Inge Takle Mæstad

Alder: 48
  RSS

Om Inge Takle

Bystyrerepresentant for KrF i Stavanger, og medlem av kommunalstyret for levekår. Daglig leder for Blå Mediamentor.

Følgere

"Arbeidslinja" versus "Familielinja"

Publisert 8 måneder siden

Det fødes for få barn i Norge! Jobben for oss politikere er å legge forholdene til rette slik at flere ønsker å få barn. Og få flere barn. Så må det være opp til den enkelte å gjøre resten...

Noen generasjoner tilbake var det å få mange barn sikkerhetsnettet for foreldrenes alderdom. I dag stiller veldferdssamfunnet opp for oss når behovene melder seg. Men den tenkningen som tidligere var viktig for den enkelte familie er fremdeles gyldig: Flere barn er helt nødvendig for at vi som samfunn skal klare å løse de oppgavene som ligger fremfor oss.

Ubalanse i velferdssamfunnet

«Forholdet mellom antallet som forsørger og antallet som forsørges er avgjørende for bærekraften i fellesfinansierte velferdstjenester» skriver regjeringen presist i Perspektivmeldingen.

Problemet alle politikere bør være opptatt av er at denne balansen holder på å bli erstattet av en kraftig slagside: Vi lever lenger, og antallet som skal forsørges vil øke i årene fremover. Samtidig fødes det færre barn, og antallet som forsørger vil synke. I dag er det drøyt fire personer i aldersgruppen 20–66 år for hver person i aldersgruppen over 66 år. I løpet av de neste femti årene vil forholdstallet være om lag 2,5 – nesten en halvering.

I 2017 ble det født 56 600 barn i Norge. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang (SSB). Fruktbarheten har gått ned hvert år siden 2009. Reproduksjonsnivået er for lavt til å klare balansen mellom de «som forsørger» og de «som forsørges»!

Arbeidslinja

Den siste uken har det i flere medier vært oppslag og kommentarer om nivået på overføringer til barnefamilier. Arbeiderpartiet er bekymret for «arbeidslinja» og målet om at flest mulig står lengst mulig i arbeid. «Det er avgjørende for finansieringen av velferdsstaten at folk jobber», sier Ap-lederen i Aftenposten

Regjeringen sine svar i Perspektivmeldingen går langs de samme linjene; Få flere ut i arbeid, jobb lenger, bruke mindre på trygd. Og smør det hele med et skatte- og utdanningssystem som stimulerer til dette.

Ingenting av dette er feil. Men det mangler helt en forståelse og grunnleggende grep for å gjøre noe med de lave fødselstallene.

Familielinja

Utfordringen trenger flere svar enn «arbeidslinja». Vi må begynne å snakke om «familielinja»! Komme bort fra at ytelser til familier har minustegn foran seg i regnskapene.

Hvorfor er det slik at å bruke store summer på familier er en «utgift», mens det å bruke mange penger på veier eller tunneler er en «investering»? Dersom vi ønsker at det skal fødes flere barn i Norge, så må vi gjennom politikken til å legge til rette for det. Økonomisk trygghet er en del av dette bildet!

Å investere i familiene og barna er det beste vi som samfunn kan gjøre! Selvsagt for å sikre en god oppvekst. Men også som et virkemiddel for å sikre balanse mellom de «som forsørger» og de «som forsørges». KrF vil fortsatt sørge for at vi som politikere gjør vår del av jobben. Så blir det opp til den enkelte å gjøre resten.

Gå til innlegget

Barnetrygd og sosialhjelp

Publisert 8 måneder siden

Kommunebudsjetter vedtas ikke gjennom interpellasjoner i et bystyre. Det kan fremstå som forutsigbart til det kjedsommelige, men er ganske vanlig praksis. Også i Stavanger.

Vårt Land omtalte denne forutsigbarheten 23. november: Gjennom en interpellasjon fremmer SV i Stavanger forslag til vedtak om å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp, og å bevilge cirka 10 millioner kroner til formålet. Forutsigbart nok stemmer ikke KrFs bystyregruppe for dette. Ikke fordi vi ikke er opptatt av å bekjempe barnefattigdom. Ikke fordi vi ikke er opptatt av at de som har minst, skal få mer. Ikke fordi vi ikke har tro på at økning av barnetrygden er et viktig virkemiddel. Men av følgende grunner:

– Budsjett vedtas ikke stykkevis og delt gjennom interpellasjoner.

– Som en del av flertallet i Stavanger skal KrF finne løsninger sammen med de andre vi styrer byen med.

– I kampen mot økende barnefattigdom må spørsmålet om barnetrygd og sosialhjelp sees i sammenheng med andre tiltak i vår kommune.

Hva som er vår løsning? Å gå systematisk til verks: Vi vil finne ut hva sosialhjelpsmottakere i Stavanger mottar totalt sett gjennom de ulike tiltakene vi har, og hva som er nivået på dette sammenlignet med byer som holder barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp. Det er ikke nødvendigvis slik at byer som holder barnetrygden utenfor er opptatt av å bekjempe fattigdom, mens de som gjør som Stavanger ikke er opptatt av denne utfordringen. I Stavanger har vi flere støtteordninger som andre byer ikke har.

Så skal vi oppdatere vår egen handlingsplan mot barnefattigdom om ikke så lenge. Da får vi sett på hele bredden av tiltak, vurdere hva som virker og ikke virker, og lære av andre. Og vi kan vurdere forholdet barnetrygd/sosialhjelp i lys av andre ting vi også gjør.

Alle i KrF er glad for økningen i barnetrygden, og vi vet at det er et viktig tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Men i dette arbeidet er det likevel ingen «quick fix». «Helhetlig, systematisk og langsiktig» kan oppfattes som forutsigbare politikerord. Men vi tror det er det eneste som virker.

Gå til innlegget

Barnetrygd og sosialhjelp

Publisert 8 måneder siden

Kommunebudsjetter vedtas ikke gjennom interpellasjoner i et bystyre. Det kan fremstå som forutsigbart til det kjedsommelige, men er ganske vanlig praksis. Også i Stavanger.

Vårt Land omtalte denne forutsigbarheten 23/11: Gjennom en interpellasjon fremmer SV i Stavanger forslag til vedtak om å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp, og å bevilge ca 10 millioner kroner til formålet. Forutsigbart nok stemmer ikke KrFs bystyregruppe for dette. Ikke fordi vi ikke er opptatt av å bekjempe barnefattigdom. Ikke fordi vi ikke er opptatt av at de som har minst, skal få mer. Ikke fordi vi ikke har tro på at økning av barnetrygden er et viktig virkemiddel. Men av følgende grunner:

- Budsjett vedtas ikke stykkevis og delt gjennom interpellasjoner.

- Som en del av flertallet i Stavanger skal KrF finne løsninger sammen med de andre vi styrer byen med.

- I kampen mot økende barnefattigdom må spørsmålet om barnetrygd og sosialhjelp sees i sammenheng med andre tiltak i vår kommune.

Hva som er vår løsning? Å gå systematisk til verks:

Vi vil finne ut hva sosialhjelpsmottakere i Stavanger mottar totalt sett gjennom de ulike tiltakene vi har, og hva som er nivået på dette sammenlignet med byer som holder barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp. Det er ikke nødvendigvis slik at byer som holder barnetrygden utenfor er opptatt av å bekjempe fattigdom, mens de som gjør som Stavanger ikke er opptatt av denne utfordringen. I Stavanger har vi flere støtteordninger som andre byer ikke har.

Så skal vi oppdatere vår egen handlingsplan mot barnefattigdom om ikke så lenge. Da får vi sett på hele bredden av tiltak, vurdere hva som virker og ikke virker, og lære av andre. Og vi kan vurdere forholdet barnetrygd/sosialhjelp i lys av andre ting vi også gjør.

 Alle i KrF er glad for økningen i barnetrygden, og vi vet at det er et viktig tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Men i dette arbeidet er det likevel ingen «qiuck fix». «Helhetlig, systematisk og langsiktig» kan oppfattes som forutsigbare politikerord. Men vi tror det er det eneste som virker.

Gå til innlegget

Stå fast i sentrum!

Publisert 10 måneder siden

Hold fast på blokkuavhengigheten! Slå ikke følge med Venstre inn i Erna Solbergs regjering!

Denne teksten er et opprop fra flere bidragsytere i KrF Rogaland, se nederst i teksten for fullstendig liste over bidragsytere.

Vi som står bak dette oppropet har alle en tilknytning til KrF i Rogaland. Vi ønsker å gi en stemme til en stor gruppe medlemmer og tillitsvalgte som reagerer med uro på forsøk på å gjøre KrF til et smalere kristent interesseparti med en klar høyreorientert borgerlig profil.

Sterkt, tydelig og moderne. 

Samfunnsutviklingen preges av økende press mot menneskeverdet på mange fronter, trussel mot klimaet på kloden, millioner på flukt, økte sosiale forskjeller og mer opplevelse av utenforskap. I slike tider trenger norsk politikk et sterkt, tydelig og moderne KrF som tar tidens utfordringer og folks liv og hverdag på alvor. Vi trenger et modig verdistyrt kristendemokratisk parti med bred appell hos alle som ser verdien av å ha fokus på kvaliteter og verdier som er større enn oss selv, vår egen lommebok og vårt bruttonasjonalprodukt. Vi trenger et KrF som med sin ideologiske og verdimessige forankring og gjennom konstruktiv realpolitikk kan utgjøre en forskjell og bidra til å finne gode og konstruktive politiske løsninger i samarbeid med parti både til høyre og venstre for seg.

Vi ønsker derfor at landsstyret bidrar til å forsterke og spisse partiets fokus på saksfelt hvor partiet alltid skal og må stå i fremste rekke og utfordre de andre partiene både til høyre og venstre. KrF skal kjempe for menneskeverd og mot sorteringssamfunn. Vi skal bekjempe fattigdom på hjemme- og bortebane. Vi skal stå opp for mennesker på flukt og i alle former for sårbare livssituasjoner. Vi skal slåss for klodens fremtid. Vi skal kjempe mot alle former for utenforskap. Vi skal prioritere tiltak som styrker familien, barns og unges oppvekst og en verdig alderdom. Vi skal jobbe for å sikre likeverdige livsvilkår over hele landet.

Sementere en blokktenkning. 

Vi advarer sterkt mot strategiske­ og kortsiktige løsninger som kan svekke KrFs posisjon som et blokkuavhengig kristen-
demokratisk parti i sentrum, og som vil medvirke til å sementere en blokktenkning som verken bidrar til bærekraftige politiske løsninger eller gjenspeiler velgernes ønsker ved valg. Så lenge nærmere 75 prosent av velgerne i 2017 fordelte sine stemmer langs aksen fra Høyre til Arbeider-
partiet, er det et paradoks at Erna Solberg har satset prestisjen sin på et regjeringsprosjekt som gir et populistisk fløyparti til høyre­ stort handlingsrom for å dra regjeringens­ politikk lengre bort fra sentrum enn noen gang før.

Vi registrerer at blant annet et flertall i KrFU som «medisin» mot synkende galluptall nå oppfordrer partiets landsstyre til å gjøre en høyresving og følge­ etter Venstre inn i Solberg-
regjeringen. Vi vil advare på det sterkeste mot et slikt historisk linjeskifte, som av flere grunner vil sette partiets politiske og ideologiske troverdighet i fare. Det vil bety et klart brudd på et løfte gitt velgerne i valgkampen. Det vil innebære at KrF legitimerer og tar et forpliktende og solidarisk medansvar for en dag-til-dag-politikk som uansett KrFs hånd på rattet vil ha et politisk tyngdepunkt lengre mot høyre fløy enn noen annen regjering i norsk historie. Det vil være en avdramatisering og bagatellisering av en bred kløft som skiller en verdiforankret og sosialt-
radikal KrF-politikk og populistisk og liberalistisk Frp-politikk.

Taktiske momenter. 

Vi erkjenner at partiet i en presset situasjon ikke finner løsninger som kan tilfredsstille alle, og at ethvert veivalg vil måtte ta hensyn til dilemma og medføre smerte og skuffelse for noen. Vi vil likevel, og mest av alt, advare­ mot å la utålmodig-heten og kortsiktige taktiske momenter gis større vekt enn ideologi og politiske realiteter. Vi slutter oss til veteranen Einar Steensnæs sine kloke råd om å løfte blikket, holde fast på partiets fristilte sentrumsposisjon og gi Knut Arild Hareide og resten av ledelsen handlingsrom til å sondere hva man eventuelt kan oppnå gjennom et tettere samarbeid mot venstre, fortrinnsvis Ap og Sp (Vårt Land, 21.09.18). Det vil være en langt mer fremtidsrettet strategi enn å forlate en blokkuavhengig rolle i sentrum for å bli juniorpartner i en sterkt høyredominert borgerlig regjering. Det siste vil bety at terningen er kastet; å returnere til en gammel sentrumsposisjon på et senere tidspunkt vil være 
nærmest umulig.

Det gjentas stadig at KrF alltid har fått størst politisk gjennomslag ved å samarbeide med høyresiden. Det er en sannhet med klare modifikasjoner. Partiet har nemlig aldri nasjonalt våget å teste ut hva et forpliktende samarbeid med partier til venstre for seg vil kunne bety. Det er i seg selv en god og saklig grunn til å stå fortsatt fast i sentrum og samtidig gi ledelsen fullmakt til å følge opp Einar Steensnæs’ kloke samarbeidsråd. Først da kan man fatte fremtidige samarbeidsbeslutninger basert på kunnskap, ikke bare synsing, om hva ulike samarbeidsalternativ vil bety av praktisk politiske konsekvenser.

Stavanger, 25. september


Skrevet av: 

Inge Takle Mæstad, Stavanger
Tone Therese Paulsen, Stavanger
Bjørg Tørresdal, Stavanger/Levanger
Anders Hilding Næss, Stavanger
Marit Hølland Paulsen, Stavanger
Einar O. Iversen, Stavanger
Leif Jon Paulsen, Stavanger
Arnhild Aano Høien, Stavanger
Brit Norheim Larsen, Stavanger
Leif Inge Skimmeland, Stavanger
Tom Landås, Haugesund
Jostein Otto Waage, Haugesund
Signe Nijkamp, Sandnes
Sverre Hetland, Sandnes
Gitle Byberg, Sola
Terje Rott, Sola
Per Inge Ruud, Sola
Ole Tom Guse, Forsand
Kristian Landro, Sauda
Rasmus Flesjå, Gjesdal
Eldbjørg Sivertsen, Suldal
Roar Obrestad, Suldal
Magne Audun Kloster, Hjelmeland
Svein Helgesen, Rennesøy

KrF Rogaland

Trykket i Vårt Land 27. september 2018.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere