Svein Aage Christoffersen

Alder: 69
  RSS

Om Svein Aage

Følgere

To oppstandelser

Publisert 13 dager siden - 483 visninger

Hva mener vi egentlig når vi sier at Jesus stod opp fra de døde?

PÅSKEN HANDLER OM Jesu død og oppstandelse. At Jesus døde er det ingen tvil om. Men sto han opp igjen fra de døde? Noen tror det, andre tror det ikke. Er det mulig, eller bare vilt usannsynlig? Kan en som er død, bli levende igjen?

Før vi begynner å diskutere det, kan det være klokt å stanse opp og spørre: hva menes det egentlig med «oppstandelse fra de døde»? Noen synes kanskje at svaret er enkelt: at Jesus er stått opp fra de døde, det betyr at han er blitt levende igjen.


Feirer ikke Lasarus. Men så enkelt er det faktisk ikke. For det er ikke én, men i alle fall to oppstandelsesfortellinger i Det nye testamente. Den ene handler om Jesus, den andre handler om Lasarus (Joh 11). Kirken feirer imidlertid Jesu oppstandelse, men ikke Lasarus oppstandelse. Hvorfor ikke det? La oss se litt nærmere på de to fortellingene, og spørre hva «oppstandelse» betyr.

Sammenligner vi disse fortellingene, ser vi at Jesu oppstandelse og Lasarus oppstandelse er to helt forskjellige ting. «Oppstandelse» er faktisk ikke det samme som «oppstandelse». Lasarus var død, men ble vekket til live igjen, ifølge Joh 11. Det lille ordet «igjen» er viktig. Lasarus vendte tilbake igjen til det livet han hadde forlatt, som er det livet vi også lever. Han vendte tilbake til vår verden.


Døden foran seg. Men livet i vår verden er underlagt døden. Alle som lever sitt liv i denne verden har døden foran seg. Det hadde også Jesus, derfor måtte han før eller senere dø. Og derfor måtte Lasarus dø. At Lasarus vendte tilbake igjen til dette liv, forandret ingen ting. Han hadde fremdeles døden foran seg, for slik er det jo i dette liv. Selv om Lasarus sto opp fra de døde, måtte han likevel dø igjen, på et senere tidspunkt. Oppstandelse i denne forstand av ordet betyr altså ikke at døden er tilbakelagt, det betyr bare at den er utsatt.

Den oppstandne Jesus hadde ikke døden foran seg, men bak seg.

Annerledes med Jesus. Hans oppstandelse betød ikke at han vendte tilbake til dette livet igjen. Den oppstandne Jesus hadde ikke døden foran seg, men bak seg. Hans oppstandelse betød at han hadde overvunnet døden. Da Jesus døde, var det paradoksalt nok døden som døde, eller som i alle fall fikk sitt banesår. Jesus vendte ikke tilbake til dette liv, men til et liv som ikke lenger er underlagt dødens makt.


Sprenger grensene. At en død vender tilbake til livet igjen er sensasjonelt, men strengt tatt er det ikke grensesprengende. Den oppstandne må likevel dø, om enn på et senere tidspunkt. Døden er fremdeles livets grense. Men at Jesus er oppstanden i den forstand at han har lagt døden bak seg, det er ikke bare uhørt, det er grensesprengende. Det sprenger grensene for dødens makt, og for hva vi kan tenke og forstå.

Det ser vi ikke minst i Det Nye Testamente. Disiplene har ikke bare vanskelig for å tro at Jesus er stått opp fra de døde, men de kan ikke forestille seg hva det innebærer. For livet slik vi kjenner det er et liv underlagt død og forgjengelighet. Men hva er livet når det ikke lenger er underlagt forgjengeligheten?


Nattverdens fellesskap. Alle evangelistene famler nærmest som i blinde. Jesus viser seg, og han forsvinner. Han er der, men de kjenner ham ikke. Han går gjennom lukkede dører, samtidig som han er av kjøtt og blod. Paulus forsøker å forklare det i 1 Kor 15, men forvirringen blir ikke mindre av den grunn.

Det eneste disiplene forstår, er at i Jesu oppstandelse har kjærlighet vunnet over døden, og de tror at fellesskapet med Jesus i dåp og nattverd gir dem del i den dødsovervinnende kraften som har oppreist ham fra de døde. Derfor kan det dødsovervinnende livet begynne allerede i dette liv, som et liv basert på nåde, selv om det ikke er til å forstå.


(Teksten ble første gang publisert i Kirkebladet for Røa og Sørkedalen.)

Gå til innlegget

Mobbing i kirken

Publisert over 1 år siden - 6829 visninger

Hvis kirken ikke klarer å stå opp for homofiles og lesbiskes rettigheter i vårt land, skriver den seg inn i en sammenheng som de færreste av oss ønsker å bli assosiert med.

Vårt Land tar på lederplass 13. august ­avstand fra mobbingen av lesbiske 
og homofile prester. Vi kan ikke ha 
det slik, mener avisen, at disse prestene 
knapt kan bevege seg utendørs uten å bli 
trakassert.

Det er ikke vanskelig å være enig i det. Det er 
heller ikke vanskelig å være enig, når lederen 
samtidig tar avstand fra trakassering av prester og biskoper som sier nei til vielse av homofile par. Ingen skal trakasseres for sine meninger i Den norske kirke.

Likevel kommer avisen her i skade for å blande tingene sammen på en måte som tar noe av alvoret ut av brevet fra de homofile og lesbiske prestene. Mens de konservative prestene trakasseres for det de mener, trakasseres de lesbiske og homofile 
prestene for det de er, og det er en vesentlig 
forskjell.

Undertrykkelse. Lesbiske og homofile blir 
mobbet for det de er som mennesker. Derfor 
hører denne formen for mobbing hjemme i en helt annen kategori, der vi finner diskriminering og undertrykkelse basert på rase, etnisitet og kjønn. 
Homofile har vært en ubeskyttet og forfulgt gruppe 
basert på seksuell legning, og det er denne 
formen for overgrep som føres videre i dagens mobbing. Derfor er det også denne mobbingen kirken må ta et oppgjør med. Motstandere av dagens ekteskapslov har ikke vært utsatt for noe som er i nærheten av denne formen for overgrep, ikke i et 
historisk perspektiv og ikke i dag.

Derfor blir det også feil når Espen Ottosen i Vårt Land 1. august skriver at han ikke diskriminerer homofile, når han sier nei til dagens kjønnsnøytrale 
ekteskapslov. Han og hans meningsfeller har 
derimot en annen definisjon av ekteskapet. Så enkelt er det nok ikke, for spørsmålet er hvordan 
denne ekteskapsdefinisjonen også definerer 
lesbiske og homofile, og hva definisjonen gjør med dem og deres rett til selv å velge hvem de skal dele livet med. Derfor er dette ikke en strid om 
definisjoner, men om retten til sosial trygghet og aksept, og det er denne retten Ottosen med sin definisjon av ekteskapet utfordrer.

Ikke truet. Mange vil ha oss til å tro at dagens diskusjon handler om ekteskapet. Men ekteskapet er ikke truet, i alle fall ikke av lesbiske og homofile som ønsker å gifte seg. Derimot er homofile og lesbiske fremdeles en utsatt og truet gruppe i denne verden.

Vår hjemlige diskusjon må også ses i et globalt perspektiv. Det er nok av land der lesbiske og 
homofile fremdeles blir trakassert og forfulgt, og noen steder skjerpes forfølgelsene. Hvis kirken ikke klarer å stå opp for homofiles og lesbiskes rettigheter i vårt land, skriver den seg inn i en sammenheng som de færreste av oss ønsker å bli assosiert med.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18. AUGUST 2015

Gå til innlegget

Utfordrer tilliten til evangeliet

Publisert rundt 4 år siden - 4042 visninger

Det finnes faktisk ikke et eneste spor av Rolf Kjødes bibelsyn i Bibelen selv. Kjødes bibelsyn er, ironisk nok, fullstendig ubibelsk.

Evangelisk luthersk nettverk med Rolf Kjøde som leder skriver (Vårt Land 13.03) at Samlivsutvalget utfordrer tilliten til Bibelen og kritiserer særlig Halvor Nordhaug og Svein Olaf Torbjørnsen for å ha vært med på dette. Nordhaug og Torbjørnsen er i stand til å svare for seg selv. Men utfordringen til å diskutere utvalgets bibelsyn vil jeg gjerne ta.

I motsetning til hva nettverkets folk gir inntrykk av, er det utvalgets utgangspunkt at Bibelen er grunnlaget for hva kristen tro er og innebærer i praksis. Skal Bibelen være grunnlaget for kristen tro, må den imidlertid også brukes på en måte som samsvarer med kristen tro. Utvalget stiller opp tre hensyn som er viktige under denne synsvinkelen.

En annen tid. Det første er at Bibelen må leses historisk. Gjør vi det, ser vi at Bibelen gjenspeiler en annen tid enn vår, og at det er mye i Bibelen som ikke samsvarer med kristen tro i dag. Dette er Nettverkets folk tydeligvis uenig i. De ser ut til å mene at alt som står i Bibelen samsvarer med kristen tro i dag, også når det gjelder ekteskap og samliv, inkludert det patriarkalske kjønnsrollemønsteret.

Men i praksis er bibelbruken deres ikke like troverdig. De bruker for eksempel 1 Kor 6,9 uten å nevne at det Paulus her tar avstand fra, er at de troende fører rettssaker mot hverandre. Dette er for Paulus like opprørende som hor, avgudsdyrkelse og, ja nettopp: homoseksuelle handlinger. Dessuten rammer dommen også de grådige og drukkenboltene, eller alkoholikere og stoffmisbrukere som vi vil si i dag. Heller ikke de skal arve Guds rike. 

Ikke lov. Det andre er at Bibelen ikke skal leses som lov, men som evangelium, altså som et budskap om livets seier over døden i Jesus Kristus, om syndenes tilgivelse, om nåde og fred. Det som virkelig burde bekymre oss som kirke i dag, er ikke en svekket tillit til Bibelen, men at Bibelen brukes på en måte som fører til at ordet «evangelium» ikke får noen betydning i diskusjonene om samliv og ekteskap. Det aller meste handler om Loven og dens bud. Men en kirke som ikke lenger våger å snakke om evangeliet, er salt som har mistet sin kraft. 

Evangeliet setter Jesus Kristus i sentrum for kristen tro. Nettverkets folk påstår at utvalget ser bort fra at det kristne livet handler om etterfølgelse av Jesus Kristus, men det er ikke sant. Utvalget fremhever etterfølgelsesperspektivet med utgangspunkt i Fil 2 og presiserer at etterfølgelse særlig betyr to ting: ydmykhet og nestekjærlighet. Dette videreføres i det Paulus sier om Åndens frukter.

Av denne grunn er det også feil når Kjøde & Co sier at utvalget legger en ensidig skapelsesteologisk vinkling til grunn. Utvalget framhever tvert imot den uløselige sammenhengen mellom skapelsens etikk og frelsens etikk. Det Kristus har gjort for oss, skjerper blikket for det Gud vil vi skal gjøre for vår neste. Tro og liv hører sammen.

Ødelegger liv. Det tredje er derfor, naturlig nok, nestekjærligheten. Den måten vi bruker Bibelen på må stemme overens med nestekjærlighetsbudet. Det vi gjør, må være til nestens beste. Spørsmålet er derfor ikke bare om ekteskapsordningen stemmer overens med Bibelen, men om den er god for de menneskene som vil leve i ekteskap og for samfunnet i det hele. Som evangeliske kristne kan vi ikke bruke Bibelen på en måte som ødelegger andre menneskers liv. Derfor må et patriarkalsk syn på ekteskapet gjøres til gjenstand for kritikk.

Fremmed. Disse tre forutsetningene ligger til grunn for utredningens bruk av Bibelen. Forutsetningene fører som Nettverkets folk helt riktig påpeker, til en kritisk lesning av Bibelen. Men denne lesemåten er ikke fremmed for en evangelisk luthersk holdning til Bibelen, den er tvert imot uttrykk for en slik holdning. Når Kjøde & Co åpenbart er uenig i alle tre, bryter de ikke bare fundamentalt med et luthersk bibelsyn, men holder seg også med et bibelsyn som er fremmed for Bibelen selv. Kjødes bibelsyn er, ironisk nok, fullstendig ubibelsk. Det utfordrer tilliten til evangeliet.

INNLEGGET BLE FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.03.2013

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Livsfjern teologi
av
Eskil Skjeldal
rundt 1 time siden / 123 visninger
3 kommentarer
Dropp både RLE og KRLE
av
Tomas Moltu
rundt 4 timer siden / 472 visninger
11 kommentarer
For folket, ikke for Gud
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 2275 visninger
4 kommentarer
Å velge barn
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 190 visninger
1 kommentarer
4 prosent flytende
av
Arne Berggren
rundt 21 timer siden / 459 visninger
2 kommentarer
Fornyeren
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2895 visninger
47 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Livsfjern teologi
26 minutter siden / 123 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 123 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 472 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 123 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 472 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 472 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 472 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 472 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 472 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2895 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 472 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2895 visninger
Les flere