Øyvind Brastein

Alder: 66
  RSS

Om Øyvind

Følgere

Konfirmanten som forbilde

Publisert rundt 3 år siden

Det er konfirmasjonstid. Konfirmantene sliter med et dårlig rykte: De er pengegriske, hykleriske og ansvarsløse. Er det sant?

Det har aldri vært lett å være 15 år og konfirmant. Når man er forholdsvis ny i livet og skal forsøke å finne sin plass i den såkallte voksnes verden utsettes man for et voldsomt forventningspress fra mange hold; fra hjem, skole, idrettslag, kirke, religions- og livssynssamfunn o.s.v. Et kostebinderi av representanter fra ulike etablerte holdninger kaster seg over de unge for å vinne nye rekrutter for de gamle sakene. Gjennom skogen av velmente råd ser man ofte ikke konfirmanten for bare trær.

Konfirmanter har mye å lære av voksne, men først og fremst må de lære av seg selv, og tro på seg selv. De unge trenger råd, veiledning, hjelp og støtte fra voksne mennesker, men det er ingen grunn til å overvurdere betydningen av de voksnes råd. Et råd som kommer fra et voksent menneske er ikke nødvendigvis et godt råd. Generelt må man dessverre slå fast at dagens voksengenerasjon ikke alltid utmerker seg som et godt forbilde for de unge. Det er rett og slett for mye selvopptatthet og ansvarsfraskrivelse i dagens voksenkultur. Atfor mange barn og unge går for lut og kalt vann.

Min mangeårige erfaring som konfirmantlærer har gjort meg veldig imponert over ungdommen. Det som har imponert meg mest er deres moralske standard med ung og ubesmittet varhet for det som er sant og ekte, og deres evne til å avsløre en ofte mangfoldig, fastgrodd og lurvete omgang med sannheten blant oss voksne. Dette fører til opprør blant de unge, som gir seg utslag på ubehagelige måter for oss voksne mennesker som har slått oss behagelig til ro med tingenes tilstand. Vi trenger imidlertid et slikt opprør! Det er nyttig og oppkvikkende medisin både for den enkelte voksne og for det etablerte samfunn som helhet.

Man skulle tro at det må være slik at de eldre er de unges forbilde. Det er i alle fall et tradisjonelt syn. Jeg lurer på om det ikke er på tide å snu på flisa. For lenge siden var det en som gjorde nettopp det. Det var en, som ikke akkurat er kjent for å tale opprørets og ungdommens sak, men som likevel skrev til en ung mann ved navn Timoteus: ”La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.” Han som skrev dette var apostelen Paulus for 2000 år siden.

Forakten for ungdommen, som Paulus tydeligvis kjente til, er dessverre et utbredt fenomen også i dag. Slik har det vært til alle tider, men den blir ikke bedre av den grunn. Forakten for ungdommen er egentlig en falitterklæring over den som uttrykker forakten. Ingen har sagt klarere fra om dette en Jens Bjørneboe:

”Våre høye idealer vil de bare flire av

Stjele, myrde, brenne, hore

Voldta, plyndre og bedra!

Kan De fatte og begripe

Hvor de har sin råskap fra?”

(Fra diktet Om ungdommens råskap, 1966)

Kan konfirmanter være voksne menneskers forbilder? Ja! Derom er jeg overhodet ikke i tvil, men hvordan? Nettopp i disse ting som Paulus nevner; i kjærlighet, troskap og renhet. Hvis vi vil se dette flotte syn; den forbilledlige konfirmant, må vi slutte å mase og kjase for å få konfirmanten til å danse etter gamle og rustne piper.

Slutt å mas! Stopp opp å se konfirmanten slik han og hun i virkeligheten er. Da vil vi få se noe vi alle bør strekke oss etter: Følsom og sårbar kjærlighet, sterk og ungdommelig troskap og et rent, åpent, fordomsfritt og ærlig sinn.

Er ikke dette en skjønnmaling av konfirmantene? Jo, men det trengs! Konfirmantbildet har lenge nok blitt tilgriset av negative fordommer. En negativ oppfatning av konfirmantene har etter hvert satt seg fast: Konfirmantene er pengegriske, ansvarsløse og frekke – kort sagt; fæle! Dette er ikke sant! Konfirmantene er ikke fæle – de er bare kule!

Hva med humanistisk eller kirkelig konfirmasjon? Dette er et spørsmål de voksne stort sett er opptatt av å diskutere. Det heter så fromt at konfirmanten må få bestemmme selv, uavhengig og på fritt grunnlag. Ingen bestemmer imidlertid helt uavhengig og fritt i forhold til omgivelsene man har rundt seg, heller ikke fjortissene. De er påvirket av foreldre, tradisjoner i familien og ikke minst venner. Ungdommen legger sjelden ideologiske eller livssynsmessige oppfatninger til grunn for sine valg. De unge i konfirmasjonalderen har vanligvis ikke helt kommet fram til en livssynmessig platform for seg selv. Denne usikkerheten må de få lov til å ha, uten at noen skal kalle dem hyklere for sine valg av den grunn. Ofte er det helt praktiske hensyn som gjør at den unge velger det ene eller det annet, som f. eks. hva vennekretsen gjør, eller hvilket av det ene eller andre konfirmasjonopplegget som passer best med fotballtreninga.

Hva man velger, humanistisk eller kirkelig konfirmasjon, er heller ikke det viktigste på konfirmasjonsdagen.  På denne store dagen feirer vi jo ikke et bestemt livssyn. Vi feirer han og hun vi har så mye å lære av og som godt kan være våre forbilder. Nemlig konfirmanten!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere