Øivind Bergh

Alder: 58
  RSS

Om Øivind

Aktiv sosialdemokrat og tillitsvalgt, antirasist, globalist og teknooptimist. Biolog, motstander av kvakk og konspiranoia.

Følgere

Velg dine kamper!

Publisert rundt 2 måneder siden

En gruppe overskrifter i norsk presse har skilt seg ut i det siste:«Hyttefolket lider!»«Hvor var distriktene da vi trengte dem som mest?»«Hytteforbudet er et overgrep!»«Truer med skattenekt til hyttekommunene»

 

Det begynte med oppfordringer fra en del ordførere i store hyttekommuner. Dels fryktet de smitte, dels fryktet de utfordringer for det lokale helsevesenet som langt oversteg kapasiteten, under en helt spesiell epidemi. 

Men ikke alle nordmenn følger oppfordringer. Flere trosset disse oppfordringene åpent, og skrøt til og med av det offentlig.

Folkehelseinstituttet anså ikke hytteforbud som spesielt viktig for å hindre spredning av smitte. Tiltakene ble begrunnet med noe annet: lokal kapasitet i helsevesenet i små kommuner i en helt ekstrem folkehelsesituasjon. 

Siden håndtering av risiko i Norge alltid er et politisk ansvar, måtte kommunenes behov være avgjørende. Problemet var at ganske mange ga åpent blaffen i hva lokale ordførere mente, og innbyggertallet i Hol og Hemsedal mangedoblet seg.

Vår myndige justisminister måtte slå i bordet, og det ble et nasjonalt forbud.  Regjeringen tok styring, og takk for det. Siden det ble nødvendig å gjøre dette nasjonalt, forsvant muligheten til gode, lokale tilpasninger. Det er dessverre mange muligheter til fornuftig nyansering vi går glipp av når oppfordringer fra lokale kommuner blir ignorert. Det er hverken ordførernes eller Regjeringens feil.

Fra en annen virkelighet: Mens denne intense striden herjet som verst i norsk presse, gjennomførte jeg et todagers videomøte på et EU-prosjekt jeg jobber for. En av mine kolleger satt i Madrid, der hun deler leilighet med sin gamle, syke mor. I løpet av møtet ble moren raskt dårligere, og de to måtte komme seg avgårde til sykehuset i full fart. Det viste seg å være problemer med nyrene. Men et sykehus i Madrid er ikke et trygt sted for en gammel, alvorlig syk dame nå, så de dro hjem. Min spanske kollega beskrev situasjonen: på det håpløst overbelastede sykehuset døde folk i hopetall i korridorene. Fra min trygge avstand kunne jeg tenke: Det er nettopp en slik situasjon vi kanskje har unngått i Norge. 

Samtidig undret jeg meg over pressedekningen. Norges Hytteforbund organiserer seks prosent av norske hytteeiere. Norsk Hyttelag er et aksjeselskap, har ikke medlemmer, men medlemsbladet deres når drøyt to prosent av hytteeierne. Likevel fikk talsmenn for disse organisasjonene stå fram i en rekke seriøse medier som betrodde talsmenn for hytteierne og «hyttefolket». Det er enda verre enn partiet med ti-tolv prosent av velgerne bak seg som er «partiet for folk flest».

Jeg gjorde også en annen erfaring. «Mitt» hytteområde har en egen Facebook-gruppe. Noen få prøvde seg med kritikk av hytteforbudet, men de ble nærmest sablet ned av de andre medlemmene. Jeg postet selv en oppfordring til å støtte Regjeringens tiltak, og fikk bred støtte. Det ble lite kverulering. Facebook-gruppen ble fylt opp av hilsener mellom fastboende og hytteeiere, man ønsket hverandre lykke til, og det ble raskt organisert ekstra tilsyn med hyttene. En fastboende jeg ikke kjente fra før tilbød seg å stikke innom og sjekke at alt var i orden med min hytte, «for hundene måtte jo på tur allikevel».  Slik fikk jeg vite noe jeg personlig var opptatt av: hytta, som fikk nytt tak i høst, sto trygt, og mengden snø på taket ga ikke grunn til bekymring. Så og si alle var bekymret for butikkene og hotellene i bygda, og mange lovet å legge igjen ekstra med penger i området når de forhåpentligvis får muligheten til sommeren, slik at vi kan få dratt samfunnet i gang igjen. 

Jeg tror erfaringen fra mitt hytteområde er ganske representativ. TV2s nasjonale meningsmåling forrige uke viste at åttiseks prosent av folket støttet «hytteforbudet». Også hytteeierne gjorde det samme!

Det er sjelden nordmenn er så til de grader enige. Åttiseks prosent er et helt usedvanlig høyt tall. Men trass det udiskutable resultatet har jeg nesten ikke sett selvkritikk fra pressens side. Og «profilerte samfunnsdebattanter» fortsetter å hamre løs på hytteforbudet. Hvem tror de at de representerer?

Det er muligens et uttrykk for mine vestnorske eller sosialdemokratiske fordommer, men for meg virker det som om kampen mot «hytteforbudet» vesentlig er et overklassefenomen, drevet fram av folk som har investert svært mye penger i hyttene sine. Forøvrig er dette de samme samfunnslagene som representert ved de rikeste nabolagene i Oslo ble episenteret for epidemien i Norge. Norge fikk en «kickstart» med medbragt smitte fra skiferie i Østerrike, noe resten av landet selvsagt oppfattet.

«Mitt» hytteområde er preget av mange eldre og mer nøkterne hytter. Det er kanskje rett og slett mer «sosialdemokratisk» – akkurat som kommunen det gjelder også er en Arbeiderparti-bastion. Solidaritet som samfunnsverdi står sterkere der enn i overklassen, også i Norge. Vi har sett en tilsvarende klassekonflikt mellom rike «hyttefolk» og lokalbefolkning i Frankrike og USA:

Det er på en ironisk måte trist at motstanderne av hytteforbudet får rett til slutt. Forbudet tar slutt litt ut i april. Epidemien er heldigvis ikke lenger helt ukontrollert i Norge, og når påsken er overstått vil bruken av hytter naturlig spres mer ut i tid. Ordførerne i Hemsedal og Hol trenger ikke lenger å frykte for flere titusen mennesker på after-ski i bygdene. Et mindre antall vil nok være innenfor hva disse små kommunene kan makte, selv om (hytte)folket fra Oslo Vest fortsatt ser ut til å være episenteret for smitten i Norge.

Noen anerkjente jurister har stikk motsatte oppfatninger av hytteforbudets lovlighet. Jon Wessel-Aas har forsvart det, Hans Fr. Marthinussen har angrepet det. Jeg er ikke jurist, og siden hobbyjurister er noe av det mest idiotiske jeg vet, skal jeg ikke late som om jeg har forutsetninger for å bedømme hvem av dem som har rett. Men jeg registrerer at noen lekfolk gjør det med største selvtillit.

Det er kanskje ikke helt irrelevant at en profilert motstander av hytteforbudet valgte, midt under den temmelig ekstreme tørkesommeren 2018, å utfordre brannvesenets og kommunenes lokale forbud mot grilling.  Jeg er gammel vernepliktig i Sivilforsvaret, har slukket skogbrann før, og vet svært godt hva slags kommentarer den slags akademikeratferd kan utløse blant «gutta på skauen», midt under en krevende innsats mot skogbrann. Jeg skal ikke sitere her, men nøye meg med å minne om at det gjerne blir et ganske «maskulint språk» i slike situasjoner og miljøer. Det er sannsynlig leger og sykepleiere i dagens «kampsone» har et mer dannet språk, men jeg tror jeg har oppfattet hva de aller fleste av dem mener om hytte-protestene. 

En klok mann skrev en gang: «velg dine kamper». Å slåss mot hytteforbudet midt i den «ukontrollerte» fasen av epidemien, var kanskje ikke den beste og verdigste kamp man kunne velge å kjempe.  Det fins bedre kamper man kan og bør ta. Velg heller dem. 

Gå til innlegget

Krystallnatten ble innledningen på det mørkeste kapittel i Europas historie. Også i Bergen skjedde Holocaust. Dette er skrevet i anledning dagens minnemarkering i Bergen.

I dag markerer vi minnet om Krystallnatten. Det ble innledningen på det mørkeste kapittel i vår verdensdels historie – kanskje noen gang. Vi vet alle hva som skjedde. Det er så forferdelig at mange av oss ikke orker å ta det inn over seg. I vår egen by skjedde også Holocaust. I dag ligger det små ”snublesteiner” mange steder i Bergen. De er der til minne om jødene som en gang bodde der. Vi vet hva som skjedde med dem.

Vi vet hvordan det begynte. Jødehat har endeløse tradisjoner. I konspirasjonsteoretikernes verden lever det dessverre i beste velgående. Det begynner med dehumanisering. Med omtale av ”de og oss”. Med nedsettende omtale av mennesker som av en eller annen grunn avviker fra flertallet. Med løgnhistorier og med intoleranse. Det begynner med ord.

Ytringsfrihet vil da kanskje noen si? Vi har ytringsfrihet, vi skal være stolte av den og vi skal forsvare den. Men da skal vi også vite at noen ytringer er direkte farlige. De ytringene, de som fratar andre mennesker deres menneskerettigheter og egenverdi, må vi alltid imøtegå.

 I sommer marsjerte erklærte nazister i Kristiansand for første gang siden 1945. Så skamløse er de at de kaller seg  ”Den nordiske motstandsbevegelsen”.

 De respekterer ikke en gang at i Norge  betyr ”motstandsmann” det stikk motsatte av dem selv. Motstandsmenn i Norge  – det var de som slåss mot nazismen med livet som innsats.

 ”Knus homolobbyen” var parolen deres. Ingen skal få oss til å tro at dette var en fredelig demonstrasjon. Dette handler ikke om politiske ytringer. Dette handler om nazister som truer med vold. Hele historien om disse nazistene handler om å true med vold, om å bruke vold, og om å spre redsel og frykt. Når de snakker om å ”knuse” er det meningen at noen skal bli redde.

 ”Den nordiske motstandsbevegelsen” har hittil begått to drap. I Gøteborg er tre medlemmer dømt til lange fengselsstraffer for bombeattentater. For få dager siden, i en en razzia mot leiligheten til en nazist, fant man sprengstoff nok til flere attentater.

I Gøteborg ville de marsjere rett forbi synagogen, på den dagen jødene feirer høytiden Yom Kippur.

Demonstrasjonen ble et nederlag for nazistene. Tusenvis av motdemonstranter ropte ut sin avsky for det nazistene sto for. Motstand nytter.

 Da de ekstreme islamistene i Profetens Ummah truet den jødiske menigheten i Oslo, skjedde det noe viktig. Tretten hundre unge muslimer demonstrerte mot ekstremistene. De dannet en ”Fredens ring” rundt synagogen.

 Det de sa var: Hvis noen skal angripe jødene må de forbi oss først. Dette er Norge, og her skal ikke noen angripe noen.

 Der de sto, noen menn med langt skjegg og noen uten, noen jenter med hijab og andre med flagrende hår viste de oss akkurat da hva Norge skal være:

 Her skal ingen ”knuses”. Her skal vi leve i fred med hverandre. Og om noen truer noen, så skal vi forsvare dem som trues.

 Slik vil vi ha det i Norge. Om noen truer noen, så skal vi alle sammen stille opp og vise motstand.

 Vi vanlige nordmenn.

Vi som strever med banklån, barnehager og våre evige tidsklemmer.

Stort sett streite nordmenn og –kvinner med vanlige meninger.

Og skeive. Alle sammen.

De som tror på Gud, Allah, Altet eller ingenting.

Alle vi som stemmer alt mulig fra FrP til Rødt.

 Vi vil ikke ha noen marsjerende nazister i vår by! Da skal vi stille oss i veien. Nekte dem. Aldri bruke vold, for vi skal ikke synke ned på deres nivå.

 

Men vi skal ikke flytte oss for dem.

Gå til innlegget

Det er ikke morsomt lenger.

Publisert nesten 3 år siden

Konspirasjonsteorier kan være både morsomme og underholdende. Når de fører til at unger dør er det ikke morsomt lenger. Da handler det om behovet for å konfrontere tullet.

Konpirasjonsteorier kan være morsomme. Når ”The Flat Earth Society” har medlemmer ”over hele kloden”. Når en kjent norsk ”uavhengig forsker” ser alvorlig inn i kameraet og sier at president Obama besøkte Mars alt i 1981. Når en kvinne tror hun blir kvitt gjelda ved å levere inn passet, skifte navn og bli borger av ”planeten Jorden”. Det er litt søtt.

Når barn dør er det ikke like morsomt. Nå er 29 unger i Europa døde av meslinger. Det er en sykdom vi burde ha vært helt kvitt, som skyldes et virus vi kunne og burde ha utryddet, slik vår verdensdel har klart å gjøre med kopper og polio. Det er konspirasjonsteoretikere uendelige dumhet som tok livet av disse ungene.  Burde vi stille dem til ansvar?

Det er ikke morsomt når en norsk bygd blir terrorisert av ”frimenn” som insisterer på sin rett til å kjøre rundt i uregistrerte biler, som ikke kan straffes fordi de er utilregnelige, og når en avskiltet, straffedømt ex-advokat mener det er et ”brudd på menneskerettighetene” når samfunnet vil beskytte seg mot dem. Men det er litt morsomt når de samme rabulistene plutselig anerkjenner samfunnet på ett punkt: NAV.

Det er ikke morsomt når norske ”vaksineskeptikere” nærmest har gjort det til sitt varemerke å beskylde alle som kritiserer dem for å være pedofile og alkoholiserte.

Når den ene lederen for en stor norsk Facebook-gruppe som kjemper mot vaksiner håner en meningsmotstander fordi ”skrukketrynet fikk seg et nyp” (dvs. var blitt voldtatt, og hadde vært åpen om det).

Når en annen gruppeleder mener at ”zionistiske” jøder sto bak Hitler og ble spart i Holocaust.

Når en tredje gruppeleder mener at Arbeiderpartiets ledelse sto bak Utøya-massakren.

Og når den fjerde gruppelederen, en kvinne på åtti, skriver begeistrede kommentarer til slike påstander på Facebook, blir kritisert for dette, og i neste øyeblikk får sin ektemann til å skrive rasende brev til meningmotstanderes arbeidsgivere om at ”min kone blir mobbet!”. Og når hun så står fram som mobbeoffer i ”Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft”, som selvsagt ikke følger Vær-Varsom-Plakaten og lar motparten forsvare seg.

 Det er ikke morsomt når en leder for et slikt antivaksinemiljø hevder at ”sølvvann” kan få avkappede lemmer til å vokse ut igjen, og at kreft lett kan kureres på minst ti forskjellige måter. Særlig ikke når han tjener sine penger på en omfattende netthandel med alternativmedisinske remedier, og ingen ting av det han selger har dokumenterte effekter. At Forbrukerombudet har fordømt virksomheten har absolutt ingen konsekvenser. Butikken går videre, og påstandene spres i et forrykende tempo.

Det er ikke morsomt når en norsk miljøorganisasjon mener at myndighetene i det skjulte sprayer såkalte chemtrails over oss, særlig i Grenlands-området. Det er enda mindre morsomt når en lokal leder for samme organisasjon mener at FNs klimapanel bare er svindel, og ikke har noe med miljøvern å gjøre. Nevnte jeg at disse var vaksinemotstandere også?

Det er alt annet enn morsomt når kandidater for et norsk miniparti vil gjeninnføre Grunnlovens originale paragraf 2, med innreiseforbudet for jøder og jesuitter, og noen blant kandidatene vil utvide forbudet til å gjelde ”muslimer, luciferianere og andre djevledyrkere”. Når et norsk nettmagasin stiller spørsmålet ”Er Stoltenberg jøde?”, og mener at dette er noe folk bør ha krav på å vite, og samme magasin med største selvfølgelighet slår fast at Støre er jesuitt, og agent for Vatikanet, som egentlig styrer verden. Hvis det da ikke er jødene som gjør det, selvsagt.

Det er ikke morsomt, men når man ser dette, skjønner man hva slags krefter det er som er skyld i at 29 unger er døde. Dette er tåpelig tankespinn som dessverre har fått en for lengst avsannet teori om en sammenheng mellom autisme og vaksiner til å leve videre. At all verdens vitenskap, for en stor del offentlig finansiert og uhildet, har testet teorien grundig og gjort den død og begravet, tar konspirasjonsteoretikerne som et sikkert tegn på at vitenskapen er kjøpt og betalt. Det er ikke morsomt når fornuften synes å ha avgått med døden.

Fornuften er heldigvis ikke like død hos oss alle. At mennesker oppfører seg dumt kan vi aldri garantere oss mot. Konspirasjonsteoretikerne vil alltid spinne videre. Men det går en grense ved døde unger. Vi får velge mellom å vise respekt for ungene eller for tankespinnet.

Jeg velger ungene, og foretrekker å kalle konspirasjonstullet for det det er. Og så synes jeg vi kan stille dem til ansvar. Konfrontere dem i det offentlige rom. Be dem om å fortelle hva som får dem til å ta slike valg. Påpeke hullene i tankerekken. Forklare hvorfor slike valg aldri kan bli en privatsak. Kritisere dem.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2967 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1705 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1593 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1166 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1064 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 643 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere