Gunnar Winther

Alder: 50
  RSS

Om Gunnar

Medlem av Nidaros bispedømmeråd og Kirkemøtet (valgt som lek kirkelig tilsatt). Medlem av Kirkerådet. Kirkeverge i Sør-Innherad kirkelige fellesråd. Lekt medlem av Nidaros bispedømmeråd og Kirkemøtet i perioden 2010 - 2014. Leder av Steinkjer menighetsråd 2005 - 2010. Sterkt engasjement for Den norske kirke som ei åpen og inkluderende folkekirke. Styremedlem i Åpen folkekirke.

Følgere

Åpen folkekirke tror på kirkedemokratiet

Publisert 6 måneder siden - 1223 visninger

Åpen folkekirke er ikke bekymret for at det ikke vil dukke opp flere alternative lister til kirkevalget i 2019.

Kommentaren til Alf Gjøsund i Vårt Land 11.1.2017 er interessant lesning, men Åpen folkekirke er nok adskillig mer optimistiske på vegne av demokratiutviklingen i kirken enn det han og Vårt Land er.

Vi tror også at det vil være svært gode muligheter til å få et kirkemøtevedtak som støtter hovedtrekkene i det Åpen folkekirke ønsker for utviklingen av Den norske kirkes valgordninger.

Åpen folkekirke er heller ikke bekymret for at det ikke vil dukke opp flere alternativer til Kirkevalget 2019, hvis direktevalg gjennom ulike lister blir det alle må forholde seg til. 

Her tror vi i tillegg det er en kortslutning å tro at miljøet som utgjorde Levende folkekirke er det eneste valgalternativet til Åpen folkekirke ved framtidige kirkevalg. 

Det er mange store spørsmål som skal avgjøres i kirken i årene framover, og flere av disse vil kunne være spirer til "partidannelse". Trekker man i tillegg inn elementer som geografi og sentrum - periferi, tror vi det allerede ligger godt til rette for vekst og utvikling av kirkedemokratiet. 

Det Åpen folkekirke pr dato har programfestet om valg i kirken finner man i årsmøtevedtaket fra 2016:

1. Åpen folkekirke mener at forholdstallsvalg skal gjelde ved valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet med virkning fra Kirkevalget 2019.

2. Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som gjør at der det stilles kandidatlister blir det ikke nedsatt en nominasjonskomite på bispedømmenivå, med virkning fra Kirkevalget 2019.

3. Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som fjerner muligheten for indirekte valg. Valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet skal kun skje gjennom direkte valg.

Dette tok vi med oss inn i behandlingen av kirkerådets valgsak i oktober 2016. Denne saken var avgrenset til noen overordnede problemstillinger knyttet til regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, og var en forberedelse til et mer detaljert høringsnotat som skal opp til behandling i Kirkerådet i mars 2017. Høringsnotatet skal etter dette ut på en bred høring, før saken settes på sakskartet til Kirkemøtet 2018. 

I kirkerådsbehandlingen påpekte Åpen folkekirke flere mangler i det foreløpige høringsnotatet:

- Saksframlegget speilte ikke det paradigmeskiftet som kom ved Kirkevalget 2015, og hang fast i en argumentasjon fra 2013 og bakover.

- Demokrati/demokratiske valg var i svært liten grad nevnt i saken.

- Det ble argumentert for indirekte valg med basis i at soknet som grunnenhet på den måten skal styrkes.

- Det ble i saksframlegget spekulert i at direkte valg av alle leke medlemmer kan oppfattes som om bispedømmeråd og Kirkemøtet har et mandat fra kirkemedlemmene uavhengig av menighetene.

-Tidspunkt for når endelig valgresultat vil foreligge ved indirekte valg, nesten tre måneder etter valgdagen, var ikke problematisert i saken.

- I saksframlegget ble det konkludert med at det i høringsnotatet ikke skal konkluderes på direkte/indirekte valg.

Åpen folkekirke oppfatter at det var bred enighet i Kirkerådet om at direkte valg må være regelen fra Kirkevalget 2019, og at dette skal skje ved flere valglister/forholdstallsvalg. Åpen folkekirke forventer derfor at Kirkerådet får et kraftig omarbeidet høringsnotat til behandling i mars 2017.

Øyvind Benestad fra Levende folkekirke (pr nå nedlagt) bruker ord som "hån" og "useriøst" om forslagene fra Åpen folkekirke. Det vises til at vi ønsker en politisert kirke, da sannsynligvis med det utgangspunkt at dette ikke er ønsket til Benestad/Levende folkekirke.

Dette er selvsagt en skjevframstilling av Levende folkekirkes agenda.

Nettverkene rundt Benestad bidro både i 2011 og 2015 til politisering av kirkevalgkampen, der det blant annet ble puttet store ressurser inn i annonsering for å få kirkevelgerne til å velge kandidater som støttet Benestads ekteskapssyn. De taktiske valgene som Levende folkekirke gjorde i 2015 var selvsagt også taktisk/politisk baserte, og de ga sannsynligvis en bra uttelling sett i forhold til velgerpotensialet knyttet til å stille egne lister.

Åpen folkekirke vil gi velgerne tydelige og reelle valgalternativer også ved framtidige kirkevalg. Derfor kommer vi til å investere mye innsats i å få vedtatt de endringene vi ønsker i Den norske kirkes valgordninger.

Gunnar Winther, styremedlem i Åpen folkekirke

 

 

Gå til innlegget

Åpen folkekirke vant Møre

Publisert nesten 2 år siden - 935 visninger

Åpen folkekirke vant valget av leke kandidater med 54 mot 46 prosentpoeng i Møre bispedømme.

Dette må betegnes som en fantastisk mobilisering i det som tradisjonelt har blitt oppfattet som et svært konservativt bispedømme. Hadde ikke det konservative flertallet (9 mot 1) i det sittende Møre bispedømmeråd dobbeltsikret seg ved å gå for en udemokratisk indirekte valgomgang, ville dette resultatet betydd 4 av 7 plasser til Åpen folkekirke - i skarp kontrast til de 2 som nå er vunnet.

Det konservative flertallet i Bjørgvin, Agder & Telemark og Tunsberg bispedømmer har valgt samme strategi som Møre, og vi må av den grunn vente til 8. desember på en endelig avgjørelse i Kirkevalget. Dette kan bli en svært stor belastning for Den norske kirke i månedene som kommer.

Det nye Kirkemøtet må sørge for at dette aldri gjentar seg.

Gå til innlegget

Kirkedemokratiet i fare

Publisert rundt 2 år siden - 847 visninger

Kirkerådsleder Svein Arne Lindø - og Egil Morland fra styringsgruppen til Levende folkekirke - overkjørte saksutredningen og innstillingen i to instanser og godtok navneskifte for nominasjonskomiteenes lister i Hamar og Borg bispedømmer.

Protokollen fra møtet i Kirkerådets arbeidsutvalg 25.06.2015 viser at de to AU-medlemmene baserte dette på en skjønnsmessig vurdering.

To maktpersoner med en tydelig uttalt motstand mot kirkelig vigsel for likekjønnede par har på denne måten satt til side kirkens valgregler og den omfattende behandlingen av disse i Kirkemøtene i 2013 og 2014.

Vedtaket i kirkerådets arbeidsutvalg kan ikke ses som noe annet enn en ren politisk beslutning som i sin konsekvens er til støtte for nominasjonskomiteens lister i Borg og Hamar. Lindø og Morland har valgt å gjøre klageinstansen til et politisk organ, og har derved satt seg utenfor sitt eget regelverk og påkrevde nøytralitet.

Åpen folkekirke i Borg og Hamar hadde klaget på vedtakene fattet av valgrådene i de to bispedømmene om å tillate navneskifte for nominasjonskomiteens liste.

Hovedinnvendingen fra Åpen folkekirke har vært at et navnebytte vil være et klart brudd med valgreglene vedtatt av Kirkemøtet i 2014. Dette var da også den helt utvetydige administrative innstillingen som Lindø og Morland hadde foran seg i møtet.

I innstilligen konkluderes det slik:

"Valgrådet i Hamar bispedømme / Valgrådet i Borg bispedømme har gått ut over sin kompetanse ved å godkjenne endringer på nominasjonskomiteens kandidatliste etter at kandidatlisten var kunngjort og ved å godkjenne at listen kan ha et tilleggsnavn uten å ha hjemmel i valgreglene for en slik godkjenning.

Vedtak gjort av Valgrådet i Borg bispedømme 15. juni oppheves som ugyldig / Vedtak i Valgrådet i Hamar bispedømme 16. juni oppheves som ugyldig."

Dette var en faglig sterk saksutredning og innstilling som støttet opp om argumentene i klagene fra Åpen folkekirke i Hamar og Borg.

De gjeldende valgreglene har vært underlagt en omfattende behandling i kirkemøtene både i 2013 og 2014. Før det var det også grundige evalueringer av de kritiserte kirkevalgene i 2009 og 2011.

Det er utfordringer knyttet til gjeldende valgordning. Dette er imidlertid gammelt nytt for alle delegater i Kirkemøtet. Allerede i 2013 var man fullt klar over dette, men man valgte gjeldende valgordning foran et forslag i Kirkemøtet fra undertegnede om å invitere likestilte kandidatlister til å delta i kirkevalget.

"Komiteen ser at denne modellen kan gi asymmetriske forholdstallsvalg, da nominasjonskomiteens liste vil ha et annet utgangspunkt enn de andre listene. Komiteen anser ikke dette som noe stort problem, og viser til at denne ordningen fungerer ved menighetsrådsvalg" (Protokoll fra Kirkemøtet 2013, s. 74) 

Med vedtaket 25. juni har kirkerådets arbeidsutvalg valgt å sette seg utenfor eget regelverk og en omfattende behandling over to kirkemøter. Dette viser en grunnleggende motvilje mot å åpne kirken for et vanlig demokrati, og kan sette troverdigheten til hele Kirkevalget 2015 i fare.

Gå til innlegget

"Mangfoldig folkekirke" i strid med Valgreglene

Publisert rundt 2 år siden - 882 visninger

Kirkemøtets nestorer, Erling Birkedal og Dag Landmark, ønsker å endre navnet på nominasjonskomiteenes valglister. Dette må være i strid med Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, fastsatt av Kirkemøtet 7. april 2014.

1. Frist for kunngjøring

I Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, fastsatt av Kirkemøtet 7. april 2014 med hjemmel i kirkelovens § 23 annet ledd, står det i § 2-8, 6. ledd, siste setning: «Kandidatlisten kunngjøres innen 8. juni, slik som foreskrevet i § 2-6 ellevte ledd.»

Vi skriver i dag 10. juni. Kandidatlistene i alle bispedømmer er nå kunngjort med navn. I Borg heter den f.eks. Nominasjons-komiteens kandidatliste, jamfør bispedømmets egen hjemmeside.

Kunngjøres kan ikke tolkes på noen annen måte enn offentliggjøres. Listene er altså offentliggjort pr 8. juni, og det bør ikke være noen tvil om at et navnebytte på listen etter denne dato vil være i strid med Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, fastsatt av Kirkemøtet 7. april 2014.

2. Hvem eier nominasjonskomiteens liste / Hvem har mulighet til å fremme forslag om navneendring?

I Vårt Land 10. juni står følgende;

«Alle på listen er enige om at «nominasjonskomiteens liste» er et forretningsmessig uttrykk som kan gi preg av grått byråkrati. Vi må på samme måte som Åpen folkekirke ha et navn for å gi oss identitet. Mangfoldig folkekirke beskriver hva vi vil ha: En mangfoldig kirke der vi ­aksepterer og lever godt med hverandres forskjellighet, sier Erling Birkedal, 1. kandidat på listen fra nominasjonskomiteen i Borg bispedømme.

– Vi på valglisten fra nominasjonskomiteen i Hamar bispedømme har det samme ønsket. Vi regner med at valgstyret sier ja til å bruke betegnelsen Mangfoldig folkekirke, sier 1. kandidat på denne listen, Dag Landmark.»

I Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, fastsatt av Kirkemøtet 7. april 2014, står det ingen steder at kandidatene på nominasjonskomiteens lister har forslagsrett eller noen annen mulighet til å fremme ønske om korrigering på den framlagte kandidatlisten – inkludert navn. Det henvises i Valgreglene konsekvent til nominasjonskomiteen, og dette kan ikke forstås på noen annen måte enn at det er nominasjonskomiteen som «eier» listen. Skulle dette ikke være tilfellet, men derimot Valgrådet som har eiendomsretten til listen, vil det skape en juridisk umulig situasjon. Valgrådet vil da ikke være upartisk/nøytral overfor de ulike listene.

Med basis i det ovennevnte, må det derfor være riktig å si at kandidatene på nominasjonskomiteens lister ikke har mulighet til å fremme forslag eller ønske om endringer på den listen de står på. Og skulle slike endringer mot formodning likevel godtas, vil det være mulig å påstå at listen i så fall skulle vært underlagt § 2-7 Lister fra andre grupper av forslagsstillere i Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet. Listen har da gått fra å være nominasjonskomiteens liste til å bli en liste fra andre grupper (her kandidatene på listen).

Konklusjon
Konklusjonen i forhold til både punkt 1 og 2 ovenfor vil derfor være at Kirkerådet ikke kan godkjenne eventuelle alternative navn på nominasjonskomiteens lister; ikke i Borg bispedømme, ikke i Hamar bispedømme og ikke noen andre bispedømmer - hvis dette skulle være aktuelt. Det er heller ikke mulig å lese ut av Valgreglene at Valgrådene har en slik separat myndighet til å omgå Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, fastsatt av Kirkemøtet 7. april 2014.

Gå til innlegget

Biskopene peker på Kirkevalget 2015

Publisert rundt 3 år siden - 1105 visninger

Bispemøtet stadfestet i dag sitt ja til forbønnshandling for likekjønnede ekteskap. Dette skal skje ut fra den enkelte prests pastorale skjønn og ansvar. Biskopene peker samtidig på Kirkevalget 2015 for en avklaring av situasjonen knyttet til vigsel.

Bispemøtets vedtak i sak BM 15/14 er kort og konsist i formen. Mange hadde kanskje håpet på mer utfyllende kommentarer om både hvordan - og hvor - for den konkrete forbønnshandlingen, men med den uenigheten som foreligger blant biskopene var dette et fornuftig kompromiss.

Biskopene peker gjennom sitt kortfattede vedtak samtidig på Kirkevalget 2015 for en avklaring av spørsmålet om kirkelig ekteskap for likekjønnede. Dette bekreftes blant annet gjennom biskop Halvor Nordhaugs uttalelser til Dagen 23. mai: " - Det skal velges nytt kirkeråd og eventuelt bli tatt nye initiativ. Bispemøtet avga læreuttalelse høsten 2013 som innspill til Kirkemøtet. Jeg tror de fleste er innstilt på å avvente neste kirkemøte. Ballen ligger nå hos dem".

For oss som arbeider for at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirka, er dagens vedtak i Bispemøtet derfor bare et nytt puff i ryggen for å mobilisere fram mot Kirkevalget 2015. I Kirkemøtet 2014 manglet det noen få stemmer på at kirkelig vigsel for likekjønnede fikk flertall. Samtidig ble vedtaksforslaget som stadfestet det tradisjonelle synet på ekteskapet nedstemt.

Etter Kirkevalget 2015 håper vi på et klart votum for å åpne folkekirka for homofile og lesbiske som ønsker å feire kjærligheten med kirkelig vigsel.

Gunnar Winther, medlem Nidaros bispedømmeråd og Kirkemøtet

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 1 time siden / 36 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 5 timer siden / 326 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 5 timer siden / 51 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 8 timer siden / 181 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 9 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 11 timer siden / 114 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 12 timer siden / 443 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 1 time siden / 743 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 1 time siden / 52 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 2 timer siden / 743 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 2 timer siden / 4212 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 2 timer siden / 443 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 2 timer siden / 443 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 4212 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 3 timer siden / 443 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 3 timer siden / 827 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vondt fordi det virker
rundt 4 timer siden / 326 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Vad är, "den andra döden"?
rundt 7 timer siden / 120 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Sverdet
rundt 7 timer siden / 181 visninger
Les flere