Gunnar Winther

Alder: 52
  RSS

Om Gunnar

Medlem av Nidaros bispedømmeråd og Kirkemøtet (valgt som lek kirkelig tilsatt). Medlem av Kirkerådet. Kirkeverge i Sør-Innherad kirkelige fellesråd. Lekt medlem av Nidaros bispedømmeråd og Kirkemøtet i perioden 2010 - 2014. Leder av Steinkjer menighetsråd 2005 - 2010. Sterkt engasjement for Den norske kirke som ei åpen og inkluderende folkekirke, med valgprosesser som gir tydelige valgmuligheter for alle medlemmer.

Følgere

De foreløpige valgresultatene fra kirkevalget viser et endelig gjennombrudd for en valgordning med flere lister.

48 av 77 representanter fra rene valglister taler sitt tydelige språk: Listevalg har forsvart sin plass i kirkedemokratiet til fulle.

Det forelå to lister også ved valget på bispedømmeråd og Kirkemøtet i 2015. Etter det har imidlertid ordningen blitt endret ytterligere i demokratisk retning, særlig ved at alle medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet velges direkte av kirkemedlemmene på valgdagen. Økonomisk støtte til de ulike listene har også vært et viktig demokratisk bidrag. 

Derfor var det ikke overraskende at også Bønnelista kom inn som en ny aktør ved Kirkevalget 2019. 

Det andre som trer tydelig fram ved årets kirkevalg, er at Nominasjonskomiteens liste i enda større grad enn i 2015 har agert som en ordinær "partiliste" på linje med de andre to listene. Dette er forståelig og en naturlig konsekvens av valgordningen, men det må stilles spørsmål ved om dette kan forsvares når utgangspunktet for denne listen og de organisasjonsbaserte listene er så forskjellig.

Det nyvalgte Kirkemøtet må selv vurdere konsekvensene av å sette i gang enda en revidering av kirkevalgreglene. Ro og forutsigbarhet er også et alternativ. 

Skulle det fram mot neste valg komme til enda flere organisasjoner som ønsker å kjempe om plasser i kirkedemokratiet, bør imidlertid ordningen med en Nominasjonskomiteens liste helt klart tas opp til vurdering på nytt. Eller kanskje uansett.

Gunnar Winther, utgående medlem av Nidaros bispedømmeråd, Kirkemøtet og Kirkerådet

Gå til innlegget

Kandidater på Nominasjonskomiteens liste snakker om at de er kirkens tillitsvalgte. Det vil de ikke være før etter kirkevalget 9. september, på lik linje med innvalgte kandidater fra Åpen folkekirke og Bønnelista.

Jeg deltar ikke i kirkevalgkampen denne gangen, men føler det er nødvendig å korrigere det bildet flere kandidater på Nominasjonskomiteens liste forsøker å skape av seg selv og egen liste.

Therese Egebakken fra Nominasjonskomiteens liste i Stavanger bispedømme skriver i Stavanger Aftenblad 20. august dette om sin egen liste; "alle kandidatene på den listen er Kirkens tillitsvalgte". Også kandidater på samme liste med lang fartstid i kirkepolitikken, som Erling Birkedal i Borg, har brukt tilsvarende argumentasjon i innlegg på Verdidebatt (28. juni).  

Dette er feil, med mindre kandidatene på Nominasjonskomiteens liste allerede sitter som medlem av menighetsråd, bispedømmeråd eller Kirkemøtet. Der stiller de helt på linje med kandidater for Åpen folkekirke og Bønnelista. 

Det er først hvis man er så heldig å bli innvalgt ved kirkevalget 9. september, at man tiltrer rollen som tillitsvalgt og kirkepolitiker innenfor Den norske kirke. Ikke før. 

Å gi inntrykk av at prosessen knyttet til utvelgelse av kandidater til Nominasjonskomiteens liste er en slags kirkepolitisk valgordning i seg selv, er en klar fordreining av fakta. Prosessen er derimot en pragmatisk ordning for å sikre at det ihvertfall finnes én liste til valget av bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Det tjener ikke legitimiteten til verken kirkevalget eller Den norske kirke at dette blir forsøkt tilslørt, enten det er ubevisst eller som del av en valgkampstrategi.

Gunnar Winther, medlem av Nidaros bispedømmeråd, Kirkemøtet og Kirkerådet


Gå til innlegget

Mellom Høyre og FrP

Publisert rundt 1 år siden

Ei eggeplomme er gul, men for KrF går det nok den veien høna sparker.

Kristelig folkeparti vil med dagens veivalg knapt ha en eneste ny velger å hente mot sentrum/venstre. I stedet vil de få en avskalling der. Det eneste alternativet vil da være å ligge et sted mellom Høyre og FrP, og håpe på at de skikkelig blå kristenvelgerne kommer tilbake til partiet. 

Kanskje har en god del i partiet, lederen for KrFu inkludert, trodd at en slik orientering kan løfte partiet med basis i den relative suksessen til det mye mer konservative Kristendemokraterna ved høstens valg i Sverige. Men det samme kan neppe reproduseres i Norge, fordi det politiske landskapet og den politiske samtalen er en annen hos oss enn i Sverige. 

Sannsynligheten for at KrF nå havner permanent under sperregrensa er derfor stor - med mindre det ved valget i 2021 er et overskudd av blå velgere som stemmer taktisk på KrF for å berge ei fortsatt borgerlig regjering. Det samme kunstige åndedrettet som berget Venstre i 2017. 

Et mye mer sannsynlig scenario for KrF finner vi i Danmark. Der havnet Kristendemokraterne under 1 % allerede i 2007, og har siden vært der. Så lavt vil ikke KrF falle på ei god stund, til det bor det for mange mennesker på Sør- og Vestlandet. Men under sperregrensa havner de nok. Dessverre, men makta i partiet (spesielt Rogaland) valgte det selv.

Gå til innlegget

Åpen folkekirke tror på kirkedemokratiet

Publisert nesten 3 år siden

Åpen folkekirke er ikke bekymret for at det ikke vil dukke opp flere alternative lister til kirkevalget i 2019.

Kommentaren til Alf Gjøsund i Vårt Land 11.1.2017 er interessant lesning, men Åpen folkekirke er nok adskillig mer optimistiske på vegne av demokratiutviklingen i kirken enn det han og Vårt Land er.

Vi tror også at det vil være svært gode muligheter til å få et kirkemøtevedtak som støtter hovedtrekkene i det Åpen folkekirke ønsker for utviklingen av Den norske kirkes valgordninger.

Åpen folkekirke er heller ikke bekymret for at det ikke vil dukke opp flere alternativer til Kirkevalget 2019, hvis direktevalg gjennom ulike lister blir det alle må forholde seg til. 

Her tror vi i tillegg det er en kortslutning å tro at miljøet som utgjorde Levende folkekirke er det eneste valgalternativet til Åpen folkekirke ved framtidige kirkevalg. 

Det er mange store spørsmål som skal avgjøres i kirken i årene framover, og flere av disse vil kunne være spirer til "partidannelse". Trekker man i tillegg inn elementer som geografi og sentrum - periferi, tror vi det allerede ligger godt til rette for vekst og utvikling av kirkedemokratiet. 

Det Åpen folkekirke pr dato har programfestet om valg i kirken finner man i årsmøtevedtaket fra 2016:

1. Åpen folkekirke mener at forholdstallsvalg skal gjelde ved valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet med virkning fra Kirkevalget 2019.

2. Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som gjør at der det stilles kandidatlister blir det ikke nedsatt en nominasjonskomite på bispedømmenivå, med virkning fra Kirkevalget 2019.

3. Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som fjerner muligheten for indirekte valg. Valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet skal kun skje gjennom direkte valg.

Dette tok vi med oss inn i behandlingen av kirkerådets valgsak i oktober 2016. Denne saken var avgrenset til noen overordnede problemstillinger knyttet til regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, og var en forberedelse til et mer detaljert høringsnotat som skal opp til behandling i Kirkerådet i mars 2017. Høringsnotatet skal etter dette ut på en bred høring, før saken settes på sakskartet til Kirkemøtet 2018. 

I kirkerådsbehandlingen påpekte Åpen folkekirke flere mangler i det foreløpige høringsnotatet:

- Saksframlegget speilte ikke det paradigmeskiftet som kom ved Kirkevalget 2015, og hang fast i en argumentasjon fra 2013 og bakover.

- Demokrati/demokratiske valg var i svært liten grad nevnt i saken.

- Det ble argumentert for indirekte valg med basis i at soknet som grunnenhet på den måten skal styrkes.

- Det ble i saksframlegget spekulert i at direkte valg av alle leke medlemmer kan oppfattes som om bispedømmeråd og Kirkemøtet har et mandat fra kirkemedlemmene uavhengig av menighetene.

-Tidspunkt for når endelig valgresultat vil foreligge ved indirekte valg, nesten tre måneder etter valgdagen, var ikke problematisert i saken.

- I saksframlegget ble det konkludert med at det i høringsnotatet ikke skal konkluderes på direkte/indirekte valg.

Åpen folkekirke oppfatter at det var bred enighet i Kirkerådet om at direkte valg må være regelen fra Kirkevalget 2019, og at dette skal skje ved flere valglister/forholdstallsvalg. Åpen folkekirke forventer derfor at Kirkerådet får et kraftig omarbeidet høringsnotat til behandling i mars 2017.

Øyvind Benestad fra Levende folkekirke (pr nå nedlagt) bruker ord som "hån" og "useriøst" om forslagene fra Åpen folkekirke. Det vises til at vi ønsker en politisert kirke, da sannsynligvis med det utgangspunkt at dette ikke er ønsket til Benestad/Levende folkekirke.

Dette er selvsagt en skjevframstilling av Levende folkekirkes agenda.

Nettverkene rundt Benestad bidro både i 2011 og 2015 til politisering av kirkevalgkampen, der det blant annet ble puttet store ressurser inn i annonsering for å få kirkevelgerne til å velge kandidater som støttet Benestads ekteskapssyn. De taktiske valgene som Levende folkekirke gjorde i 2015 var selvsagt også taktisk/politisk baserte, og de ga sannsynligvis en bra uttelling sett i forhold til velgerpotensialet knyttet til å stille egne lister.

Åpen folkekirke vil gi velgerne tydelige og reelle valgalternativer også ved framtidige kirkevalg. Derfor kommer vi til å investere mye innsats i å få vedtatt de endringene vi ønsker i Den norske kirkes valgordninger.

Gunnar Winther, styremedlem i Åpen folkekirke

 

 

Gå til innlegget

Åpen folkekirke vant Møre

Publisert rundt 4 år siden

Åpen folkekirke vant valget av leke kandidater med 54 mot 46 prosentpoeng i Møre bispedømme.

Dette må betegnes som en fantastisk mobilisering i det som tradisjonelt har blitt oppfattet som et svært konservativt bispedømme. Hadde ikke det konservative flertallet (9 mot 1) i det sittende Møre bispedømmeråd dobbeltsikret seg ved å gå for en udemokratisk indirekte valgomgang, ville dette resultatet betydd 4 av 7 plasser til Åpen folkekirke - i skarp kontrast til de 2 som nå er vunnet.

Det konservative flertallet i Bjørgvin, Agder & Telemark og Tunsberg bispedømmer har valgt samme strategi som Møre, og vi må av den grunn vente til 8. desember på en endelig avgjørelse i Kirkevalget. Dette kan bli en svært stor belastning for Den norske kirke i månedene som kommer.

Det nye Kirkemøtet må sørge for at dette aldri gjentar seg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere