Inge Takle Mæstad

Alder: 48
  RSS

Om Inge Takle

Bystyrerepresentant i avgang (KrF i Stavanger)

Følgere

«Vi» eller «eg»?

Publisert 16 dager siden

Individualismen er fellesskapets verste fiende. Fellesskapet er enkeltindividets beste venn.

Det er tid for et politisk skifte i Stavanger. Ikke fordi byen står med begge beina plantet i en krise, men fordi de store oppgavene best løses i et samarbeid der tyngdepunktet flyttes fra den høyre til den venstre foten. 

De store globale utfordringene treffer også midt inn i lokalpolitikken i Stavanger: Næringsliv og arbeidsplasser må omstilles i bærekraftig retning. Klimautfordringen skal løses og utslippene reduseres. Flere mennesker enn noen gang er på flukt fra krig og lidelser. Noen skal gis beskyttelse hos oss og integreres i vår kommune. Sosiale forskjeller øker både nasjonalt og internasjonalt. Felleskap svekkes og oppløses og flere kjenner på en opplevelse av utenforskap også i våre nabolag. Og vi ser en utvikling der de kommersielle kreftene gir stadig mindre rom for de ideelle motivene.

I møte med disse utfordringene tror jeg på politisk samarbeid der «fellesskap» og ikke «individualisme» er den viktigste ledestjernen.  

Ikke alle samfunnsendringer skyldes politikk. Men politikk endrer samfunn.

Gjennom alle mine år som aktiv KrF-er, tror jeg diktet «Tung tids tale» av Haldis Moren Vesaas er det diktet jeg har hørt flest ganger bli sitert fra en talerstol:

«Det heiter ikkje: eg – no lenger.

Heretter heiter det: vi.»

Individualismen er fellesskapets verste fiende. Fellesskapet er enkeltindividets beste venn. Ideen om at hver enkelt av oss er sin egen lykkes smed fører til at flere blir stående alene. Og våre felles utfordringer blir stående uløst.

Det er i lokalpolitikken store ord om å «bygge broer heller enn å markere ulikhet» skal gjøres til virkelighet. Det er det nye kommunestyret som skal gjøre jobben med å redusere våre klimagassutslipp, og ikke skyve ansvaret over på andre eller generasjonene som kommer etter oss. Og det er våre folkevalgte som skal ivareta en helhet som strekker seg lenger enn den hellige ensidigheten «bompenger».  

Å være en del av et samarbeid som har politisk flertall gir selvsagt alltid mer politisk gjennomslag enn om en står utenfor. Men blir den interne spagaten i samarbeidet for stor brukes mye av kreftene på å samle beina, i stedet for å bevege seg fremover. Derfor tror jeg det er viktig at politikere som tror at «vi» er sterkere enn «eg», finner sammen i Stavanger. 

Og at vi som velgere gir vår stemme til dem som viser vilje til det.

Gå til innlegget

"Arbeidslinja" versus "Familielinja"

Publisert 10 måneder siden

Det fødes for få barn i Norge! Jobben for oss politikere er å legge forholdene til rette slik at flere ønsker å få barn. Og få flere barn. Så må det være opp til den enkelte å gjøre resten...

Noen generasjoner tilbake var det å få mange barn sikkerhetsnettet for foreldrenes alderdom. I dag stiller veldferdssamfunnet opp for oss når behovene melder seg. Men den tenkningen som tidligere var viktig for den enkelte familie er fremdeles gyldig: Flere barn er helt nødvendig for at vi som samfunn skal klare å løse de oppgavene som ligger fremfor oss.

Ubalanse i velferdssamfunnet

«Forholdet mellom antallet som forsørger og antallet som forsørges er avgjørende for bærekraften i fellesfinansierte velferdstjenester» skriver regjeringen presist i Perspektivmeldingen.

Problemet alle politikere bør være opptatt av er at denne balansen holder på å bli erstattet av en kraftig slagside: Vi lever lenger, og antallet som skal forsørges vil øke i årene fremover. Samtidig fødes det færre barn, og antallet som forsørger vil synke. I dag er det drøyt fire personer i aldersgruppen 20–66 år for hver person i aldersgruppen over 66 år. I løpet av de neste femti årene vil forholdstallet være om lag 2,5 – nesten en halvering.

I 2017 ble det født 56 600 barn i Norge. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang (SSB). Fruktbarheten har gått ned hvert år siden 2009. Reproduksjonsnivået er for lavt til å klare balansen mellom de «som forsørger» og de «som forsørges»!

Arbeidslinja

Den siste uken har det i flere medier vært oppslag og kommentarer om nivået på overføringer til barnefamilier. Arbeiderpartiet er bekymret for «arbeidslinja» og målet om at flest mulig står lengst mulig i arbeid. «Det er avgjørende for finansieringen av velferdsstaten at folk jobber», sier Ap-lederen i Aftenposten

Regjeringen sine svar i Perspektivmeldingen går langs de samme linjene; Få flere ut i arbeid, jobb lenger, bruke mindre på trygd. Og smør det hele med et skatte- og utdanningssystem som stimulerer til dette.

Ingenting av dette er feil. Men det mangler helt en forståelse og grunnleggende grep for å gjøre noe med de lave fødselstallene.

Familielinja

Utfordringen trenger flere svar enn «arbeidslinja». Vi må begynne å snakke om «familielinja»! Komme bort fra at ytelser til familier har minustegn foran seg i regnskapene.

Hvorfor er det slik at å bruke store summer på familier er en «utgift», mens det å bruke mange penger på veier eller tunneler er en «investering»? Dersom vi ønsker at det skal fødes flere barn i Norge, så må vi gjennom politikken til å legge til rette for det. Økonomisk trygghet er en del av dette bildet!

Å investere i familiene og barna er det beste vi som samfunn kan gjøre! Selvsagt for å sikre en god oppvekst. Men også som et virkemiddel for å sikre balanse mellom de «som forsørger» og de «som forsørges». KrF vil fortsatt sørge for at vi som politikere gjør vår del av jobben. Så blir det opp til den enkelte å gjøre resten.

Gå til innlegget

Barnetrygd og sosialhjelp

Publisert 10 måneder siden

Kommunebudsjetter vedtas ikke gjennom interpellasjoner i et bystyre. Det kan fremstå som forutsigbart til det kjedsommelige, men er ganske vanlig praksis. Også i Stavanger.

Vårt Land omtalte denne forutsigbarheten 23. november: Gjennom en interpellasjon fremmer SV i Stavanger forslag til vedtak om å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp, og å bevilge cirka 10 millioner kroner til formålet. Forutsigbart nok stemmer ikke KrFs bystyregruppe for dette. Ikke fordi vi ikke er opptatt av å bekjempe barnefattigdom. Ikke fordi vi ikke er opptatt av at de som har minst, skal få mer. Ikke fordi vi ikke har tro på at økning av barnetrygden er et viktig virkemiddel. Men av følgende grunner:

– Budsjett vedtas ikke stykkevis og delt gjennom interpellasjoner.

– Som en del av flertallet i Stavanger skal KrF finne løsninger sammen med de andre vi styrer byen med.

– I kampen mot økende barnefattigdom må spørsmålet om barnetrygd og sosialhjelp sees i sammenheng med andre tiltak i vår kommune.

Hva som er vår løsning? Å gå systematisk til verks: Vi vil finne ut hva sosialhjelpsmottakere i Stavanger mottar totalt sett gjennom de ulike tiltakene vi har, og hva som er nivået på dette sammenlignet med byer som holder barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp. Det er ikke nødvendigvis slik at byer som holder barnetrygden utenfor er opptatt av å bekjempe fattigdom, mens de som gjør som Stavanger ikke er opptatt av denne utfordringen. I Stavanger har vi flere støtteordninger som andre byer ikke har.

Så skal vi oppdatere vår egen handlingsplan mot barnefattigdom om ikke så lenge. Da får vi sett på hele bredden av tiltak, vurdere hva som virker og ikke virker, og lære av andre. Og vi kan vurdere forholdet barnetrygd/sosialhjelp i lys av andre ting vi også gjør.

Alle i KrF er glad for økningen i barnetrygden, og vi vet at det er et viktig tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Men i dette arbeidet er det likevel ingen «quick fix». «Helhetlig, systematisk og langsiktig» kan oppfattes som forutsigbare politikerord. Men vi tror det er det eneste som virker.

Gå til innlegget

Barnetrygd og sosialhjelp

Publisert 10 måneder siden

Kommunebudsjetter vedtas ikke gjennom interpellasjoner i et bystyre. Det kan fremstå som forutsigbart til det kjedsommelige, men er ganske vanlig praksis. Også i Stavanger.

Vårt Land omtalte denne forutsigbarheten 23/11: Gjennom en interpellasjon fremmer SV i Stavanger forslag til vedtak om å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp, og å bevilge ca 10 millioner kroner til formålet. Forutsigbart nok stemmer ikke KrFs bystyregruppe for dette. Ikke fordi vi ikke er opptatt av å bekjempe barnefattigdom. Ikke fordi vi ikke er opptatt av at de som har minst, skal få mer. Ikke fordi vi ikke har tro på at økning av barnetrygden er et viktig virkemiddel. Men av følgende grunner:

- Budsjett vedtas ikke stykkevis og delt gjennom interpellasjoner.

- Som en del av flertallet i Stavanger skal KrF finne løsninger sammen med de andre vi styrer byen med.

- I kampen mot økende barnefattigdom må spørsmålet om barnetrygd og sosialhjelp sees i sammenheng med andre tiltak i vår kommune.

Hva som er vår løsning? Å gå systematisk til verks:

Vi vil finne ut hva sosialhjelpsmottakere i Stavanger mottar totalt sett gjennom de ulike tiltakene vi har, og hva som er nivået på dette sammenlignet med byer som holder barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp. Det er ikke nødvendigvis slik at byer som holder barnetrygden utenfor er opptatt av å bekjempe fattigdom, mens de som gjør som Stavanger ikke er opptatt av denne utfordringen. I Stavanger har vi flere støtteordninger som andre byer ikke har.

Så skal vi oppdatere vår egen handlingsplan mot barnefattigdom om ikke så lenge. Da får vi sett på hele bredden av tiltak, vurdere hva som virker og ikke virker, og lære av andre. Og vi kan vurdere forholdet barnetrygd/sosialhjelp i lys av andre ting vi også gjør.

 Alle i KrF er glad for økningen i barnetrygden, og vi vet at det er et viktig tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Men i dette arbeidet er det likevel ingen «qiuck fix». «Helhetlig, systematisk og langsiktig» kan oppfattes som forutsigbare politikerord. Men vi tror det er det eneste som virker.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere