Dag Brekke

Alder: 74
  RSS

Om Dag

PhD. To perioder i kommunestyre, to perioder i kirkelig fellesråd (leder). Inne i 3. perioder som menighetsrådsleder. Omfattende organisasjonsengasjement: Leder av Offentlige legers landsforening (Nå Norsk forening for san\mfunnsmedisin), leder norsk Trygdemedisinsk forening. Nasjonal leder Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mange år i legeforeningens Sentralstyre. Godkjent spesialist i arbedsmedisin og samfunnsmedisin.

Følgere

Fellesrådet er ikke demokratisk

Publisert 5 måneder siden

Det er viktig at et fellesorgan for soknene har demokratisk oppfølging og organisatorisk fotfeste i menighetene.

Adm dir i KA, Marit Halvorsen Hougsnes, hevder i dagens VL (27/6) at fellesrådene er demokratiske.  Det er det vanskelig å være enig i. Fellesrådene velges indirekte ut fra egen lovhjemmel, og sammensettes av representanter fra menighetsrådene. 

Disse representantene er demokratiske valgt til menighetsrådene. Fellesrådsfunksjonen er ikke en del av menighetsrådsvalget. Fellesrådene er ikke underlagt demokratisk kontroll.  Ved lovendringen i 1996 var det oppgaver som ble fjernet fra sognets ansvar og lagt til fellesrådets. Fellesrådet er ikke en del av det juridiske begrep «sognet», men forvalter de oppgaver som i lovens § 14 er angitt i paragrafens bokstav a-g (tolket avgrensende) på vegne av sognet. Innenfor sin spesifikke lovhjemmel gjør de hva de vil. Fellesrådene står ikke til ansvar for menighetsrådene. Menighetsrådene kan ikke omgjøre et fellesrådsvedtak.  Menighetsrådene kan ikke instruere et medlem av fellesrådet. Kun hvert fjerde år kan en demokratisk basert omgjøring av fellesrådet skje.

Fellesrådet har egen planhjemmel som går langt inn i menighetsrådenens ansvarsområde. Det er bare velvilje i fellesrådene som kan gi menighetsrådene innflytelse på fellesrådenes gjøren og laden om det ikke forefinnes en særavtale.

Jeg kan ikke se at Hougsnes påviser en eneste faktafeil ut over sin egen oppfatning av fellesrådets rolle, men bidrar med ufruktbare fordommer.

Forslaget til trossamfunnslov tar etter mitt skjønn konsekvensen av dette ved  å ikke lovfeste fellesrådet.  Jeg er enig i at de fleste fellesråd fungerer godt og at det er behov for et fellesorgan for de saker som berører kommunal økonomi, planlegging og drift.  Kirkerådet antas å ville gi retningslinjer for et slikt samarbeid.  

Men et hovedpoeng må være at menighetene/soknene har innflytelse inn i fellesorganet til enhver tid. Og skal dette fungere må det etableres en kirkelig organisering der nivåene henger sammen. Myndighet, ansvar og legitimitet må bygge på hverandre i organisasjonen. Nå har vi tre løse kanoner på dekk: menighetsråd, fellesråd og kirkemøtet som tar opp i seg bispedømmeråd og bispemøte.  Menighetsrådet er det eneste demokratisk valgte element i sammenhengen. Resten er et resultat a utnevnelser og varierende valgmannsordsninger. Velegnet til å vedlikeholde forvirringen.

Dag Brekke

Menighetsrådsleder og tidligere fellesrådsleder

Gå til innlegget

Gjøkungen

Publisert 5 måneder siden

Det kirkelige fellesråd tar seg til rette på bekostning av menighetenes eierskap og styringsrett.Sognene må få tilbake sitt mandat og sin myndighet,

Forslaget til ny troslov fastslår at sognet skal være en del av Den norske kirken. Sognet er altså ikke fristilt slik det i mangel av formell organisering av kirken, har vært inntil nylig. Det er bra.

Det kirkelige fellesråd ble formalisert ved lovendringen i 1997 og overtok da mange oppgaver fra sognet. Gjøkungen fant sin plass i reiret.  Noen hevder fellesrådet opptrer "på vegne av" sognet, andre vil fremholde at fellesrådet opptrer "i stedet for" sognet.

Striden rundt "fristilling" av Ellingsrud kirke i Oslo (VL 19/6) illustrerer dette.  Fellesrådet gjør som alle andre gjøkunger.  De tar all oppmerksomhet og gir lite plass til andre i reiret. Når Oslo kirkelige fellesråd tar kontrollen og inntektene fra utleie av kirken er det slik Edvard Hoem (VL 19/6) beskriver så presist: "Det er ikkje mindre enn eit angrep på den lokale styringsretten som fram til no har hatt større og større gjennomslag i vår lutherske og haugianske kyrkjetradisjon."

Bra at forslaget til troslov ikke institusjonaliserer fellesrådene. Da kan kanskje sognene få tilbake plassen i reiret? 

Så får vi håpe at alle gode krefter samles om et krav til Kirkerådet om å etablere en sammenhengende kirkelig organisasjon med representativitet og legitimitet fra soknene. Ytterst få av dagens kirkerådsmedlemmer har mandat fra soknene.

Dag Brekke

leder av menighetsråd og nominasjonskomite for bispedømmeråd

Gå til innlegget

Kirken og demokratiet

Publisert 6 måneder siden

Dagens valgsystem er fylt av tilfeldigheter og bør endres

Menighetsrådene velges på demokratisk vis og er fundamentet i en kirkelig organisasjon. Nivåene over henger organisatorisk ikke sammen med menighetsrådene og har valgsystemer som ikke fyller minimumskrav til en demokratisk ordning i en organisasjon.

På lederplass omtaler Vårt Land dette tema med bakgrunn i erfaringer fra siste møte i Kirkerådet og problemer rundt nominering til menighetsråd og bispedømmeråd. I en fase der en skal forsøke å gjøre et konglomerat til en organisasjon er problemer å forvente.

Konglomerat? Ja, det kirkelige mangfold er omfattende og ulikt rundt i landet. Da snakker vi om menighetsaktivitetene og alt som skjer i «andre kirkelige organisasjoner». «Andre kirkelige organisasjoner» er organiserte. De har medlemmer, de har lokale årsmøter, de har fylkes- eller regionsamlinger og nasjonale generalforsamlinger eller synodemøter. Disse har ofte gjennomgående representasjon og representantene har en fullmakt eller et mandat fra et organisasjonsledd. Slik oppfyller de forutsetningene for å kunne omtales som demokratiske organisasjoner. At noen av dem har begrensende særbestemmelser f.eks. knyttet til kjønn, håndteres innenfor en åpen organisasjon.

Menighetsrådets begrensninger

Kirken som «samfunn av de hellige» omfatter også konglomeratet nevnt over. Men kirken er organisert i sogn som velger sin ledelse blant de registrerte medlemmer i denne geografiske enheten. Dette er et demokratisk valg i god forstand. Men dette organet har bare ansvar for «samfunnet av de hellige» og ikke for personell, bygg eller tradisjonell drift i menigheten. Etter egen lovhjemmel ligger dette til Fellesrådet og er ikke en delegert funksjon fra menighetene slik det var før 1997. Det innebærer at menighetsrådet ikke kan instruere sin(e) fellesrådsrepresentant og ikke gå imot et vedtak fellesrådet har gjort. Om Fellesrådet får egen hjemmel i kommende kirkelovgivning, står igjen å se. Et frivillig organ greier godt å stå for menighetsrådenes koordinering inn mot den kommunale organisasjon.

Hva da med den organisatoriske forbindelse fra menighetsråd og oppover? Til bispedømmerådet er det i dag ingen organisasjonsmessig forbindelse fra menighetsrådet. Nominasjon til bispedømmeråd forutsetter at kandidaten bor i et sogn i bispedømmet og ellers har stemmerett. Nominasjonskomiteene forsøker selvfølgelig å finne kandidater som har demonstrert tilhørighet til aktiviteter i kirken eller i «andre kirkelige organisasjoner». Men for Valgstyrene er det den prosentuelle fordeling over og under 30 år som fremstår som styrende.

Valgting

Nominasjonskomitéene er valgt ut av forsamlingen «menighetsrådsledere» prostivis. En forenkling og klart mer målrettet ordning kunne være at biskopen samlet alle menighetsrådsledere – den mest representative og dedikerte forsamling av menighetenes medlemmer – til et «valgting» (og mye annen nyttig informasjon og drøfting). Ut av denne forsamling kunne de leke medlemmene til bispedømmerådet velges. Da har biskopen vist myndighet overfor menighetene (og prostiene) og knyttet menighetene sammen i en organisasjon. Og bispedømmerådet ville bli representativt for menighetene i bispedømmet. Arbeidsgiver- og ansattedelen av bispedømmerådet kan skilles ut eller bli knyttet til en revidert prostifunksjon. Menighetene har lite å si i ansettelsessaker og arbeidsgiveroppgavene kan holdes utenfor denne delen av bispedømmerådets virksomhet. Rådets aktivitet bør være rettet mot menighetene og det kirkelige liv i større sammenheng.

Tilknytning til menighetsliv

Hvis det fortsatt skal være slik at bispedømmerådene utgjør den største delen av kirkemøtets representanter, har en ved dette forslaget lagt grunnlag for at alle leke medlemmer av kirkemøtet har aktiv tilknytning til dagens organiserte menighetsliv.

Da har vi skapt en kirkelig organisasjon som henger sammen fra menighetsråd til Kirkemøte. Det viktige kirkelige valget blir valg av menighetsråd. Det gjøres i god demokratisk praksis. Når dette har konstituert seg, er det erfarne og kyndige medlemmer som gjør de øvrige representative valg oppover i systemet. Dagens system som er fylt av tilfeldigheter kan avvikles.

Dag Brekke,

menighetsrådsleder og medlem av nominasjonskomite for menighetsråd og bispedømmeråd

Gå til innlegget

Nominasjonskomiteens liste i Møre ble først ikke godtatt fordi det manglet en ungdomskandidat. Bønnelisten - som ikke hadde levert liste - hadde kanskje ungdomskandidat. "Forhandlinger" med Valgstyret ble gjennomført og nå er saken løst i en klagebehandling. Kirkerådet skal sluttbehandle resultatet 13.mai.

I  Vårt Land (9.5) omtales nominasjonsprosessen for leke medlemmer til Møre Bispedømmeråd. «Bønnelista» føler seg forskjellsbehandlet.

Det er riktig som det fremholdes at Nominasjonskomiteens listeforslag hadde en ungdomskandidat for lite på tross av et betydelig arbeid for å fylle prosenttallet. Vi gjorde oppmerksom på det da listen ble innlevert innen fristen. Valgrådet gjorde oss oppmerksom på at Bønnelista hadde forsøkt å stille liste, men ikke levert innen fristen.

Knapp tid

Vi ble anmodet om å høre med representant for denne listen om vi kunne få benytte deres ungdomskandidat. Som Nominasjonskomiteens leder spurte jeg kontaktpersonen for bønnelista om dette. De ville drøfte det internt. Ved neste kontakt med listens representant godtok de dette, men stilte som betingelse at en voksenrepresentant fra deres liste også skulle være med. Det spørsmålet formidlet jeg til Valgrådet som viste til at deres innsigelse mot Nominasjonskomiteens liste bare gjaldt andel representanter under 30 år.

Jeg tok ny kontakt med bønnelistas kontaktperson og ba om navn på den mulige ungdomsrepresentant. Representanten ville kontakte vedkommende ungdom for å klarere at det var greit at han ble identifisert. Det var dessuten spørsmål om valgbarhet knyttet til hvor vedkommende faktisk bodde og kom til å bo. Vi var da kommet til dagen før Valgrådet skulle ha sitt endelige møte.

Altfor komplisert

Tross flere telefoner og SMSer lyktes det ikke å komme i kontakt med aktuelle ungdomskandidat før kl. 15.15 samme dag som Valgrådet hadde startet sitt møte kl. 15.00. Etter en ryddig og grei samtale var vi enige om at tiden var utløpt og 18-åringen ble ønsket lykke til og velkommen som kandidat om fire år. Dersom bønnelista hadde levert det forslaget de hadde med påpekte mangler, kunne denne saken fått et annet utfall.

Nominasjonskomiteen hadde frem til da tatt en rekke nye kontakter for å forsøke å finne en aktuell kandidat. Valgrådet ble informert om det. Dagen etter Valgrådets endelige vedtak fikk vi bekreftende ja fra en som var valgbar. Men tiden var selvsagt også utløpt for denne personen. Imidlertid var det kommet klager som Valgrådet måtte ta stilling til og i den omgangen ble Nominasjonskomiteens liste pålagt å finne en ungdomskandidat til. Da ble den forsinkede kandidaten tatt inn på listen og prosentregnestykket gikk opp.

Min sluttkommentar er at dette valgsystemet er altfor komplisert og altfor dårlig forankret i en sammenhengende kirkelig organisasjon.

Dag Brekke, Leder for Nominasjonskomiteen for leke medlemmer til Møre Bispedømmeråd

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1309 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1275 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
30 dager siden / 1157 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 850 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 812 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
20 dager siden / 687 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere