Jorunn Karin Berg

Alder: 0
  RSS

Om Jorunn

Følgere

Det strenge kravet om minst 16 års botid for å omfattes av engangsløsningen må reduseres betydelig.

Skrevet sammen med Kari Nes, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) /WILPF Norge


Eldre ureturnerbare asylsøkere som har fått endelig avslag, lever år etter år under uverdige forhold på – eller utenfor - norske asylmottak. Organisasjonen Rettferdighet i Asylpolitikken (RIA) publiserte i 2017 en rapport om de uverdige leveforholdene for 62 eldre enslige ureturnerbare kvinnelige asylsøkere. RIA-rapporten Hvem skal holde meg i hånden når jeg dør? - Eldre lengeværende flyktningkvinner på asylmottak viste at kvinnene var fra midten av 50-åra til sist i 70-åra, og deres oppholdstid i Norge var fra 6 til 16 år. Fratatt rett til å arbeide levde de i ekstrem fattigdom på 1.780 kroner per måned. I sum var de redde, ensomme, syke - og rettighetsløse – kort sagt «de som ikke finnes blant oss»*.

Situasjonen som ble beskrevet da, er den samme i 2019. Som enhver vil skjønne, er det knapt mulig å klare seg i det norske samfunnet under slike økonomiske betingelser. Til tross for at denne gruppen ikke har rett på annet enn akutt helsehjelp, har noen likevel fått medisinsk behandling og tannbehandling av helsepersonell som lar yrkesetiske og menneskelige hensyn veie tyngre enn norske myndigheters lover og regler. Men det trenges en mer helhetlig og bærekraftig løsning.

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF)/ WILPF Norge har tidligere støttet RIAs krav om engangsamnesti for disse personene, slik at de kan få et verdig liv og slippe å leve i utrygghet på eksistensminimum. Vi er derfor glade for at Olaug Bollestad brakte saken inn i de siste regjeringsforhandlingene.

I Granavollplattformens kapittel 4 under En bærekraftig innvandringspolitikk står: «[Regjeringen vil] legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge. Løsningen rammes inn slik at det ikke skapes presedens og vil ikke gjelde straffedømte.»

Men, dette er langt fra en tilstrekkelig løsning, siden svært få av dem som er i denne fortvilte situasjonen, omfattes av den foreslåtte engangsløsningen. Årsaken er primært kravet om minst 16 års botid.

Det strenge kravet om minst 16 års botid for å omfattes av engangsløsningen må derfor reduseres betydelig. Vi ber om at den valgte løsningen omfatter flest mulig i den aktuelle gruppen, og at de snarest blir bosatt i norske kommuner og får mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere