Runar Enoksen

Alder: 29
  RSS

Om Runar

Følgere

Kjærligheten

Publisert 10 dager siden

En ting jeg liker spesielt godt med kristendommen er at den ikke kødder når den bruker ordet kjærlighet. Kjærlighet er sterkt. I dag virker det som den kjærlighet i kristelig forstand er på tur ut. Love is love sies det. Alt er kjærlighet. Smak litt på det.

Målet med denne teksten er ikke å nedsnakke andres kjærlighet, men å reflektere litt over hvilket innhold begrepet kan ha. Er kjærlighet tiltrekning? Legning? Vennlighet?


Jeg mener kjærlighet er et ord uten verdige synonymer. Da er det viktig å ikke vanne ut hva det står for. Kristne har lenge utviklet forståelsen for dette fenomenet og bygger mye av virksomheten sin på oppfattelsen av kjærlighet.

Man kan for eksempel elske sin mor, bedre halvdel eller pizza. Forstå meg rett, jeg elsker pizza, men ikke på samme som som jeg elsker kvinnene i livet mitt. De fyller tilværelsen med glede for de små tingene, tar vare på meg og gir meg pizza. Hvis jeg sammenlignet dem med en matrett ville de nok følt seg snytt. Pizza bare smaker godt og gir meg energi. Noe som forsåvidt ikke er en liten bragd for et flatt stykke brød med tomatsaus og revet ost.


Noen vil kanskje si at de elsker å trene eller tegne, men er det mulig å elske en handling eller en ting uten å strippe ordet for mening? Jeg tror det. Man trenger ikke sette alt opp mot hverandre og språket er ikke et perfekt kommunikasjonsmiddel. Dedikasjon til et fag, en sak eller kunst kan være måter å vise kjærlighet. Det kan koste dyrt, og det å ofre seg for andre må kunne sies å være en av de høyeste formene for å uttrykke kjærlighet.

Her sliter jeg med en lignende avveining som mellom mine nærmeste og pizza. Kan man virkelig elske å gjøre noe, eller er handling noe man gjør for å dyrke kjærligheten? På den ene siden er gjøremål underordnet følelsen av kjærlighet, på den andre selve åpenbaringen av den. Det er vanskelig å telepatisk overføre sin kjærlighet uten å demonstrere den med ord og handling. Kjærlighetsspråk som terapeutene kaller det.

Jeg tenker at jeg elsker å skrive, men gjør jeg egentlig det eller er det kjærligheten til kunnskap som driver meg til det? Det er i alle fall ikke Mammon, han ser jeg lite til for mine skriblerier. Jeg liker det i alle fall. Å skrive rydder i tankene mine, gjør det mulig å dele disse på en nyansert måte og setter meg i kontakt med likesinnede. Samfunnet endrer seg raskt og jeg vil være med å stikke løypa.


Kjærlighet er altså ikke bare noe man føler, men også noe man gjør. Uten handling eksisterer den ikke i vår felles verden. Derfor oppfordrer bibelen oss til å være ordets gjørere, ikke bare dets hørere. Kjærlighet blir raskt overnaturlig, noe som ikke er uvanlig når man utsetter konsepter for kritisk tenkning. Selv i vår vitenskapelig sofistikerte tid lar ikke kjærligheten seg måle, noe som burde lede til refleksjon over hvordan vi forvalter våre åndelige behov som mennesker. Paulus skriver i første Korinterbrev “Om jeg har profetisk gave, forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingen-ting.”

Etterhvert som følgere av Jesus spredte hans lære rundt i verden ble de gamle tekstene oversatt til gresk. Da oversetterne jobbet med dette kunne de ikke sjekke betydningene i eldgamle ordbøker, men studerte Jesus sine handlinger, liv og lære for å definere sitt konsept for kjærlighet. “Elsk din neste” og “elsk dine fiender” er et kjente sitater fra den gode boken. Jeg tror ikke meningen med å elske ens fiende var å innlede romantiske forhold med de - eller naboen - selv om jeg kan se fordelene ved en slik strategi.


På forespørsel fra en av de skriftlærde som hadde hørt hvor godt Jesus svarte for seg i diskusjoner svarte Jesus hvilket bud som var det største:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.”

Svaret på hvilket av disse to budene som er størst er “ja”. For han var de to sider av det samme: Din kjærlighet for Gud uttrykkes i kjærlighet for folk, og motsatt.


Gud er kjærlighet sies det, men kjærlighet er ikke Gud. I den objektive verden er kjærlighet handling og det er gjennom å kjenne Guds handling vi kjenner Herren. Sentrum for den nytestamentlige livssynet er å ta imot Guds kjærlighet for skaperverket og dele den med hverandre, eksemplifisert ved Jesus i sentrum for det hele.


Tro, Håp og Kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.


Gå til innlegget

La menn være menn

Publisert 6 måneder siden

Og kvinner være kvinner. Dersom du i motsetning til den overveldende majoriteten av mennesker ikke opplever å passe inn i det biologiske «regimet» vi er født i, så er det selvfølgelig helt greit, men kan det forventes at alle andre mennesker i samfunnet skal gå i bane rundt virkelighetsoppfatningen til en promille av befolkningen?

Strengt tatt er det sannsynligvis umulig å oppleve at man er et annet kjønn enn sitt “tildelte”, som det ofte kalles av de med mengder av studiepoeng. I alle fall dersom man tror menneskekroppen er en slags organisk robot, og da nødvendigvis et resultat av de tilhørende delene. Hver eneste celle i kroppene våre er kodet til mann eller kvinne, å gå til krig mot denne naturlige ordningen vil koste oss dyrt.

Jeg respekterer alle som utøver samme respekt tilbake. Det er ikke en respektfull handling å snakke nedlatende om andre, uansett om deres livssyn eller tro går på tvers av ens eget. Trosfriheten er den øverste friheten i et opplyst samfunn, og må forsvares til ære for våre forfedre. Den er garantisten for et fredelig fellesskap mellom annerledestenkende. Uansett om man tror vitenskapen har svaret på alle livets mysterium, på flytende kjønnsspektrum, Marx, Dollar, Meningsmålinger, Gud eller Muhammad. I et flerkulturelt samfunn må man diskutere vanskelige saker som siviliserte folk for å bevare tryggheten og friheten.

Den endeløse tiraden, særlig fra de mest hardbarka sosialister på sosiale media, som rettes mot KrF helt urelatert til sak begynner det nå å gå slitasje i. Vi må komme forbi det at enkelte ikke klarer å legge fra seg de antikristelige holdningene i en eneste debatt hvor temperaturen går over lunket. Det er heller ikke et ufeilbarlig argument i enhver debatt hvor KrF tar et tydelig standpunkt, at Jesus umulig kan ha gjort vann om til vin eller at noen har misbrukt sin posisjon i et maktstruktur, som langt fra er et unikt fenomen for kirken og selvfølgelig helt uakseptabelt. Det eneste slike sleivspark medfører er at man deler mindre og i verste fall taper muligheten til å utforske og holde saklig debatt.

Det samme gjelder alle som blir utsatt for unødvendig diskriminering. Kunnskap og forståelse for andre mennesker oppnås ikke ved å tolke hverandre i verste mening (selv om det kan være vanskelig å la være), sette opp mentale murer eller trekke uovertredelige linjer i sanden. Uenighet må heller ikke bli en hvilepute til å fornekte objektivitet, noe vi er helt avhengige av for å utvikle oss i riktig retning som samfunn, uansett hvor utfordrende konseptet er.

Den siste tidens debatt rundt forbudet mot «homoterapi», bokbrenning og innføring av et tredje kjønn i Norges Lover, har raskt blitt skrekkeksempler på hvordan krenkelser og identitet kan få urettferdige konsekvenser for enkeltmennesker. Alle er selvfølgelig ikke like ryddige i debatten, like velvillig til å akseptere andre meninger eller opptatt av uforutsigbarhetene ved nasjonale veivalg. Det kan man heller ikke forvente dersom man ønsker at alle skal med. Heldigvis var Stortinget sammensatt på en slik måte at det autoritære Pathos ikke fikk gjennomslag i denne omgang.

Nå må alle tøye sin toleranse slik at vi kommer trygt i havn. Totalitære løsninger på disse utfordringene er ingen løsning og kan få uheldige etterdønninger i framtiden. En ting de fleste i alle fall er enige om er at vi ønsker at våre etterfølgere skal få det enda bedre. De fortjener vår ypperste kritiske tenkemåte, der vi må stå for noe, eller falle for hva som helst.

Runar Enoksen

Hammerfest KrF

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
8 dager siden / 2931 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1858 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
5 dager siden / 1555 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 1056 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
5 dager siden / 992 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
16 dager siden / 633 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere