Davidman Gresham, en skilt tobarnsmor fra USA, ble det bruduljer hjemme i Eng-
land. Hvem var denne kvinnen?

Bedre ble det ikke da den samme C.S. Lewis, som kalt seg «Jack», fikk en henvendelse fra en kristen radio- og TV-kanal i Amerika om å lage forelesninger for radio. Temaet kunne han velge selv. Lewis valgte kjærlighet. Reaksjonene kom raskt fra amerikanske prester som mente Lewis uttrykte seg altfor eksplisitt om sex, om eros.

Da boka om kjærlighet kom to år senere, 1960, fikk den derfor ikke den utbredelsen den var tiltenkt. I vår egen samtid fremstår dette som en puritansk inn­vending mot The Four Loves.

Langt verre er det å svelge hva Lewis skriver om kjønn og likekjønnet tiltrekning i kapittelet om vennskap, philia. Dette blir lemfeldig presentert sett med ­nåtidens kjønnssyn. Og vennskap mellom menn og kvinner fremstår som noe av en umulighet.

Kjønn og sex

Utgangspunktet for kapittelet om vennskapskjærlighet er philia, vennskap, ­mellom menn. Her tegner Lewis opp det mannlige vennskapet som til­trekkende og interessant. Vennskap mellom kvinner vil ­Lewis i minst mulig grad vil ­befatte seg med. Kvinner kan sitte for seg selv og snakke. Helst i et ­ganske ­annet rom enn menn.

Og vennskap mellom k­jønnene – hva tenker professoren om det? «Når to mennesker som oppdager at de går på den samme hemmelige veien er av forskjellig kjønn, kan vennskapet som oppstår mellom dem svært lett gli over i – det kan skje i løpet av den første halvtimen – erotisk kjærlighet.»

Vennskap mellom menn og kvinner er bare vanlig på misjons­marken eller blant ­forfattere og kunstnere, skriver Lewis. Kvinne­synet hans på det han kaller «­tåpelige kvinner» må i beste fall betegnes som «interessant»: «Hun kan være fysisk og geografisk tilstede i samme rom som mennene. Men hva er vitsen?».

Sjokkerende unyansert lest med nåtidens øyne. Men samtidig er vennskap i seg selv så vakkert og presist beskrevet at det virkelig er verdt å forsøke å se bort fra Lewis' gammelmodighet, og heller se på essensen av det han sier om vennskap.

Rolige, rasjonelle ­relasjoner.

Beskrivelsen av hva som ­utgjør vennskap har uforlignelige ­kvaliteter. «Vennskapet – denne lysende, rolige, rasjonelle verden av relasjoner du selv har valgt», 
skriver Lewis og definerer venner som reisefeller som ser i samme retning. «Den typiske åpnings­setningen for et vennskap kan 
være noe slikt som: «Hva? Du 
også? Jeg trodde jeg var den eneste».

Og i Lewis’ bok er venn­skapet mellom menn virkelig vakkert. Men hvordan han beskriver ­seksuell tiltrekning mellom menn må i beste fall kunne kalles overflatisk. Erotisk tiltrekning mellom kvinner diskuterer han ikke i det hele tatt. Lewis ville hatt et helt nytt terreng å skrive seg inn i nå. Forståelsen for kjønn og seksualitet er en ganske annen.

Men Lewis skriver både opplysende og interessant om ulike former for kjærlighet. Hans ­tanker gir simpelthen nye perspektiver på hvordan vi kan forstå våre egne relasjoner. I tillegg til å diskutere de fire hovedtypene kjærlighet så bruker han flere enklere 
begreper som behovskjærlighet og gavekjærlighet. Altså henholdsvis den kjærligheten oppstår som et ­behov, for eksempel et barns trang til foreldrenes favn eller ­menneskets trang til Gud.

Samt den kjærligheten som bare vil gi, gavekjærligheten, som i sin ultimate form er Guds kjærlighet til menneskene. og en tredje kategori, nemlig den verdsettende kjærlighet som ikke vil forandre, men som hengivent betrakter objektet med kjærlighetens ærbødighet i blikket.

Guds «gjestekjærlighet»

Agape er den utlegningen som kanskje best har tålt tidens tann. Lewis skriver nydelig om kjærligheten Gud har til mennesker. Gud er gavekjærlighet og gir behovskjærlighet til menneskene i gave. «Jeg tenker på en kjærlighet som aldri mister interessen, en bunnløs omsorg. Gud gjør vårt behov for ham til en behovskjærlighet til ham, en elv som lager stadig nye baner eller en magisk vin som kan mane fram glasset den helles i,» skriver Lewis.

Om Lewis hadde vandret i vårt tankelandskap i dag, ­ville han kanskje, som den nokså ­radikale kristne tenkeren han var, ha ­inkludert et femte ord om kjærlighet, det greske ­ordet xenia, som i Bibelen brukes flere ­ganger, i motsetning til for ­eksempel ­storge og eros, som ikke opptrer i bibelen i det hele tatt.

Xenia betyr direkte oversatt «gjesterom» og forstås som det å ha «gjeste kjærlighet/gjest­frihet» eller kjærlighet til fremmede. I vår samtid er vi muligens fortsatt fremmede for både oss selv og de fellesskap vi før var faste deler av – familiestrukturer er i ­endring, de fleste mennesker ­bytter ­arbeidsplass mange ganger i livet, vi bytter bolig, vi går ofte inn i rollen som «den fremmede».

Migrasjon over lande­grenser gir det å ha kjærlighet til de fremmede, gjestfrihet, en ekstra ­viktig klang. Kanskje ville Lewis ha ­favnet også denne formen for kjærlighet.

En sorg som min

­Paradoksalt nok blir ikke Lewis egen s­tore kjærlighet, Joy nevnt med ett eneste ord i Om kjærlighet. Men da Joy døde i 1960, av kreft, skrev Lewis boken En sorg som min som ble en klassiker om sorg. ­Boken ble utgitt i 1961. Lewis selv døde året etter. C.S. Lewis' tanker gir fortsatt rikelig rom for å ­utforske egne relasjoner fra kjærlighetens evige synsvinkel.

Victoria Bø er forfatter og f­orlagsredaktør og har skrevet forordet i den norske utgivelsen av The Four Loves, Om kjærlighet. Boken er utgitt på Luther forlag, juni 2019.

Victoria Bø

Forfatter

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere