Dag Brekke

Alder: 73
  RSS

Om Dag

PhD. To perioder i kommunestyre, to perioder i kirkelig fellesråd (leder). Inne i 3. perioder som menighetsrådsleder. Omfattende organisasjonsengasjement: Leder av Offentlige legers landsforening (Nå Norsk forening for san\mfunnsmedisin), leder norsk Trygdemedisinsk forening. Nasjonal leder Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mange år i legeforeningens Sentralstyre. Godkjent spesialist i arbedsmedisin og samfunnsmedisin.

Følgere

Kirkelig forholdsvalg

Publisert 5 måneder siden - 31 visninger

Om vi har tro på kirke-prosjektet må vi også tro at de som velges vil kirkens beste.

Det pågår en debatt om valg til menighetsråd og bispedømmeråd. Bekymringen knytter seg til at grupperinger kan etablere egne lister som kan være skjevfordelte med hensyn til kjønn og diverse kirkepolitiske synsmåter. 

For å bli spiselige har man erfart at listene må være «folkelige», «åpne», «frie» og så videre. Hvilken kirkepolitikk som er knyttet til dette er så godt som umulig å finne ut av. Den valgordning som de fleste har et forhold til og som i dagens utforming er ganske robust, er ordningen for kommunevalg. Den forutsetter partilister. Politiske partier vil vi ikke ha inn i kirkens valgsystem. Det bør Kirkerådet ikke tillate. 

Styrende begrensninger. 

Men lister basert på kirkepolitiske oppfatninger må tillates. Bispedømmerådet bør for eksempel settes til å godta slike lister for de enkelte menigheter etter regler som Kirkerådet fastsetter. De må også innføre noen styrende begrensninger etter mønster fra kommunevalget – antall og eventuelle sperregrenser, og kreve at listene har meningsbærende navn slik at folk flest kan forstå hva de står for. Vi kan fortsatt håpe at menighetsrådet som nominasjonskomite kan sette opp en samlende liste. Å hindre meningsbærende grupper å stille alternativer vil være et uforståelig tilbakeskritt i vår tid. 

Valgoppgjøret skjer så i to omganger som ved kommunevalg: Først avgjøres fordelingen av representanter mellom gruppene som stiller til valg etter et prinsipp om forholdsvalg. Dette innebærer at representantene som skal velges, blir fordelt forholdsmessig mellom gruppene etter hvor mange stemmer gruppene fikk ved valget. Deretter avgjøres det hvilke av kandidatene fra gruppene som skal ha disse plassene. Denne «kandidatkåringen» kan påvirkes av velgerne ved adgangen til å kumulere, gi «slenger»-stemmer ved valget. 

Kjenne seg igjen. 

Det viktige med dette er at de stemmeberettigede er innforstått med systemet fra valgordningen for kommunestyrer og slik vil kjenne seg igjen i ordningen. 

I en bred folkekirke med den medlemsstrukturen vi har i dag, kan valget derfor resultere i menighetsråd som har medlemmer med fjern praktisk kirkelig tilknytning, eller med sære synspunkter. Men om vi har tro på kirke-prosjektet må vi også tro at de som velges vil kirkens beste. Taktiske krumspring som vi har sett, skader alle. Kommunevalgene har hatt sine kvinnekupp, og kirken sitt regnbuekupp. Vi må tro at slike behov er et overgangsfenomen.

Trykket i Vårt land 24. mai 2018

Gå til innlegget

Hauge fortjener mer

Publisert rundt 1 år siden - 115 visninger

Harald Eia, som er opptatt av opplysningstiden og pietismens innflytelse i Norge, bør også studere Hauges skrifter og konkrete arbeid for bedre å forstå Norges sosiologi.

Forleden meldte Vårt Land at hjemmet til Hans Nilsen Hauge var i forfall og ingen kunne dekke det vernebehovet som forelå.

Det er som predikanten og opprører mot embetsmanns- og prestestyret han er mest kjent utover landet. I en bisetning nevner VL at han også kan betraktes som Norges første kapitalist. Det riktige er vel heller at han var en av de største samfunnsbyggere Norge har hatt, ikke til egen fortjeneste, men til oppbygging av et stort antall bedrifter og virksomheter rundt i hele Norge. Og verdiene ble i lokalsamfunnene til sysselsetting og videre utvikling.

I perioden 1800-1804 etablerte han «Kjøbmannskap, korn og bondehandlerier» i Bergen og disponerte fem fartøyer som handlet med korn nordpå. Han startet papirfabrikk i Eiker og Evje med et omsorgsfelleskap som tok vare på syke og gamle. Fennefossen ble et kraftsenter på Agder. Det arbeidet 20 mann der. Han fikk etablert bedrifter i Kristiansand og et eget boktrykkeri.

I nødsårene rundt 1809 ble det kausjonert for Hauge så han fikk komme ut av fengsel og etablere saltkokerier i landet fra Lillesand, Stavanger og planer til et på Svanø. I alt etablerte han over 30 livskraftige virksomheter over hele landet, helt nord til Malangen.

Han var meget bevisst på å plassere ut egnede ledere og entreprenører som kunne drive virksomhetene og ekspandere. Han talte også for at kvinner skulle ha lik rett til arbeid som menn og innsatte flere dugelige kvinner i «mannsjobber». Han plasserte mange av sine gode folk rundt om på gårder som ble drevet opp til mønsterbruk.

For utviklingen av Norge på første halvår av 1800-tallet var Hauges innsats meget viktig. Han hadde knapt noen like.

Dette burde landets næringsliv tatt inn over seg og gitt Hauge den plass i landets utviklingshistorie som han fortjener. Næringslivets Hovedorganisasjon burde satse et beløp til restaurering av Hauges barndomshjem og nødvendig museal dokumentasjon av hans næringslivsvirksomhet.

PS: Harald Eia, som er opptatt av opplysningstiden og pietismens innflytelse i Norge, bør også studere Hauges skrifter og konkrete arbeid for bedre å forstå Norges sosiologi.

Gå til innlegget

Biskopen tar feil

Publisert over 1 år siden - 608 visninger

Biskopen hevder at menighetsrådet i Kautokeino ikke kansi nei til den nye vigselsordningen. Hvor har han det fra?

Menighetsrådet i Kautokeino sier nei til den nye vigselsordningen (VL 9/2). Biskopen hevder rådet ikke har hjemmel til å gjøre et slikt vedtak. Hvor tar han det fra?

Menighetsrådet og menighetsmøtet tar opp og gjør vedtak i en liste med angitte saker og ellers i de sakene de selv vil (Kirkeloven paragrafene 9 og 10). Ingen kan instruere menighetsrådet eller menighetsmøtet, heller ikke biskopen eller Kirke­møtet. Hva er hjemmelen for at Kirkemøtet har vedtatt de nye liturgier gjeldende for alle menigheter i landet fra en bestemt dato?

Nemnd

Kirkeloven gir hjemmel for at Kirkemøtet kan gi nærmere retningslinje for Kirkemøtets, Bispemøtets og bispedømmerådets virksomhet (KL paragrafene 23, 25 og 26). Har de gjort det?

Kirkemøtet skal ha en nemnd som skal avklare ­visse saker, men «Nemnda kan ikke omgjøre vedtak truffet av soknets organer» (KL paragraf 27). ­Menighetsrådet er selvstendig og suverent.

Biskop Øygard i Nord-­Hålogaland tar altså feil. Om menighetsrådet har gjort sitt vedtak, så må det respekteres. Historikken for KL paragraf 10 og menighetsmøtet er også klar på at menighetsmøtet gjør vedtak om valg av liturgi med mer («kirkelige bøker»).

Soknets eiendom

Kirken er soknets eiendom og de kan si nei til bruk som ikke er i samsvar med menighetsrådets bestemmelser, noe som praktiseres over hele landet, særlig når det gjelder sang og musikk og enkelte kulturarrangementer.

Kautokeino er ellers ikke det stedet en bør velge for en konflikt mellom Den norske kirke og lokalmiljøet. Biskopen bør snarest vende om og bidra til at en rotete kirkeorganisasjon får klare bestemmelser om myndighet og ansvar.

Denne saken illustrerer den mangel på organisasjonsforståelse som foreligger også på toppen av kirkehierarkiet, og behovet for å få en gjennom­gående representasjon i de valgte organer. Dette må ­avspeiles i en stillingsstruktur som følger organisasjonen og der myndighetsutøvelsen følger organiseringen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.02.2017

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
34 minutter siden / 9442 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
44 minutter siden / 9442 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21218 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
rundt 1 time siden / 511 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 2 timer siden / 90 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9442 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9442 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 597 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9442 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 11 timer siden / 692 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 11 timer siden / 512 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 379 visninger
Les flere