Inge Takle Mæstad

Alder: 47
  RSS

Om Inge Takle

Bystyrerepresentant for KrF i Stavanger, og medlem av kommunalstyret for levekår. Daglig leder for Blå Mediamentor.

Følgere

Stå fast i sentrum!

Publisert rundt 2 måneder siden - 3227 visninger

Hold fast på blokkuavhengigheten! Slå ikke følge med Venstre inn i Erna Solbergs regjering!

Denne teksten er et opprop fra flere bidragsytere i KrF Rogaland, se nederst i teksten for fullstendig liste over bidragsytere.

Vi som står bak dette oppropet har alle en tilknytning til KrF i Rogaland. Vi ønsker å gi en stemme til en stor gruppe medlemmer og tillitsvalgte som reagerer med uro på forsøk på å gjøre KrF til et smalere kristent interesseparti med en klar høyreorientert borgerlig profil.

Sterkt, tydelig og moderne. 

Samfunnsutviklingen preges av økende press mot menneskeverdet på mange fronter, trussel mot klimaet på kloden, millioner på flukt, økte sosiale forskjeller og mer opplevelse av utenforskap. I slike tider trenger norsk politikk et sterkt, tydelig og moderne KrF som tar tidens utfordringer og folks liv og hverdag på alvor. Vi trenger et modig verdistyrt kristendemokratisk parti med bred appell hos alle som ser verdien av å ha fokus på kvaliteter og verdier som er større enn oss selv, vår egen lommebok og vårt bruttonasjonalprodukt. Vi trenger et KrF som med sin ideologiske og verdimessige forankring og gjennom konstruktiv realpolitikk kan utgjøre en forskjell og bidra til å finne gode og konstruktive politiske løsninger i samarbeid med parti både til høyre og venstre for seg.

Vi ønsker derfor at landsstyret bidrar til å forsterke og spisse partiets fokus på saksfelt hvor partiet alltid skal og må stå i fremste rekke og utfordre de andre partiene både til høyre og venstre. KrF skal kjempe for menneskeverd og mot sorteringssamfunn. Vi skal bekjempe fattigdom på hjemme- og bortebane. Vi skal stå opp for mennesker på flukt og i alle former for sårbare livssituasjoner. Vi skal slåss for klodens fremtid. Vi skal kjempe mot alle former for utenforskap. Vi skal prioritere tiltak som styrker familien, barns og unges oppvekst og en verdig alderdom. Vi skal jobbe for å sikre likeverdige livsvilkår over hele landet.

Sementere en blokktenkning. 

Vi advarer sterkt mot strategiske­ og kortsiktige løsninger som kan svekke KrFs posisjon som et blokkuavhengig kristen-
demokratisk parti i sentrum, og som vil medvirke til å sementere en blokktenkning som verken bidrar til bærekraftige politiske løsninger eller gjenspeiler velgernes ønsker ved valg. Så lenge nærmere 75 prosent av velgerne i 2017 fordelte sine stemmer langs aksen fra Høyre til Arbeider-
partiet, er det et paradoks at Erna Solberg har satset prestisjen sin på et regjeringsprosjekt som gir et populistisk fløyparti til høyre­ stort handlingsrom for å dra regjeringens­ politikk lengre bort fra sentrum enn noen gang før.

Vi registrerer at blant annet et flertall i KrFU som «medisin» mot synkende galluptall nå oppfordrer partiets landsstyre til å gjøre en høyresving og følge­ etter Venstre inn i Solberg-
regjeringen. Vi vil advare på det sterkeste mot et slikt historisk linjeskifte, som av flere grunner vil sette partiets politiske og ideologiske troverdighet i fare. Det vil bety et klart brudd på et løfte gitt velgerne i valgkampen. Det vil innebære at KrF legitimerer og tar et forpliktende og solidarisk medansvar for en dag-til-dag-politikk som uansett KrFs hånd på rattet vil ha et politisk tyngdepunkt lengre mot høyre fløy enn noen annen regjering i norsk historie. Det vil være en avdramatisering og bagatellisering av en bred kløft som skiller en verdiforankret og sosialt-
radikal KrF-politikk og populistisk og liberalistisk Frp-politikk.

Taktiske momenter. 

Vi erkjenner at partiet i en presset situasjon ikke finner løsninger som kan tilfredsstille alle, og at ethvert veivalg vil måtte ta hensyn til dilemma og medføre smerte og skuffelse for noen. Vi vil likevel, og mest av alt, advare­ mot å la utålmodig-heten og kortsiktige taktiske momenter gis større vekt enn ideologi og politiske realiteter. Vi slutter oss til veteranen Einar Steensnæs sine kloke råd om å løfte blikket, holde fast på partiets fristilte sentrumsposisjon og gi Knut Arild Hareide og resten av ledelsen handlingsrom til å sondere hva man eventuelt kan oppnå gjennom et tettere samarbeid mot venstre, fortrinnsvis Ap og Sp (Vårt Land, 21.09.18). Det vil være en langt mer fremtidsrettet strategi enn å forlate en blokkuavhengig rolle i sentrum for å bli juniorpartner i en sterkt høyredominert borgerlig regjering. Det siste vil bety at terningen er kastet; å returnere til en gammel sentrumsposisjon på et senere tidspunkt vil være 
nærmest umulig.

Det gjentas stadig at KrF alltid har fått størst politisk gjennomslag ved å samarbeide med høyresiden. Det er en sannhet med klare modifikasjoner. Partiet har nemlig aldri nasjonalt våget å teste ut hva et forpliktende samarbeid med partier til venstre for seg vil kunne bety. Det er i seg selv en god og saklig grunn til å stå fortsatt fast i sentrum og samtidig gi ledelsen fullmakt til å følge opp Einar Steensnæs’ kloke samarbeidsråd. Først da kan man fatte fremtidige samarbeidsbeslutninger basert på kunnskap, ikke bare synsing, om hva ulike samarbeidsalternativ vil bety av praktisk politiske konsekvenser.

Stavanger, 25. september


Skrevet av: 

Inge Takle Mæstad, Stavanger
Tone Therese Paulsen, Stavanger
Bjørg Tørresdal, Stavanger/Levanger
Anders Hilding Næss, Stavanger
Marit Hølland Paulsen, Stavanger
Einar O. Iversen, Stavanger
Leif Jon Paulsen, Stavanger
Arnhild Aano Høien, Stavanger
Brit Norheim Larsen, Stavanger
Leif Inge Skimmeland, Stavanger
Tom Landås, Haugesund
Jostein Otto Waage, Haugesund
Signe Nijkamp, Sandnes
Sverre Hetland, Sandnes
Gitle Byberg, Sola
Terje Rott, Sola
Per Inge Ruud, Sola
Ole Tom Guse, Forsand
Kristian Landro, Sauda
Rasmus Flesjå, Gjesdal
Eldbjørg Sivertsen, Suldal
Roar Obrestad, Suldal
Magne Audun Kloster, Hjelmeland
Svein Helgesen, Rennesøy

KrF Rogaland

Trykket i Vårt Land 27. september 2018.

Gå til innlegget

Blindebukk i Stortinget?

Publisert 9 måneder siden - 1023 visninger

Samarbeidspartnere for KrF må bestemmes ut fra partiets verdigrunnlag, hva som gjøres til prioriterte saksområder, - og holdningene andre partier har til disse. Derfor støtter vi KrF-ledelsens strategi, som lar dette være gatelysene på samarbeidsveien. Slik slipper man å gå blindebukk i Stortinget.

Nylig avtroppet fylkesleder i Hordaland, Pål Kårbø, har i flere medier, sist i Vårt Land 16. februar, allerede valgt Frp som partner. Han synes ferdig med prosessen, siden han vil konkludere nå med en ny regjeringspartner ytterst til høyre. Konklusjonen synes å henge sammen med at han mener strategiprosessen bør prioritere følgende saker: «verdiskapning, kompetanseheving og samferdsel».

Viktig nok. Men det er ikke slik vi kjenner partiets gener eller «hjertesaker». Det var ikke et slikt parti vi meldte oss inn i, og det er ikke dette som er partiets eksistensberettigelse. Vi må slåss hardest for verdisaker som tradisjonelt blir dårlig ivaretatt av andre; saksområder hvor mange med oss finner inspirasjon og entusiasme i et kristent menneskesyn, likeverdstanken og forvalteransvaret.  Hva setter da vi øverst på lista?

Ser vi rundt oss, trengs en tøff, grenseløs kamp mot fattigdom, kamp for trosfrihet og øvrige menneskerettigheter, kamp for de stemmeløse, de marginaliserte, kamp mot gradering av menneskeverdet ved livets start og avslutning, og kvalitet i omsorg og helsetjenester i sårbare livsfaser. I kampen om etiske grenser innen gen- og bioteknologien skal KrF være i front.

Så kler det KrFs verdier å være raus overfor mennesker på flukt, som rømmer fra forfølgelse og livsfare, og med spesielt blikk for barna. Vi må være gjenkjennbar som familie- og oppvekstpartiet og skolepartiet. Barn og unge som opplever mobbing, psykiske utfordringer, rus og overgrep, bør gjenkjenne inkluderingspartiet og forebyggingspartiet.

I verdens rikeste land øker forskjellene, og fellesskapstanken utfordres oftere enn før. Vi må tenke mer rettferdighet, mer miljø og bærekraft, ikke stimulere økt privat forbruk og egoisme.

Alle har behov for fellesskap, hjelp og omsorg gjennom livet. Noen trenger det mer enn andre. Vi vil ha en politikk for dem som trenger det mest.

 

 

Geirmund Lykke

Inge Takle Mæstad

Tore Christiansen

Odd Anders With

Gå til innlegget

Krisen vi gjemte – og glemte.

Publisert 10 måneder siden - 672 visninger

Flyktningkrisen er ikke over – selv om vi tilsynelatende har gjort oss ferdig med den!

For to år siden var det 60 millioner mennesker på flukt i verden. Alle snakket om den store flyktningkrisen. I dag er det 65 millioner mennesker på flukt, men ikke lenger noe snakk om krise. Hvordan ”løste” vi den, egentlig?

 

Den er selvsagt ikke løst. Den er bare ikke så tett på oss lenger. På grensen i Storskog er det ingen kø. Det er tomt i de alle de midlertidige mottakene som ble etablert. Og det er langt mellom bildene av overfylte, farlige båter på vei over Middelhavet.

 

Nesten ingen kommer til Norge lenger. Vi må 20 år tilbake i tid for å finne like få asylsøkere til Norge som det vi hadde i 2016.

 

Sylvi Listhaug slår seg på brystet, og klappes på skulderen av Høyre.

 

Norge kåres til verdens beste land å bo i. Men vi ønsker ikke å fremstå som et ”attraktivt” mål for de som flykter. Det er imidlertid vanskelig å skjule hvor godt vi har det. Så da må vi begrense tilgjengeligheten på andre måter:

Vi gjør det vanskelig å komme over grensen for de som ønsker seg inn.

De som kommer, men ikke skal være her, sikres plass i Europas mest effektiv retursystem.

Til de som får være her tilbyr vi midlertidighet. For mennesker som mest av alt trenger forutsigbarhet.

 

Men mennesker drives fortsatt på flukt. Flere i dag enn noen gang tidligere. Og flere enn da alle snakket om ”krise”. Desperate mennesker flykter fra krig og terror. Eller fra forfølgelse på grunn av etnisitet, seksuell orientering, politiske holdninger eller sin tro. De flykter for å finne beskyttelse. Enten i et annet land, eller et annet sted i eget land. Men ikke i Norge.

 

Halvparten av de 65 millioner menneskene som har flyktet fra krig og forfølgelse, er barn. Mange alene, uten sine nærmeste omsorgspersoner rundt seg, er de sårbare for overgrep, vold og menneskehandel. Kun halvparten av disse barna får gå på skole. De mister muligheten til utdanning – med de konsekvensene det har for deres fremtid. Land i krig står fare for å miste hele generasjoner med utdannede barn og unge – med de konsekvenser det har for gjenoppbygging av landet den dagen freden kommer.

 

Alle kan ikke komme til Norge. Det er det heller ingen som mener eller tror. INGEN mener heller at vi skal åpne grensene fullstendig. Å ha kontroll er en viktig del av det å være anstendig. Å ha kapasitet til å integrere er en forutsetning for at den nye starten skal bli reell.

 

I forrige uke behandlet formannskapet i Stavanger en forespørsel fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av flyktninger i vår by. Rådmannen skriver til oss politikere at vi har både kapasitet og kompetanse til å ta imot flere. Det er ikke bare i Stavanger situasjonen er slik. I fjor ble over 100 mottak lagt ned.

 

Når behovet er større enn noen gang, og Norge har både kapasitet og ressurser, må vi ta en større del av ansvaret.

 

Flyktningkrisen i verden er enorm. Og den blir ikke mindre om vi forsøker å gjemme den. Og glemme den.

Gå til innlegget

Stor eller liten ”h” i høyre?

Publisert rundt 1 år siden - 1541 visninger

Det er stor forskjell på samarbeid med Høyre, og samarbeid med høyre!

Analysene av årets valg er godt i gang. Kristin Clemet, leder for Civita, gir KrF et bidrag i sin blogg 13/9.

For KrF er selvsagt en tilbakegang på 1,4% et dårlig valgresultat. Det dramatiske ligger i at en med den tilbakegangen nærmer seg sperregrensen. Da kreves det både grundighet og ydmykhet i analysen. Clemet sitt bidrag skal derfor på ingen måte avfeies, men det må likevel være lov å komme med et par gule merknader i margen.

For det første:
Clemet understreker det politiske og historiske slektskapet mellom KrF og Høyre. Samtidig kjenner Clemet det politiske landskapet godt nok til at hun uten problemer kunne laget en like lang liste over saker der KrF står nærmest Senterpartiet. Eller Arbeiderpartiet. Eller til og med SV. Det er jo nettopp som en konsekvens av dette at KrF er tydelig på sin posisjon som et kristendemokratisk sentrumsparti.

For det andre:
I sin beskrivelse av samarbeidsrelasjoner på ikke-sosialistisk side blir Clemet historieløs. Denne perioden med så tette relasjoner til FrP er historisk nytt både for KrF og Høyre. Da kan en ikke late som om dette er normalsituasjonen på ikke-sosialistisk side.

For det tredje:
Clemet spør om det ”virkelig er slik at velgerne til KrF har ment at KrF har samarbeidet for mye til høyre, og at partiet i stedet bør gå til venstre?”. Det er en del av den analysen som KrF må gjøre. Men i det arbeidet er det ikke først og fremst tilbakegangen på 1,4% ved dette valget som er mest interessant, men de 8,4% partiet har mistet siden 2001. Ser en tilbake på de 20 siste årene er det ingenting som tyder på at KrFs velgere applauderer faste og forpliktende forhold med partier til høyre for sentrum. Tvert imot: Om grafen for KrFs valgoppslutning tegnes med ulike fargenyanser, så vil en se at jo blåere streken blir, jo lavere er oppslutningen.

Avslutningsvis advarer Clemet KrF mot å forlate Erna Solberg og Høyre. Det gjorde vi da heller ikke ved dette valget. Vi gikk derimot til valg på et samarbeid med Høyre, med Erna Solberg som statsminister. Det er altså ikke KrFs holdning som har endret seg, men Høyres valg av Frp som forutsetning for en plass rundt Kongens bord. Høyre har gitt FrP forkjørsrett, og med det tatt en kalkulert risiko.

 

Gå til innlegget

Når inkonsekvens blir ideologi

Publisert over 1 år siden - 945 visninger

Fremskrittspartiet sitt landsmøte har vedtatt at de vil kutte all offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn. Fra FrP i Stavanger markedsføres dette med slagord om at "religion er en privatsak" og at det er ”prinsipielt feil at en ateist skal være med og finansiere menigheten”.

Begrunnelsen kommer fra et parti som årlig mottar over 61 millioner kroner i statsstøtte (SSB, 2014). Finansiert over skatteseddelen av kristendemokrater, sosialdemokrater og sosialister.

Jeg er helt enig med FrP i at livssyn er en privatsak, samtidig som det er statens oppgave å ivareta religionsfrihet som en grunnleggende menneskerettighet. Men religionsfriheten har langt bedre levevilkår dersom staten er med å legge tilrette for utøvelsen av denne menneskerettigheten. Det skjer blant annet gjennom tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Parallellen til demokrati og partistøtte er åpenbar: Vi har et demokrati i Norge der de som ønsker det kan fritt etablere et politisk parti. Og der partitilhørighet er en privatsak. Hadde Frp fulgt sin egen argumentasjon konsekvent, burde de konkludert med at så lenge prinsippene og lovgivningen er på plass, så har staten ivaretatt sin forpliktelse.

Men her blir FrPs inkonsekvens så åpenbar. For mens de på den ene siden mener at tros- og livssynssamfunn skal finansieres av medlemmene, så har de ingenting imot at staten drar kredittkortet for FrP. Og de har tilsynelatende heller ingen motforestilling mot at både kristendemokrater og sosialister er med på spleiselaget.

Et levende demokrati og reell religionsfrihet innebærer noe mer enn å lovfeste prinsippene. Skal vi verne om og videreutvikle disse grunnleggende menneskerettighetene, så er forutsetningene langt bedre når staten også legger til rette for at prinsippene kan utøves og praktiseres!

For virkelig å synliggjøre det offentlige sløseriet har noen i FrP regnet ut at statlige og kommunale utgifter til religiøse trossamfunn summerer seg til omlag 1 000 kroner pr medlem. Fremskrittspartiet mottar over 4 000 kroner pr medlem... Jeg er en varm tilhenger av begge deler!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
12 minutter siden / 900 visninger
Arvid Merkesvik kommenterte på
KrFs skjebnesvangre veivalg - et svik mot de svake i samfunnet
31 minutter siden / 942 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
La rett gå for nåde
31 minutter siden / 226 visninger
Gerard Oord kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 1 time siden / 1852 visninger
Vidar Gander Skrindo kommenterte på
Skoleverket som forsvar for demokratiet
rundt 1 time siden / 452 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1568 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 1072 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1568 visninger
Les flere