Jon Olav Ryen

Alder: 0
  RSS

Om Jon Olav

Følgere

En litt annerledes påskefortelling

Publisert rundt 1 måned siden

Petersevangeliet inneholder små detaljer som skiller seg fra Bibelens evangelier. Kanskje gir disse oss et mer historisk riktig bilde av det som skjedde på Golgata for to tusen år siden.

I tillegg til de fire evangeliene i Bibelen finnes det mange andre skrifter som kalles «evangelier». Noen av de mest kjente er Thomasevangeliet og Judasevangeliet (sistnevnte ble for øvrig publisert av National Geographic i påsken 2006). Mens Thomas­evangeliet kan inneholde autentisk stoff fra Jesu tid, er Judasevangeliet langt fra historisk holdbart som kilde til Jesu siste dager.

Et tredje eksempel er Petersevangeliet. Dette er av en helt annen karakter enn de to førstnevnte. For mens Thomasevangeliet består av enkeltutsagn (såkalte logier) av Jesus, og Judasevangeliet hovedsakelig av dialoger og syner, inneholder Petersevangeliet en påskefortelling tett opp til den vi kjenner fra Bibelen.

Noen komplett versjon av Peters­evangeliet er ennå ikke funnet. Den teksten vi kjenner til, begynner med at dødsdommen felles over Jesus. Teksten begynner midt i en setning, og må ha inneholdt (mye) mer forut for denne. Likedan bryter teksten plutselig av i skildringen av disiplene like etter oppstandelsen.

Opphav

Den versjonen vi kjenner til, ble oppdaget i en grav i Akhmim i Øvre Egypt vinteren 1886/1887. Her ble det blant mange andre ting funnet en liten bok (codex) på gresk med 33 blad. Boken inneholdt utdrag fra et evangelium og en apokalypse angivelig skrevet av apostelen Peter. I tillegg hadde den vesle boken utdrag fra to andre oldtidstekster. Manuskriptet befinner seg nå på Cairo Museum.

I 1972 ble to små biter av papyrus offentliggjort av R. A. Coles. Disse fragmentene, som befinner seg i Ashmolean Museum i Oxford, inneholder muligens bruddstykker fra det samme evangeliet.

Alderen på (det opprinnelige) Petersevangeliet er vanskelig å fastslå, men de fleste forskere tror det ble til midt på 100-tallet. Men dette gjelder vel å merke selve teksten som litterært «produkt». Stoffet kan være adskillig eldre, selv om det er delte meninger om dette.

Til sammenligning regner man i dag med at det eldste evangeliet i Bibelen, Markusevangeliet, er skrevet rundt år 70, mens det yngste (Johannesevangeliet) antakelig er forfattet på slutten av det første århundret. Noen mener at det kan være enda yngre.

Nye detaljer

Hvis man sammenligner Petersevangeliet med de fire bibelske beretningene om Jesu siste påske, kan man få inntrykk av at vi her har for oss et slags resymé av Matteus, Markus, Lukas og Johannes sine versjoner. Noen har derfor tenkt at Petersevangeliet er blitt til etter at disse fire evangeliene hadde funnet sin endelige form. I så fall er Petersevangeliet et «skrivebordsprodukt». Men saken er neppe så enkel. For Petersevangeliet inneholder også detaljer som ikke fins i Bibelen.

Også de fire bibelske evangeliene inneholder hver for seg særegent stoff. Det er for eksempel bare Lukas som forteller om den barmhjertige samaritan, og Johannesevangeliet er alene om å fortelle om bryllupet i Kana. Slik sett er det ikke underlig at også Petersevangeliet presenterer særstoff sammenlignet med de bibelske kilder. Vi nevner her noen av disse særegenhetene.

Petersevangeliet tillegger jødene enda større ansvar for Jesu død enn det Bibelen gjør. For ifølge Peters­evangeliet er det ikke romernes øverste representant Pilatus som feller dødsdommen over Jesus, men den jødiske konge Herodes. Etter korsfestelsen angrer de jødiske eldste og prestene bittert på hva de har satt i stand: «Ve oss for våre synder! Jerusalems dom og ende er kommet nær!»

Nedtoning

Noen har ment at
Petersevangeliet er preget av såkalt
doketisme: Dette betegner en tendens til å nedtone Jesu fysiske lidelse, død og oppstandelse. Det bare så ut som (av gresk dokein, ‘synes’) Jesus døde på korset og oppstod fra graven. Han kunne umulig lide og dø som Guds Sønn, mente noen. Ifølge enkelte retninger var det også slik at Kristus tok «bolig» i Jesus fra Nasaret bare for en stund, men forlot ham før Jesu lidelse og død. Det er tvilsomt om Petersevangeliet har noen slike trekk. De er i alle fall ikke fremtredende. Det heter riktig nok at Jesus tidde da soldatene korsfestet ham, «som om han ikke kjente noen smerte». Men å si at evangeliet dermed er preget av doketismen, er neppe treffende.

Det mest påfallende trekket ved dette «påskeevangeliet» er at det forteller om et syn som vaktene ved graven skal ha hatt. Natten til den tredje dagen så de nemlig to menn komme ned fra himmelen, og like etter kom de samme to ut fra graven med en tredje person mellom seg. Alle tre skikkelsene hadde enorme dimensjoner (det siste er også kjent fra andre visjonstekster i religionshistorien). Denne episoden har trolig blitt formet ganske sent i tradisjonen, i tilknytning til troen på den treenige Gud.

Troverdighet

Kan Petersevangeliet likevel inneholde autentisk stoff, som på enkelte punkter kan utfylle Bibelens fortellinger om Jesu siste påske i Jerusalem? Noe entydig svar er det vanskelig å gi, men jeg er blant dem som ikke vil utelukke at vi i dette evangeliet kan finne historisk korrekt stoff som Bibelen ellers ikke inneholder. For eksempel fortelles det at en av røverne som blir korsfestet sammen med Jesus, ikke irettesetter den andre røveren, men soldatene («ugjerningsmennene») mens de kaster lodd om klærne til Jesus. Som en slags hevn for dette bryter soldatene ikke bena på Jesus, og forlenger dermed hans smerter før døden inntrer. Denne detaljen kan neppe tilskrives noen teologisk eller historisk «tendens».

Det er ikke usannsynlig at det har skjedd slik Petersevangeliet forteller på dette punktet. Men vi får kanskje aldri svar på om Petersevangeliet ble skrevet som et rent «påskeevangelium», eller om det inneholdt også andre fortellinger fra Jesu liv og virke.

Jon Olav Ryen

Sokneprest i Folldal, dr. philos

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere