Olav Hauge

Alder:
  RSS

Om Olav

Følgere

Kirkedemokrati og premisser

Publisert 5 måneder siden

Karl Øyvind Jordells premisser i debatten om kirkedemokratiet er diskutable

Professor Karl Øyvind Jordell har gjennom flere debattinnlegg gått i rette med udemokratisk innflytelse fra interessegrupper, senest i VL den 18. og 20. september. Med stor tyngde og logikk argumenterer han mot en såkalt «pervers effekt» – ut fra sine premisser. Men er disse premissene de eneste tenkelige?

Jordell har åpenbart som en sentral premiss at det ikke er noen vesentlig uenighet internt mellom kandidater på listene til Åpen Folkekirke (og Bønnelisten for den del), i motsetning til nominasjonskomiteenes lister. Men den premissen er diskutabel. 

Som påpekt av mange i den pågående debatt vil mange kunne slutte seg til det aller, aller meste i programmene til Åpen Folkekirke og Bønnelisten ettersom programmene har en rekke ganske generelle ord og vendinger som det er lite uenighet om. Indirekte tangerer Jordell dette poenget i VL 20. september der han i første punkt skriver «Det er tvilsomt om de som nå sto på lister for Åpen Folkekirke, eller på Bønnelista, i Agder og andre steder, står så mye fjernere fra menighetene enn de som sto på lista fra nominasjonskomiteen i Agder 2015».

Dette innebærer at heller ikke de velgere som stemte på Åpen Folkekirke eller Bønnelista har fått noen klar oppfatning av hva de innvalgte på disse listene vil forfekte i en rekke viktige spørsmål som skal behandles og besluttes i de kommende fire år. Derfor er det ikke en prinsipiell forskjell mellom Åpen Folkekirke og Bønnelista på den ene siden og nominasjonslista på den annen side mht. at kandidater kan ha ulike oppfatninger i viktige spørsmål, men det vil være gradsforskjeller

Det er rimelig å anta at kandidatene på nominasjonslistene i større grad vil ha ulike oppfatninger i viktige spørsmål enn kandidater på Åpen Folkekirke/Bønnelista. Men spørsmålet blir om disse gradsforskjellene er store eller små, og det vil det naturlig nok være ulike meninger om. Uansett må det være slik at også andre momenter vil ha betydning og må vektlegges når kirkelig demokrati og valgordninger skal videreutvikles.

En annen premiss, som Kirkerådet har satt, er at regelverket knyttet til forhåndskumulering og sperregrense er forskjellig for Åpen Folkekirke og Bønnelista på den ene siden og nominasjonslista på den annen side. Dette er også en diskutabel premiss. Ulike regler for ulike typer lister er ikke åpenbart demokratisk greit, snarere tvert imot. 

Et viktig poeng i den pågående debatt om «pervers effekt» er at dersom reglene er de samme for alle typer lister så vil risikoen for pervers effekt være den samme for alle typer lister, men som påpekt over, i forskjellig grad.

Gå til innlegget

Kirkevalg og farlig retorikk

Publisert 6 måneder siden

Innen enhver valgliste vil det i praksis være ulike syn på saker, også saker av grunnleggende karakter.

I Vårt Land 22. august ønsker Gard Sandaker-Nilsen å korrigere Harald Hegstads fortelling om hans egen liste og Åpen folkekirke. Undertegnede står ikke på noen valglister, men prøver å orientere meg i «landskapet».

Det er ikke vanskelig å forstå Sandaker-Nilsens anliggende, men det som provoserer meg er den farlige retorikken som han benytter. Hele tre ganger gjentar han med stort ettertrykk at ved å benytte nominasjonslisten så kan du stemme på og gi mandat til «kandidater som du er grunnleggende uenig i».

For det første, kan dette forstås som at kandidater i Åpen folkekirke aldri vil være grunnleggende uenig i viktige spørsmål. Men det er det ingen grunn til å tro vil være tilfelle. Slike uenigheter drøftes gjerne på «bakrommet», og så blir det kanskje «partipisken» som sørger for enighet. Dette vil naturlig nok også være tilfelle med Bønnelisten. Men altså, innen enhver valgliste vil det i praksis være ulike syn på saker, også saker av grunnleggende karakter.

For det andre, etter å ha lest programmet til Åpen folkekirke konstaterer jeg at 99 prosent av teksten kan jeg og de aller, aller fleste slutte seg til, hvilket innebærer at programmet i det store og hele ikke innebærer grunnleggende uenigheter mellom Åpen folkekirke og andre lister. Den resterende 1 prosent knytter seg i all hovedsak til temaet seksuell orientering og likekjønnet vigsel, alle andre temaer er det stor enighet om. Da blir det en farlig retorikk som grenser til det demagogiske, å understreke tre ganger at det å stemme på nominasjonslistene innebærer å gi stemme og mandat til kandidater som man er grunnleggende uenig i.

For det tredje, det vanskelige er at bakom generelle formuleringer kan det i praksis ligge en tendens til at det er en bestemt tolkning av en programformulering som gjelder. Et eksempel er demokrati i kirken. Det er langt fra entydig hva dette vil innebære, men debatten i media kan tyde på at kandidater fra Åpen folkekirke vil komme til stå for en bestemt tolkningsretning, som altså ikke kan leses ut av programmet til Åpen folkekirke.

For det fjerde, det er ikke åpenbart at klare listealternativer som Bønnelisten og Åpen folkekirke vil, dersom de sammen sitter med flertall, vil fatte de beste beslutninger. Det kan ende opp med kompromisser etter interne avklaringer i de to «leire», som ikke uten videre er de beste beslutninger. Nominasjonslistene representerer en mulighet til at også vanskelige og grunnleggende temaer drøftes i full åpenhet, og kan føre til bedre beslutninger. Godt valg!

Olav Hauge, Madlamark

Gå til innlegget

Hva handlet bispeutnevnelsen egentlig om?

Publisert rundt 1 år siden

Svært mange gjetter og spekulerer i hva som var den egentlige og viktigste ­grunnen til at Kirkerådet valgte som de gjorde. Alf Gjøsund kommer med «hva det egentlig handlet om» i Vårt Land lørdag 2. februar 2019. Gjøsund vet tydeligvis mer enn de fleste andre, og han mer enn ­antyder at spørsmålet om holdning til liturgien i kirken var det det egentlig handlet om.

Det er problematisk at folk flest må spekulere i hva Kirkerådet egentlig hadde som begrunnelse for sitt valg av biskop. Ettersom Kirkerådet er tause som østers mht. begrunnelse for sitt valg er det ikke til å undres over at folk flest oppfatter at homofiliholdningen til kandidatene har vært utslagsgivende.

Når nå Gjøsund, øyensynlig med «inside information», kan fortelle at det var liturgi­spørsmålet som var utslagsgivende, blir Kirkerådets avgjørelse bare enda et hakk mer urimelig. Det er ikke til å tro at et så uavklart spørsmål som fremtidig liturgi i kirken skal være en avgjørende forskjell mellom kandidatene. Med dette kommer Kirkerådet bare enda mer i miskreditt.

At Kirkerådet ikke offentliggjør sin ­begrunnelse i personalsaker, er i samsvar med vanlig praksis i styrer og råd. Men om dette er klokt er likevel et spørsmål. Ut fra erfaringen med denne og tidligere bispeutnevnelser er dette et betimelig spørsmål.

I alle fall er det så absolutt grunn til å «reformere» prosessen for bispeutnevnelser der åpenhet i prosessen og lokal utnevnelse eller lokalt votum må vurderes.

Begrunnet utnevnelse bør veies opp mot personalhensyn, men en hemmeligholdelse av begrunnelse virker så negativt inn i kirken og også for de det gjelder at begrunnet utnevnelse bør være langt å foretrekke.

Utnevnelse i Kirkerådet eller f.eks. i det lokale bispedømmeråd (eventuelt åpent lokalt valg mellom utvalgte kandidater) blir en avveining mellom hensynet til en over­ordnet og helhetlig avgjørelse i kirken og en lokal avgjørelse der lokale hensyn veier tyngst. Det er slett ikke gitt at ­utnevnelse i Kirkerådet er samlet sett gunstigere enn utnevnelse lokalt.

Uansett, nåværende bispeutnevnelsesprosess har ikke fremtiden for seg!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1816 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 855 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 845 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 843 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere