Øyvind Hadland

Alder: 40
  RSS

Om Øyvind

Høgskolestipendiat i teologi, VID Vitenskapelige høgskole

Følgere

For kort for Jesus?

Publisert rundt 1 måned siden

Vi lurer på hvordan pinsebevegelsen ved dens leder Sigmund Kristoffersen og Øystein Gjerme stiller seg til påstanden om at Claudio Freidzon «har fått en dverg til å vokse ut».

Skrevet sammen med Anna Rebecca Solevåg, professor i Det nye testamente, VID Vitenskapelige høgskole


Fra 12.-21. juli ble sommerstevnet Himmel og Hav avholdt på Hove utenfor Arendal. Stevnet er arrangert av organisasjonen Evangeliet for alle som ledes av Pernille og Jørn Strand og trekker flere tusen på kveldsmøtet.


Plutselig vektreduksjon

En av de inviterte predikantene var Claudio Freidzon fra Argentina. I Agderposten 16. juli uttrykker Pernille Strand stor glede over besøket fra Sør-Amerika. Freidzon er nemlig kjent for helbredelser av mange slag skjer på møtene hans. Strand hevder at personer med kreft og aids har blitt helbredet. En gang skal en person opplevd momentant vektreduksjon fra 130 til 90 kg. En kan stille spørsmål ved sannferdigheten i disse historiene.

Det som virkelig får øynene til å sperre opp er når festivalarrangøren hevder at Freidzon «har fått en dverg til å vokse ut» (Agderposten, 16.7). Vi reagerer sterkt på denne uttalelsen. For det første er bruken av «dverg» stigmatiserende for personer av lav vekst. Det er en merkelapp som historisk er brukt til å fremmedgjøre og mytologisere kortvokste.

Det andre vi reagerer på er det angivelige miraklet om at en kortvokst person ble høyere. Hva slags menneskesyn er det egentlig Strand her legger til grunn for sin uttalelse. Er det å være kortvokst et avvik som må helbredes? Hvorfor er det nødvendig? Kan man ikke leve fullverdige liv selv om man er lav av vekst?


Filmes av fremmede

Det vanligste «avviket» fra et fullverdig liv en person av lav vekst opplever er stigmatisering og diskriminering av andre. Norsk Interesseforening for Kortvokste forteller på sine hjemmesider at det er et problem for kortvokste at de filmes av fremmede for så å dele på sosiale medier. Strand stigmatiserer og diskriminerer kortvokste når hun jubler over at de kan helbredes.

Jesus møtte den kortvokste Sakkeus på en helt annet måte. Jesus var ikke interessert i å helbrede Sakkeus. Han ville helbrede mobben fra deres stigmatiserende holdninger og fordommer. Så istedenfor at Sakkeus vokste de nødvendige centimeterne for å tilfredsstille mobbens krav for å få anseelse, valgte Jesus å besøke Sakkeus. Jesus inkluderte Sakkeus i fellesskapet og proklamerte frimodig, «i dag er frelse kommet til dette hus, for også han (Sakkeus) er en Abrahams sønn» (Luk 19,9). Vi mener det er Strand og Freidzon som trenger helbredelse fra sine holdninger, noe vi gjerne ber for om det er ønskelig.


Krympes i Jesu navn

Spørsmålet reiser seg også om hvilke andre «feil» og «avvik» som skal helbredes. Kan man være for høy? Verdens høyeste person, Sultan Koset, er 2,46 meter høy. Skal Koset også helst krympes i Jesu navn? Og hva med personer med Downs syndrom som har et ekstra kromosom, skal de helbredes ved at det ene kromosomet forsvinner? Slik kan man fortsette.

Vi mener det er trengs en holdningsendring blant enkelte kristne. I stedet for å fokusere på helbredelse bør vi feire det menneskelige mangfoldet som en del av Guds skaperverk. Hvordan skal mennesker med funksjonsnedsettelser eller annerledes utseende kunne føle seg hjemme i en menighet der fokuset stadig er på helbredelse. Kristne burde heller være en motstemme til det ustanselige kroppspresset og normalitetskravet som finnes i dagens samfunn.


Syn på kortvokste

Vi stiller oss også spørsmålet om hvordan andre deltakere på konferansen, både predikanter og besøkende, stiller seg til Freidzons og Strands syn på kortvokste? Hva slags teologi er det da en sier «ja» og «amen» til?

«Evangeliet for alle» skriver på sine nettsider at ekteparet Strand «har sin tilhørighet i Pinsebevegelsen, og står tilknyttet pinsemenigheten Filadelfia Arendal. Er dette en praksis menigheten bifaller? Vi lurer på hvordan pinsebevegelsen ved dens leder Sigmund Kristoffersen og Øystein Gjerme (som tar over fra januar 2020) og Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe stiller seg til denne saken. Dette er aktuelt da leder for Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, Øyvind Gaarder Andersen, så sent som 19. juni i Korsets Seier oppfordret pinsevenner til å be oftere for syke. Mener Pinsebevegelsen at kortvokste er syke og trenger helbredelse?


Fraråde samarbeid

Ofte er man raskt ute med å fordømme og ta avstand fra dem man er uenig med i moralspørsmål når det kommer til seksualitet. Gaarder Andersen har tidligere uttalt (Korset Seier, 11. april 2016) at pinsevenner ikke bør samarbeide om forkynnelse og gudstjenester med dem som forsvarer likekjønnet ekteskap. Skulle Pinsebevegelsen mene at Strand og Freidzons praksis og holdninger er umoralsk, følger spørsmålet logisk hvordan pinsebevegelsen vil forholde seg til disse. Vil man da fraråde samarbeid med Evangeliet for alle og de forkynnere som var deltakere på Himmel og Hav?

Vi hører gjerne hva pinsebevegelsen tenker om dette.

Gå til innlegget

Det konfesjonelle dødsbud

Publisert rundt 2 år siden

Debatten om prestens rolle ved dødsbud reiser ikke bare spørsmålet om religionens plass i samfunnet, men like mye Folkekirkens rolle i samfunnet.

Øyvind Hadland, stipendiat i misjonsteologi ved VID Vitenskapelige Høgskole

Kenneth Ellefsen, stipendiat i dogmatikk ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

 

Debatten om prestens rolle ved dødsbud reiser ikke bare spørsmålet om religionens plass i samfunnet, men like mye Folkekirkens rolle i samfunnet.

Presten er nemlig ikke bare en kristen prest og samtalepartner om religiøse spørsmål. Hun eller han er heller ikke bare representant for den kristne kirke i alminnelighet. En prest fra Folkekirken kommer også som representant for den evangelisk-lutherske kristendomsoppfatningen. Denne kristendomsforståelsen er det ikke alle kristne i Norge som deler. Det er ikke bare ateister som kan føle det kunstig når den lutherske presten møter opp i døren med dårlige nyheter. Dette har ikke med berøringsangst med religion å gjøre. Det er et uttrykk for at mange nordmenn ikke har den lutherske kristendommen som en naturlig del av deres hverdag.

Det norske samfunnet skal bygge på kristne og humanistiske verdier. Dette prinsippet er nedfelt i Grunnlovens §2 og ble endret i 2012. Grunnloven forankrer derimot ikke statens eller samfunnets verdier i den evangelisk-lutherske tro og bekjennelse. Medlemstallet i Den Norske kirke går nå ned med 1 % om året og vil ved utgangen av 2017 være på rundt 70% av befolkningen. Både den juridiske og sosiokulturelle endringen av Folkekirkens plass i samfunnet bør medføre en gjennomtenkning av dens rolle i og for det offentlige, også ved dødsbud. 

Som kristne, men som ikke er medlemmer av Folkekirken, ønsker vi ikke at en luthersk prest skal overlevere et dødsbudskap på vegne av det offentlige. Mange familier har i generasjoner tilhørt en annen kirke enn Den Norske Kirke og det oppleves som kunstig når sognepresten ringer på døren. For oss er det uproblematisk at Folkekirken vil betjene sine egne medlemmer med et slikt tilbud, men det offentlige må finne gagnlige ordninger for kristne som tilhører andre kirkesamfunn. 

Av enkelhets skyld mener vi det derfor bør være politiet som overleverer dødsbudskapet på vegne av det offentlige, og som i neste omgang heller kan være behjelpelig med å knytte kontakt med den prest, pastor eller forstander som i hverdagen forkynner oppstandelseshåpet i samsvar med ens egen kristendomsoppfatning.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere