Tania Randby Garthus

Alder: 58
  RSS

Om Tania

Kristen, gift, mor til 4. Utdannet sykepleier, diakon og politi. Mastergrad i verdibasert ledelse. Er samfunnsengasjert og liker å diskutere. Glad i Gud, folk, verdibevissthet, etikk, mangfold, raushet, nåde og kritisk refleksjon. Er innom her i rykk og napp når skrivekløen eller engasjementet driver meg.

Følgere

KrFs skjebnevalg

Publisert 3 måneder siden - 735 visninger

Det som skjer på KrFs Landsmøte i morgen vil få stor betydning for partiet i uoverskuelig fremtid. Det er et dypt alvor over det som skal skje og dypest sett handler det om hvilke verdier vi setter over andre verdier.

Da jeg tok en mastergrad i verdibasert ledelse lærte jeg mye nyttig om verdier. Blant annet at de verdiene som er integrert i et menneske de vekker følelser hvis de blir truet. Det KrF står i nå er en verdikamp og det er det som gjør veivalget partiet nå skal ta så krevende.

Som KrFer har også jeg tatt et verdivalg og det er basert på noen verdier jeg velger å sette foran andre verdier. Ingen av oss kan få alle våre verdiønsker oppfylt og for meg handler det da om å velge de verdiene som kan gi flest mulig mennesker glede av KrF og partiets politikk.

Samtidig vet jeg at det jeg skriver her ikke vil endre på noe, de som skal avgjøre KrFs videre veivalg i morgen har nok allerede bestemt seg for hvilken retning de ønsker partiet skal ta. Det ser ut til at flertallet ønsker å gå inn i dagens regjering og jeg tror Hareide skal jobbe hardt for å klare å overbevise dem om hvorfor de bør følge hans anbefalinger.

Jeg tror at fordommene mot venstresiden er store og sterke og det hjelper ikke med hissige demonstranter der strikkepinner fortsatt gjør seg gjeldene som et (u)saklig argument og der venstresidens krav om at alle må gå i takt når det gjelder arbeidslinja og synet på reservasjonsrett gjør avstanden enda større. Venstresiden har en lei tendens til å hyle i stedet for å diskutere på saklig vis og la nyansene få slippe til. Det liker ikke kristenfolket. Men det såkalte kristenfolket kan også rasle med sablene. Det ser vi når Israel kommer opp som tema. Debatten om OD dagen i år er et fersk og godt eksempel på dette.

Men for meg handler ikke KrFs valg om å få gjennomslag for noen få viktige symbolverdier. Det handler om noe større og bredere som favner mange flere. Det handler om å se hele bredden av KrFs viktige sentrumspolitikk.

For det første mener jeg at vi har mange flere felles verdier med Senterpartiet enn vi har med Venstre. Verdier som desentralisering styrking av nærmiljøer, og det å tørre å tenke smått i stedet for stort er viktig her. Venstres liberalisme står dessuten langt fra KrF sine verdier.

Arbeiderpartiet og Høyre er blitt mer og mer like med årene, men tradisjonelt er det allikevel noen grunnleggende og viktige verdier som skiller dem.

Høyre har tradisjon for å være opptatt av markedsøkonomi, konkurranse, prestasjoner, sentralisering og mest mulig avkastning og inntjening til det private. Denne politikken vil fortsette i samme tempo som før selv om KrF får gjennomslag for noen få viktige symbolsaker. Jeg er som KrFs nestleder Ropstad negativ til tvillingabort og skulle ønske at norske jurister hadde tolket loven slik de har gjort i Sverige og Danmark, der de ikke har åpnet opp for denne praksisen. Men hvor mange tvillingfostre er det reelt snakk om og hvor mye av den andre viktige KrF politikken vil gå til spille ved å gå til høyre? 

Arbeiderpartiet har vært opptatt av å sikre de som ikke sitter med makten gjennom å støtte arbeidstakerne og har lang tradisjon for å tenke maktfordeling, solidaritet, likeverd og lønnsutjevning. Viktige verdier også for KrF.

Det er mye som tyder på at de offentlige tjenestene som er bærebjelken i velferdsstaten vår og som vi alle er avhengige av lider under dagens regjering.  Det hardner til rundt oss og færre enn før får hjelp til å reise seg igjen, men overlates til seg selv fordi NAV sine rammer strammes inn. Vi får flere fattige familier blant oss og forskjellene øker. 

Ledere (også i staten) og de som kan ta ut utbytte i det private blir lønnsvinnerne mens vanlige arbeidsfolk står på stedet hvil. Vi ser også at arbeidskrefter som skulle representere bærekraft for nettopp de svakeste rammes. Driftsmidler i det offentlige krymper og kapital pøses ut til utbytte for private. Det eneste vi alle oppmuntres til er å forbruke mer, noe som ikke er bærekraftig på sikt.

Velferdsstaten er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Den skal bidra til likhet og stabilitet. I dag står den på spill og KrF kan være en tydelig motstemme her. Når politikken gir større rom for grådighet og egoisme rammer det de mest sårbare blant oss og vi får et mer ustabilt samfunn.

De sterke skal bære de svake. De rike skal bidra til fellesskapet. Dette er kjerneverdier for meg.

Derfor tenker jeg at Krf sine verdier vil få større plass ved å gå til venstre, og da tenker jeg ikke på noen få symbolverdier. Det veivalget vil også øke avstanden til Frp (et parti KrF lovet å ikke gå inn i regjering med før valget) og dra politikken mer mot sentrum.

KrF har fått mange nye medlemmer i det siste. Jeg tror mange av dem nå har et håp om at KrF kan bidra til at vi får et varmere samfunn igjen. Et samfunn som kan ha et varmere blikk på de som faller utenfor, på fellesskap og solidaritet. Jeg tror at de heier på Hareide og det valget han har gjort.

Jeg tenker at det er viktig at landsmøtet nå stiller seg bak lederen sin og lar ham vise vei. Hvis de velger å ikke gjøre dette er jeg alvorlig bekymret for at KrF mister sin legitimitet blant folk og at partiet vil havne under sperrelinjen.

Jeg ønsker Landsmøtet lykke til med et viktig verdi- og veivalg!

Gå til innlegget

Når politikken blir nådeløs

Publisert rundt 2 år siden - 5362 visninger

I dag har jeg lest en artikkel som gjør meg dypt bekymret.

 

Historien kan dere lese her:

 http://www.tv2.no/a/8861560/

 

Mahad var 14 år gammel da han kom til Norge. Han har tatt utdanning og jobber som bioingeniør. Etter ordre fra Listhaug er han nå gjort papirløs. Grunnen? Det er mistanke om at han ikke har fortalt sannheten som 14 åring.

 Jeg er KrF-er, jeg er kristen og jeg har lært at nåde er et sentralt og viktig begrep som også bør og kan praktiseres i politikken. Rettsvesenet vårt er fortsatt tuftet på regler som gir rom for nåde.

 Nødvendighetskrav og forholdsmessighetskrav er bakt inn i regelverket som gir myndighetene begrenset adgang opp mot maktbruk overfor borgerne. Men slike krav gjelder tydeligvis ikke for alle.

 De som ikke er født i Norge eller som ikke har fått endelig statsborgerskap, eller de som blir tatt i å ha løyet om sin identitet,  de er unntatt en rettferdig behandling. De kan behandles instrumentelt. Dermed kan en løgn som ble stotret frem av en nervøs 14 åring, sannsynligvis på anbefaling fra kyniske menneskesmuglere, brukes for alt den er verdt 17 år etter ankomst til landet vårt.

 Ingen etiske eller moralske begrunnelser kan overstyre det faktum at gutten har løyet overfor norske myndigheter. Minste middel regelen eller forholdsmessighetskravet må vike. En løgn er blitt den ultimate synd som gir grunnlag for å miste alle rettigheter man har opparbeidet seg gjennom 17 år.

 Den politikken som nå praktiseres i landet vårt umenneskeliggjør medborgere. Den kaster dem ut i et liv som papirløse, uten rettigheter.  Strengheten begrunnes i et verstefallsscenario der alle vil komme til Norge hvis vi viser oss bare en smule humane.

Dermed har vi valgt vår vei, den harde vei, den urettferdige vei, den hjerteløse vei. At mennesker går til grunne rett utenfor vår egen stuedør er underordnet. Prinsippfastheten og tanketomt regelrytteri er vinneren. 

Politikken er blitt nådeløs og det er på høy tid at vi som ikke anerkjenner denne politikken sier høyt i fra.

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

"Nærpoliti" på ville veier

Publisert rundt 2 år siden - 498 visninger

Den norske sentraliseringsreformen som ironisk nok kalles for en nærpolitireform er i ferd med å vekke folket. Fakkeltog mobiliseres når bygder nå innser hva som er i ferd med å tas fra dem.

Jeg er en av dem som er dypt bekymret for utviklingen i norsk politi. Etter å ha sett en amerikansk dokumentar fra 2016 om militariseringen av amerikansk politi kjenner jeg igjen flere elementer som har begynt å prege også det norske politiet.

Dokumentaren kan sees her: http://www.vgtv.no/#!/video/134259/do-not-resist

Det er grunn til å stille seg spørsmålet om hvem som sitter med definisjonsmakten over politiets utvikling? Hvem er det som  bestemmer at nærpolitiet skal nedprioriteres ved å legge ned lensmannskontorer? Hvem er det som bestemmer at politiet blir bedre av å styres fra biler med lange avstander til publikum, fremfor å ha en lokal forankring der betjentene kjenner sitt publikum? Hvem er det som nå innfører teknologisystemer uten etisk refleksjon over bruken av dem og hevder at dette er fremtiden for godt politiarbeid?

Faglig godt politiarbeid er forankret i relasjonelle møter med mennesker der politibetjenten utgjør en forskjell. Vi beveger oss nå fra å være et relasjonelt politi til å bli et aksjonspoliti.

Politiet skal rykke raskt inn og raskt ut igjen og haste til neste oppdrag. De skal gjøre god etterforskning på stedet. Men hva med alt det andre? Hva med alle de viktige møtene med mennesker i krise, de møtene som gjør politiarbeidet så meningsfylt?

Hvor ivaretas disse møtene i den politianalysen som hele sentraliseringsreformen bygger på?

http://www.politiforum.no/no/meninger/leserinnlegg/2016/Farvel+til+lensmannen.d25-T2RjW0v.ips

https://www.pf.no/pf/aktuelt_na/nyhetsarkiv/2013/juli/Politianalysen+ligner+Politireform+2000.d25-TNlLGXX.ips

Politidirektoratet sender sine direktører ut i front der de mer eller mindre forpint prøver å forklare at alt skal bli så mye bedre ved å fjerne politiet fra folket. Forskning viser noe annet. Det blir ikke bedre, men det blir dyrere. Danmark, Sverige og nå Scottland har mislykkes med sentraliseringsreformene sine.

18 minutter inn i dette programmet kan dere se et innslag om svensk politi og hva de sliter med:

http://www.svtplay.se/video/11529234/veckans-brott/veckans-brott-sasong-13-avsnitt-9

Det har vært mange advarsler gjennom flere år, men de som bestemmer vil ikke lytte. Hvorfor? Hvilket kunnskapsgrunnlag baserer de seg på? Hvilken faglighet baserer de seg på?

http://politiforum.no/no/nyheter/2016/juni/Danskene+advarer+etter+sin+reform%3A+%E2%80%93+Vi+har+rett+og+slett+ikke+nok+politifolk.d25-T2JvM43.ips

Norsk politi har etter krigen bygget på noen viktige grunnverdier. To av de verdiene er at politiet skal være lokalt forankret og at politiet skal yte service overfor borgerne. Hvordan kan disse verdiene ivaretas når de lokale lensmannskontorene legges ned?

Det norske folk trenger levedyktige lensmannskontor med betjenter som engasjerer seg i nærmiljøet. For å få til det må politiet ha nok ansatte. De siste årene har store etterkrigskull gått av med pensjon og inntaket til politiutdanningen har vært for lavt. Særorganene har samtidig est ut for å møte den internasjonale og nasjonale, mer komplekse, kriminaliteten. Fra 2010 har opptakene ved Politihøgskolen gått opp, men i dag er det mange politiutdannede som ikke får jobb fordi politietaten ikke har penger til å ansette dem. Politidistriktene må velge mellom å ansette eller å opprettholde driften.

Politiet tvinges inn under sparebluss og nedtrekk i studentopptak vurderes fra 2018. Det er grunn til å spørre om man virkelig  har nådd målet med 2 politi pr 1000 innbyggere i 2020? 

Utviklingen i norsk politi burde ikke gå på bekostning av bekjempelsen av hverdagskriminaliteten og den gode og forebyggende relasjonen med publikum. Å kaste disse viktige verdiene på båten, fordi landet skal styres etter markedsøkonomiske prinsipper der instrumentell styring gjennom måltall og et stort kontrollbehov er drivkraften, er bare trist. I alle profesjoner der mennesker er i sentrum vil denne måten å styre på være lite hensiktsmessig og dermed være feilslått politikk. Men hvordan skal vi få dem som aldri har hatt støvlene på til å forstå dette? Det viktigste vi som politi kan holde på med er forebygging og dette utføres i ordentjenesten hver eneste dag, men måles politiet på dette arbeidet? Overhodet ikke! De måles kun på det reaktive og det settes opp måltall på handlinger der betjentene må trigge jaktinstinktene sine for å fange flest mulig mennesker slik at måltallene kan oppfylles.

Vi ser det i dag i Oslo, der politiets utlendingsenhet hopper bukk over god faglig politipraksis og bygger ned tilliten til byens minoriteter i sin iver etter å oppfylle måltallene pålagt av deres ledere.

Det er god grunn til å bekymre seg for hva som venter oss rundt neste sving hvis ikke bremsene settes på og vi finner veien inn på et mer bærekraftig og publikumsvennlig spor.

Gå til innlegget

Europas synd

Publisert rundt 2 år siden - 4323 visninger

4. søndag i advent

Mens Europa med Norge i front lukker dørene for flyktninger og kappes om å være strengest i klassen, sitter menneskene denne julen på Trandum, stuet sammen i leire, eller lever og dør under bomberegnet.
 
La oss avlyse Europas julefeiring.
For hva slags feiring blir det når likegyldigheten og hjerteløsheten knytter hender og går rundt sitt glitrende tre for å fråtse i julegaver ingen har behov for?
Det blir bare tomhet og selvgodhet igjen.
 
Det er ikke dette Gud ønsker.
Gud ber om medlidende hjerter som bryr seg - også når det koster. Jesus kom for å bytte ut kalde steinhjerter med varme kjøtthjerter. Hjerter som varmer. Hjerter som føler med. Hjerter som bretter opp ermene for andre.
 
Ve Europa, ve Norge, ve oss og våre kalde hjerter!
La oss bøye hoder nå og bekjenne at vi har sviktet vår neste, at vi trenger tilgivelse for vår synd og at Gud selv må stige ned på nytt og skape fred der vi har sviktet.
 
Med ønske om en God Jul for oss alle

 

 

Gå til innlegget

Når tilliten brytes - elever i streik

Publisert over 2 år siden - 2778 visninger

I morgen streiker elever ved videregående skoler. De reagerer sterkt på at elever nå skal fratas muligheten til å få en karakter i faget hvis de overskrider 10% fravær.

Elevorganisasjonen har gode argumenter i denne artikkelen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/mer-enn-ti-prosent-fravaer-gir-null-karakter-elever-raser-mot-lovendring/a/23633095/

I dag er det opp til lærerens gode skjønn å vurdere om man har et vurderingsgrunnlag. Dette skal nå fratas lærerne gjennom å innføre en instrumentell praksis som det argumenteres for at skal føre til større likhet. Det man da glemmer er at elever har mange forskjellige grunner til fravær og at praksisen vil ramme veldig urettferdig.

Noen elever skulker skolen av utallige grunner. Det er denne gruppen politikerne ønsker å få til å skjerpe seg. Men hva med den skulkeren som etter fravær blir motivert til å ta seg sammen igjen. Med det systemet som nå skal innføres er løpet kjørt for denne eleven. Hun/han har jo overskredet fraværsgrensen.

Noen elever har mindre energi enn andre og det koster dem mer å stå i prestasjonspresset dag ut og dag inn. For denne gruppen som kan ha behov for å roe ned dagen før en prøve, for å være godt forberedt, vil de nye fraværsreglene være en katastrofe. Eller tenker politikerne at denne eleven skal få en generell sykemelding som han/hun kan ta ut ved behov? Det er mange av dem der ute i dag som ikke bare kan ta seg sammen på ordre.

Noen elever får influensa eller omgangssyke og vet at dette går over etter en dag eller to eller flere. Må de nå løpe til legekontoret og få en sykemelding? Som voksne er vi betrodd egenmeldinger, skal denne tilliten også gis til ungdommene våre?

Slik systemet er lagt opp i dag er det i stor grad prøver og innleveringer som gir grunnlag for karakter. Det synes dermed merkelig at oppmøte, som ikke gir grunnlag, skal påtvinges elevene.

Når enda mer målstyring etter markedsøkonomiske prinsipper innføres kan man lure på om motivet for regelendringen er håpet om at undervisningen skal bidra til bedre karakterer som igjen vil føre til at vi  kommer bedre ut i de internasjonale kartleggingene. For dette kan bli resultatet når bare de sterkeste blir igjen i skolen. Det er vel neppe dette politikerne ønsker seg.

Det er trist når voksne tenker det verste om de unge og innfører systemer som skal gi ris bak speilet, men som kan føre til at enda flere unge faller ut av skolen. Med tanke på at forskning viser at skolens vektlegging på testing og prestasjon er direkte årsak til dårlig helse hos unge er det veldig spesielt å være vitne til at målfokuset ikke rettes mot skolesystemet, men kun mot elevene.

Les om  forskningen her: http://utdanningsforskning.no/artikler/prestasjonspresset-i-skolen/

 

 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82143 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44611 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35537 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28865 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22862 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22494 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21983 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 5 timer siden / 47 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 5 timer siden / 20 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 6 timer siden / 79 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 11 timer siden / 365 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3038 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 362 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 48 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 5 timer siden / 47 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 5 timer siden / 20 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 6 timer siden / 79 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 10 timer siden / 403 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 11 timer siden / 365 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 827 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 773 visninger
Les flere