Øyvind Døvik

Alder: 29
  RSS

Om Øyvind

Masterstudent i teologi ved VID Misjonshøgskolen.

Følgere

Bibelens Ufeilbarlighet

Publisert 3 måneder siden

På samme måte som Jesu menneskelighet og guddommelighet ikke kan skilles fra hverandre eller sammenblandes, så kan heller ikke menneskeordet skilles fra Gudsordet i Bibelen. Hele Bibelen er altså Guds Ord, og siden Gud er feilfri så følger det at hans ord er feilfritt.

Gjennom kirkens historie så har total ufeilbarlighet vært et standard ortodokst syn på Bibelen. Augustin av Hippo (354-430 e. Kr) beskriver denne posisjonen treffende: «Dersom vi er rådville på grunn av en tilsynelatende selvmotsigelse i Skriften, så er det ikke tillatt å si at forfatteren av boken har gjort en feil: men enten så er manuskriptet mangelfullt, eller så er oversettelsen feil, eller så har du misforstått» (Geisler og Roach, Defending Inerrancy. 18).

For ordens skyld så er det forøvrig Skriftens opprinnelige autografer vi sikter til når det kommer til Bibelens ufeilbarlighet. Autografer som vi gjennom manuskriptgrunnlaget vårt kan rekonstruere med nærmest 99 % likhet. Feilene som vi kan finne i våre greske og hebraiske kopier av Bibelen er f. eks små skrivefeil. Noe som imidlertid ikke har betydning for innholdet i vår kristne tro og lære.

Justin Martyr (d. 165) snakket på sin side om evangeliene som Guds stemme, at vi ikke «må gå ut fra at budskapet stammer fra mennesker som var inspirert, men snarere fra det Gudommelige Ordet som beveget disse menneskene.» Ireneus (d. 202) la til at Bibelen rager over all løgn og at vi er «forsikret om at Skriften virkelig er perfekt, siden den er talt av Gud og Den Hellige Ånd.» Riktignok så hadde enkelte, slik som Origenes (ca. 185-254) og Teodor av Mopsuestia (350-423), noe fravikende synspunkter, men inntil 1800-tallet så var det ingen av disse avvikende synene på Skriften som ble et majoritetssyn (Geisler og Roach. 17-18).

Enda mer viktig er det hva Skriften sier om seg selv. Jesus forholdt seg til Det gamle testamentet som sann historie, og siterte fra skriftsteder som mange moderne mennesker har problemer med i dag. Eksempelvis de historiske hendelsene under Noahs tid (Matt 24,37), Guds skaperordninger (Matt 19,4), og Jona (Luk 11,29-32). Gjennom å forholde seg til Bibelen som først og fremst menneskeord så forskyves tyngdepunktet og utgangspunktet for teologien i sekulær retning. Realiteten er imidlertid at «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd.» 2. Tim 3,16.

Hebr 1,1-2 forteller oss hvordan Gud på mange måter talte til de tidlige generasjonene gjennom profetene, mens Han nå har talt til oss gjennom Jesus. Jesus som deretter ga apostlene autoritet til å tale på Hans vegne og videreformidle sitt ord og budskap (Luk 10,16).

Det nye testamentet (NT) er, uten sammenligning, den best bevitnede skriftsamlingen fra antikken. Med omkring 5856 greske manuskripter, 18.130 tidlige oversettelser (koptiske, armenske, gotiske, etiopiske, latinske, syriske, georgiske, og slaviske), samt mer enn 86.000 siteringer fra de tidlige kirkefedrene, så er den helt unik. Dersom vi ikke anser NT som historisk troverdig så må vi desto mer kaste ut all annen kjent historie fra antikken. Da blir ikke de historiske nedtegnelsene om f. eks Romerriket og dens omverden noe annet enn ren fantasi. Og for Det gamle testamentet så er antallet manuskripter på omkring 42.300 (McDowell - Evidence that Demands a Verdict. 52).

Vitenskapelige disipliner er uten tvil av stor betydning for bibelforskning og en riktig forståelse av tekstene. Men som Anne-Margrete Saugstad sier det: «Den formen for teologi som setter Bibelen under lupen med sekulære metoder, kan aldri fullt ut forstå Guds virkelighet, hans vesen og frelseshistoriske inngripen i vår verden» (Bibelen for Hode og Hjerte. 212).

Eller som Arnfinn Clementsen skriver: «Guds Ord må forstås slik det forstår seg selv, uavhengig av filosofers meninger, sekulære strømninger og humanistisk og postmoderne tenkning» (Sten Sørensen, Bibelen – Bøkenes Bok. 80).

Og i et bekjennelsesskrift som alle prester og biskoper i Den norske kirke har avlagt et ordinasjonsløfte om å følge, så presiseres det at:

«Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som all lære og alle lærere skal prøves og dømmes etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamentet.» Derfor «må de alle som én underordnes denne» (Konkordieformelen, 1577).

Å forholde seg til Guds ord som ufeilbarlig er verken biblisisme eller fundamentalisme, men ganske enkelt et klassisk kristent syn på Bibelen. Å bøye seg for Bibelen er derfor etterfølgelse av Jesus i praksis. Jesus som både er Ordet (Joh 1,1.14) og som samtidig er den Treenige Gud som har innblåst alle Bibelens bøker med Den Hellige Ånds liv og Sannhet (2. Tim 3,16; 1. Tess 2,13; 2. Pet 1,21; Hebr 1,1-2).

Sannheten er at Bibelen har to sider. Siden ordene er innblåst av Gud, gitt autoritet av Jesus og formidlet av mennesker inn i en gitt kontekst, så er Bibelen både hundre prosent menneskelig og hundre prosent guddommelig. På samme måte som Jesu menneskelighet og guddommelighet ikke kan skilles fra hverandre eller sammenblandes, så kan heller ikke menneskeordet skilles fra Gudsordet i Bibelen. Hele Bibelen er altså Guds Ord, og siden Gud er feilfri så følger det at hans ord er feilfritt.

Gå til innlegget

Allmektig Gud?

Publisert 7 måneder siden

I filmen «Batman v Superman: Dawn of Justice» poengterer karakteren Lex Luthor det treffende: «Jeg forsto for lenge siden at hvis Gud er allmektig, kan han ikke bare være god. Og hvis han bare er god, kan han ikke være allmektig.»

C. S Lewis uttalte at «hvis Gud er god, så ville han ønsket å gjøre alle sine skapninger fullkomment lykkelige, og hvis Gud var allmektig ville han være i stand til å gjøre det han ville. Men skapningene er ikke lykkelige. Derfor mangler Gud enten godheten, eller makten, eller begge deler.»

Lewis tenker videre at det er Guds guddommelige natur, karakter og person som hindrer ham fra å gjøre enkelte ting. Gud kan ikke gi mennesket fri vilje for deretter å hindre menneskets frie vilje. Guds natur setter hinder for hva han kan gjøre så fort valget er tatt og makten er utøvd.

Gud kan selvsagt ikke tegne en trekantet sirkel, skape en stein som er tyngre enn han kan løfte, eller male en rund firkant (noe som er logiske selvmotsigelser), men tanken om allmektighet virker til å bety at Gud kan gjøre alt som ikke involverer åpenbare motsetninger.

William av Ockham (1285-1347) argumenterte for at Guds allmakt ikke betydde at Gud kan gjøre alt i nåtid. Gud var fri til å kunne handle på en hvilken som helst måte, men gjennom å handle så har Gud etablert en orden som reflekterer en rettferdig og kjærlig vilje som, så fort den er etablert, vil bestå inntil tidens ende. Gud er derfor ikke i stand til å gjøre noe nå som går imot hans etablerte orden av skaperverket.

Hvis Gud virkelig er i stand til å gjøre hva som helst, så må det samtidig bety at han er i stand til å være forpliktet på en retning som den gitte handlingen gir, og videre forbli forpliktet på dette valget.

Ellers ville han ikke vært uforanderlig (Jak 1,17), eller til å stole på. Gjennom å utøve sin allmakt velger altså Gud å redusere antall muligheter som er tilgjengelige.

Bibelen snakker til og med om at vi mennesker skal gi Gud makt (Sal 68,35; 96,7). Se for deg en huseier som leier ut huset sitt. Han gir leieboerne full frihet og makt til å forvalte det som befinner seg i huset. Huseier kan ikke deretter plutselig storme inn og ommøblere slik han vil uten samtykke fra leieboerne.

På samme måte skapte Gud jorda og menneskeheten. Han ga mennesket råderett og makt til å herske på jorden (1. Mos 1,28). Mennesket brukte imidlertid sin frie vilje på en slik måte at det brakte død, lidelse og kaos inn i «huset.» Dermed hadde Gud to muligheter. To valg som ikke gikk imot hans etablerte orden av skaperverket: Enten starte på nytt og jevne «huset» med jorden, eller frelse og gjenopprette det eksisterende.

Heldigvis for oss valgte han det siste.

Timothy Keller poengterer at selv om vi ikke kan komme på en god grunn til at Gud skulle tillate at noe skjedde, så er det ikke dermed sagt at det ikke finnes noen god grunn. Det er også en feiltagelse å tro at det ondes problem blir lettere å takle dersom du forkaster troen på en Gud. Kanskje er uforklarlig lidelse til og med et større logisk problem for den som ikke tror?

De fleste av oss er overbevist om at mennesker ikke bør oppleve lidelse, dø av sult, bli undertrykket e. l. Men dersom vi tenker at det ikke finnes en skaper av universet, så vet vi at den evolusjonære mekanismen i det naturlige utvalg bygger på død, ødeleggelse og de sterkes vold mot de svake.

Hvilket grunnlag har da ateisten for å si at den naturlige verden er forferdelig gal og urettferdig? Er den ikke egentlig slik vi burde forvente at den er? Den sterkestes rett fremfor den andre? Den som ikke tror på Gud har derfor ikke noe godt grunnlag for å bli opprørt over urettferdighet.

Dersom du er sikker på at denne naturlige verden er urettferdig og full av ondskap, så forutsetter du i virkeligheten at det finnes en Gud eller en målestokk som du kan bygge på for å gjøre en slik vurdering.

Finnes det ingen Gud så er vi ikke skapt av noen spesiell grunn. Vi er tilfeldigheter uten mål og mening. Dersom vi er et resultat av tilfeldige naturkrefter, er det vi kaller skjønnhet, bare en nevrologisk reaksjon på gitte data. Synes du at visse landskap er vakre, skyldes det at dine forfedre visste at de ville finne mat der. De overlevde på grunn av de samme nevrologiske trekk, og nå har vi dem også.

Det samme gjelder musikk. Selv om den føles betydningsfull, er det en illusjon. Kjærlighet må også ses slik. Er vi et resultat av blinde naturkrefter, må det vi kaller for kjærlighet, bare være en biokjemisk reaksjon, arvet fra forfedre som overlevde på grunn av denne reaksjonen.

Den gode nyheten er at du ikke er en tilfeldighet. Du er skapt og ønsket. Det er en mening med livet. Det finnes en god og allmektig Gud som har åpenbart seg i historien gjennom Jesu Kristi liv, død og oppstandelse.

For hvordan kan det ikke finnes en god Gud når det er så mye godt i verden?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere