Dette sier Jesus i det vi kaller misjonsbefalingen. Men HVEM er "alle folkeslag"?

Jesus sa: "Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus." Matt. 15, 24.

I Bergprekenen sier han: "Salige er saktmodige, de skal arve jorden." Matt. 5, 5.

I Rom. 4, 12 står det at "Abraham eller hans ætt skulle være arving til verden..."

I Apg. 1, 3 står det: "I førti dager viste han seg for dem og talte det som hører Guds rike til."

Vers 6-7: 

"Herre, er det på den tid du skal gjenreise riket for Israel? Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt (det skal altså gjenreises) av sin egen makt." 

Apg. 2, 5: "Nå bodde det i Jersualem gudfryktige jøder fra ALLE FOLKESLAG under himmelen."

Fra vers 8: "Hvordan kan det gå til at vi hører vårt eget språk, det som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadonia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libyia mot Kyrene, og vi tilreisende fra Rom, 11 både jødere og tilhengere (proselytter, hedninger som hadde konvertert til jødesommen) av jødenes tro, kretere og arabere  -  vi hører dem tale om Guds store gjerninger på vårt språk!"

Her ser vi altså at det er brukt uttrykket "alle folkeslag" om alle de som er nevnt her. 

I Ef. 2, 12 sier jo Paulus i ca. år 62-63 at vi uomskårne (v. 11) "Kom i hu at dere på den tiden var UTEN Kristus...Deres håp var UTEN Gud i verden." Dette sier Paulus etter at han endelig hadde gitt opp alt håp om at jødene skulle omvende seg som helt folk (Apg. 28, 25-28) og Apostlgjerningene og dens tid avsluttes, ca år 60-61. 

Hører vi da med til "alle folkeslag"?

Var beskrivelsen av "alle folkeslag under himmelen" i Apg. 2 jødenes verdensbilde den gang? Eller kan det ha en annen betydning og at det skal stå skrevet slik?

Vil beskrivelsen i så fall få betydning for hvordan vi forstår misjonsbefalingen? 

Vil det eventuelt da også kunne få betydning for hva Jesus mente med Guds rike og "Komme ditt rike....Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.", som Jesus forkynte ganske tidlig (kap. 6 Matt.) i Bergprekenen?

Og hva er så i tilfelle "greker" som Paulus forkynner i denne tiden, "Jøde først, så greker"?

 Eller skal vi like godt bare overse alt dette?

(Et innlegg med spørsmål.)

Uten Kristi himmelfart vil ikke korset ha verdi, mener jeg.

På korset var Jesus vår stedfortreder. Der tok han vår skyld på seg, straffen og dommen vi skulle hatt. Dette er Guds rettferdighet. Slik utslettet han våre synder med sitt fullkomne offer og blod. 

Han tok også oss med seg på korset, slik at vi også døde der, ble begravet, og vårt syndelegeme ble tilintetgjort. Dette syndelegemet er ikke for Guds åsyn mer, Gud ser oss bare i Kristus sin gjerning for oss på korset.

På korset vant han over døden, og slik har han også vunnet over døden for oss, og ved hans oppstandelse har han også gitt oss som døde med ham på korset et nytt liv så vi skulle få leve med ham:

"Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde fra vår overtredelser. Av nåde (helt ufortjent) er dere frelst." Ef. 2, 4-5.

 Ved korset er vi litt levende med Kristus, det er bare slik Gud ser oss nå.

Ved Jesu himmelfart satte han også oss i himmelen:

"Han oppvakte oss med ham og satte oss (fortid, vi er allerede satt der!) med ham I HIMMELEN, i Kristus Jesus.

"så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans kraft er for oss som tror..." Ef. 1, 18-19.

Kristi himmelfart var også en helt avgjørende gjerning for oss, ufattelig og stort. Uten himmelfart, ingen himmel for oss.

Alt av nåde.

Det er vanlig å ønske god jul og god påske, har aldri hørt "god himmelfartsdag".....

Jeg synes likevel det er på sin plass, og ønsker alle en

"GOD HIMMELFARTSDAG!",

eller "GOD HIMMELFART!" for dem som kommer til troen på Kristus og ham korsfestet.

Dette gjelder ikke oss troende i dag.

Dette sa Jesus som en del av Bergprekenen.

Han taler til jødene, de som var under loven. De fikk i GT  løfter om et kommende jordisk Fredsrike (=1000-årsike), det har ennå ikke blitt opprettet, men vil bli det ved Jesu gjenkomst på Oljeberget.

Arve JORDEN:

Jesus innleder Bergprekenen i kap. 5  ved å si: "Salige er de saktmodige, de skal arve JORDEN." Dette er Fredsriket. Under den store trengsel skal sannelig jødene bli "saktmodige" (v.5) , de skal sannelig "sørge" (v. 4), de skal sannelig "hungre og tørste etter rettferdighet"(v. 6),

de skal da endelig ta imot Jesus som deres Messias når han kommer igjen:

og  "bli forfulgt for rettferdighets skyld" (v.10), de skal da sannelig være  "salige når de spotter og forfølger dere, og lyver all slag ondt mot dere for min skyld", og de skal sannelig være "salige og rene av hjertet, for de skal SE GUD (Gud har da satt sine føtter synlig på Oljeberget så de alle kan se ham) (v. 8), "FOR SLIK FORFULGTE DE PROFETENE FØR DERE." (v. 12).

Det kan ikke være tvil om at Bergprekene her er adressert til jødene under den store trengsel som skal komme over dem , da nesten hele verden skal angripe Israel. Og hele Bergpreken peker fram mot loven som skal gjelde under Fredsriket. 

Jesus sa: "jeg er ikke kommet for andre enn de falne får av ISRAELS HUS", og han sa: "Gå ikke til hedningene". Han lærte dem også at de ikke skulle be slik som hendingene, men lærte dem Fader Vår, KOMME DITT RIKE...

Paulus sier i Rom. 4, 13 at Abrahams barn skal arve VERDEN, det kommende jordiske Fredsriket.

Paulus sier i Rom. 15, 8:

"For jeg sier: Kristu er blitt en tjener for DE OMSKÅRNE for Guds sannferdighets skyld, for å STAFDFESTE LØFTENE ETTER FEDRENE." 

Ett av disse løftene er å "arve JORDEN...VERDEN...det jordiske FREDSRIKET".

Bergprekene er ikke en tale til oss troende i dag, men til jødene som skulle arve JORDEN. 

I hele jødenes historie får vi høre at bare "EN REST" blir frelst. De har fortsatt et dekke over sitt ansikt når de leser Moseloven, og ser ikke at loven og proftene vitnet om Guds retfferdighet ved tro på Jesus Kristus (Rom. 3, 21), og ikke ved tro på loven. Deres sinn er fortsatt forherdet, Loven ble gitt for at deres fall skulle bli stort og frelsen skulle ved deres fall komme til oss hedninger. Fortsatt er det bare "en rest" som blir frelst av jødene, "DEN TRANGE PORTEN" er for jødene som har loven, bare "en rest" av dem skal komme inn den "trange porten" og få del i Fredsriket, for fortsatt har de et dekke over sitt ansikt. men når hedningenes fylde er blitt fulltallig, skal HELE Israel (som da lever) bli frelst.

"Den trange porten" gjelder ikke oss troende i dag. 

Ser vi ikke hvem Jesus taler til, og om hva (profetiene og loven Fredsriket), kan vi komme i skade for å gjøre mer vondt enn godt for troende og ikke-troende i dag.